Ofte stilte spørsmål om Arkitektur- og byformingsstrategien

Hvordan er begrepet “arkitektur” brukt i Arkitektur- og byformingsstrategien? 

Begrepet arkitektur kan brukes på mange måter. I Arkitektur- og byformingsstrategien brukes arkitektur som betegnelse på omgivelsene sett som fysisk form, som definert i norsk arkitekturpolitikk «Arkitektur Nå!»  utarbeidet av Kultur- og kirkedepartementet i 2009: «Arkitektur omfatter i vid forstand alle våre menneskeskapte omgivelser. Det favner både bygninger og anlegg, uterom og landskap. Det handler om enkeltbygg og bygninger i samspill, om helheten i byer, tettsteder og landskap.»

 

Hvordan er begrepet “byform” brukt i Arkitektur- og byformingsstrategien?

Begrepet byform brukes som en samlebetegnelse for å karakterisere den fysiske formen og strukturen til byens bygde omgivelsene. Dette omfatter bygg og anlegg, gater, veier og byrom. Begreper ofte brukt for å beskrive områdets byform er gatestruktur- og gateutforming, bebyggelsesmønster, bygingstypologi, stilarter m.m. Flere fagmiljøer arbeider med forming av de fysiske byomgivelsene, bla. arkitekter, landskapsarkitekter, by- og arealplanleggere, infrastrukturplanleggere (Bybanen, vei og sykkelveier). 

 

Hvorfor er arkitektur og byform viktig for mennesker og bysamfunnet? 

De synligste delene av arkitekturen er form, estetikk, materialer og symbol. Dette knytter faget opp til hvordan et bygg eller byrom ser ut. Arkitektur handler imidlertid vel så mye om virkning. God arkitektur inspirerer og er identitetsskapende, gir omsorg og skaper begeistring. Våre fysiske rammer former oss som mennesker og samfunn. Dette er viktig å ha med seg når vi utvikler den tette byen, fordi våre bygde omgivelser blir en stadig større del av hverdagen vår, minnene våre og livene våre. Arkitekturens påvirkningskraft blir større og større. Å satse på arkitektur er derfor vesentlig for å gjøre Bergen attraktiv som en god by å bo og jobbe i.

 

Hvorfor har Bergen en Arkitektur- og byformingstrategi? 

Bergen har klare mål om å utvikle en klimavennlig og kompakt by. Arkitektur og byforming får en enda viktigere betydning for flere når man bo tettere. Derfor vil Bergen kommune fremme mulighetene for arkitektonisk kvalitet i hvert enkelt byggetiltak. Arkitektur- og byformingsstrategien gir konkrete retningslinjer på hvordan utforming og organisering av de bygde omgivelsene kan bidra til en vakker, særpreget, inkluderende og grønn by.

 

Når ble Arkitektur- og byformingsstrategien vedtatt? 

Arkitektur- og byformingsstrategien for Bergen ble vedtatt i bystyret 20.09.2019, samtidig som KPA 2018 og Kulturminnestrategien. Den rulleres i takt med KPA.

 

Hvem utarbeider Arkitektur- og byformingsstrategien?

Byarkitekten i Bergen har ansvar for å utarbeide og rullere Arkitektur- og byformingsstrategien. 

 

Er Arkitektur- og byformingsstrategien juridisk bindende? 

Ja - den er koblet til KPA med egen paragraf §8.1.1 i KPA Samt at den kobler seg til PBL og synliggjør på hvilket grunnlag Bergen kommune baserer sine vurderinger av «god arkitektonisk utforming» på PBL §29-1, og på hvilket grunnlag kommunen utøver sitt tillagte skjønn i  PBL §29-2. 

 

Hvordan er Arkitektur- og byformingsstrategien forankret i plan-og bygningsloven?

Arkitektur- og byformingsstrategien er et supplement til Plan- og bygningsloven (PBL) med forskrifter, samt til Kommuneplanens arealdel § 8 Byforming og arkitektur. Den tydeliggjør hva kommunen mener med god arkitektur i vurdering av plan og byggesaker, og letter og trygger dermed saksgangen rundt den skjønnsutøvelsen som kommunen er tillagt i Pbl § 29.1 og § 29.2.