Hvordan skape mer sosialt bærekraftige boliger og nabolag? Her får du noen gode råd fra Byarkitekten om hvordan du kan planlegge for gode fellesskapsløsninger og inkluderende nabolag.
Et nabolag med sosial bærekraft er preget av at beboerne føler tillit, trygghet og tilhørighet. Måten vi utformer nabolagene våre på kan bidra til å styrke eller svekke grunnlaget for at sosial bærekraft kan oppstå. Bergen kommune ønsker at alle bergensere skal ha tilgang til en bolig i et godt nabolag, som kan forebygge ensomhet og isolasjon. Fellesskapsløsninger i boliger og gode møteplasser i nabolag kan danne et godt grunnlag for sosial bærekraft, men hvordan gjør vi det?
Ett av fire mål i Arkitektur- og byformingsstrategien er at Bergen skal være en inkluderende by med bygg og byrom som gir alle mulighet til å være aktive deltagere i felleskapet. Dette målet kan vi nå hvis vi skaper gode og inkluderende møteplasser, bygger boliger med fellesarealer, bygger varierte boligtyper som blander folk i ulik alder og livssituasjon, samt lar offentlige bygg spille en aktiv rolle som møteplass i nabolaget.
La gode planleggere og arkitekter utforme møteplasser og fellesareal, slik at de ikke bare blir steder hvor man kan møtes og være sammen, men også steder hvor man ønsker å være, fordi stedene er vakre, sanselige, funksjonelle, inspirerende, inkluderende og trygge.
Sosialt bærekraftige nabolag bør utformes med helsefremmende løsninger, universell utforming og god tilgjengelighet, og ivareta likeverdig bruk for alle alders- og brukergrupper.
Involver folk i nabolaget og fremtidige beboere i planleggingen, slik at løsningene bygger på det folk ønsker seg og slik at innbyggerne kjenner eierskap og forventning til stedene vi skaper. Medvirkning og samskaping mellom fagfolk og innbyggere tar tid og bør skje på rett tid i planleggingsprosessen. Les mer om medvirkning i ulike faser her: Folketråkkveilederen hos Doga
Lag møteplasser i nabolaget som har noe for alle aldersgrupper. Boligområder bør organiseres slik at det dannes ulike arenaer for fellesskap og interaksjon, med mange naturlige møteplasser i hverdagen. Alle steder der folk beveger seg til daglig har et potensiale til å bli et møtested, et sted man stopper opp for å slå av en prat, møte en ny nabo, se og bli sett, for samtale og lytte. Over en million nordmenn bor alene og stadig flere føler seg ensomme. En god møteplass i nabolaget kan forebygge ensomhet og bygge tillit mellom folk.
For seniorer kan det også være fint å sitte på en benk som har en levegg eller busker/ trær i ryggen, for klimatisk beskyttelse og for trygghetsfølelsen det kan gi. Ungdommer ønsker gjerne steder å «gjemme seg litt vekk», sitte sammen i grupper eller to og to; kanskje med mulighet for å lade mobilen eller for å snakke uforstyrret. Elementer som skaper lek og bevegelse er gøy for barn; hoppesteiner i vannspeilet, noe å klatre på, mønster i bygulvet, lys/skygge-virkninger på kveldstid.
Ved å bearbeide kantsoner kan vi skape en god overgang mellom private og offentlige rom, for eksempel med sitteplasser på langs slik at man kan se på forbipasserende og slå av en prat.
Bygg sosiale inngangsparti. Et inngangsparti kan bli en sosial sone og møteplass hvis den vises omsorg i utformingen og for eksempel; ligger solvendt, har ekstra rom innenfor og/ eller utenfor, har sittemuligheter for folk i alle aldre, god og stemningsskapende belysning, takoverdekning/ ly for vær og vind, beplantning og noe grønt.
Noen steder har man kanskje en kafe i nærheten eller kanskje bare en kaffemaskin? Nabolagskafeen har kanskje mulighet for uteservering, og da kan man med fordel montere noen benker eller sitteplasser i tilknytning til uteserveringen som ikke er en del av kafeen, slik at man kan ta del i det sosiale selv om man ikke kan eller ønsker å kjøpe noe.
Offentlige bygg som skoler, barnehager og idrettshaller kan også spille en aktiv rolle som møteplass i nabolaget, dersom det legges til rette for dette. Gode og allsidige møteplasser i nabolaget kan bidra til sosial bærekraft fordi det gir oss arenaer for å bli kjent, samhandle, bygge tillit, hjelpe hverandre og dele fine opplevelser.
Skap nabolag som gir rom til folk i alle aldre og livssituasjoner og som inneholder varierte boligtyper, størrelser og boligkonsepter der fellesarealer og deling er en del av løsningen.
Boligløsninger der sambruk av arealer skaper nye arenaer for samhandling, fellesskap og tilhørighet kan bidra til å skape sosial bærekraft. Sosiale boformer som boliger med fellesarealer, kollektiv og bofelleskap har lenge vært populære boformer i land som for eksempel Danmark og Sveits, og nå bygges også denne typen prosjekter i økende grad i Norge. I lys av eldrebølgen, økende ensomhet i samfunnet, behov for fortetting av byene og et for mange økonomisk presset boligmarked, ser stadig flere til denne boformen som en mulighet.
Studenter har lenge bodd i kollektiv, både av økonomiske og sosiale årsaker. Men nå sier både barnefamilier, unge voksne, aleneboende og pensjonister at de kunne valgt denne boformen på grunn av alle godene som følger med det å bo mer sosialt. Ved å redusere noe på sitt private boareal, får man tilgang på både større arealer og flere funksjoner når man deler dette med naboene sine.
Fellesrom og felles uteoppholdsarealer bør plasseres i nærheten av hverandre, fortrinnsvis i byggets første etasje og gjerne i tilknytning til inngangspartier. Lett og trygg tilgang til grøntområder gir kvalitet til folk i alle aldre.
I «koronatiden» følte mange aleneboende seg ekstra ensomme på grunn av kravene til sosial distansering. De som bor i sosiale boformer opplevde ikke denne tiden som like belastende, da de hadde tilgang til større ute- og innerom der de kunne dyrke sosial omgang med naboer, med god avstand. Deling kan skje på ulike nivå; innad i et bofelleskap, innad i et borettslag eller en oppgang, med kvartalet/ bydelen eller med hele byen.
Se rapport fra forskningsrapport om kommunen som pådriver for alternative boligløsninger "Bopilot" her
Studier av bofellesskapet Vindmøllebakken viser at fellesarealer og samhandling i naboskapet gir positive gevinster i form av fellesskap og sosiale bånd mellom beboerne. Bofellesskapet er en boform som kan utløse andre synergier enn det tradisjonelle nabolag kan, ved å bringe beboere sammen i en sosiomateriell struktur som kan fremme et mer bærekraftig hverdagsliv. (Bofellesskap i et bærekraftperspektiv, en kvalitativ casestudie av Vindmøllebakken Masteroppgave av Fride Spjelkavik Larsen UIO 2022)
