I brevet sto: «Please give enclosed $10 to the poorest person or family you know, and you will oblige the giver».
Fattigforstander Theodor Valentin de Lange gjorde slik vurdering: «Som skikket til at blive tildelt omskrevne beløb anbefales arbeider Erik Larsen Leivestad, der har en sygelig kone og 8 børn, alle under 15 aar. Foruden at være fattig er han ogsaa en ordentlig mand». På nyttårsaften 1900 ble kr. 36,50 utbetalt til Erik Leivestads hustru, Anna Leivestad.
Året etter gjentok det samme seg; fattigstyret mottok nok en gang et anonymt brev, vedlagt en 10-dollarseddel, som skulle gis til den fattigste personen eller familien i Bergen. Konvolutten hadde samme firmastempel som sist. Denne gangen var det enken Sigrid Eriksen med sju barn under 15 år som ble tildelt beløpet.
Vanlige arbeiderlønninger i år 1900 lå på mellom 400 og 800 kroner pr år, og kr 36,50 var således ikke et ubetydelig beløp (omtrent som en månedslønn for en lavtlønnet arbeider). At de uventede pengegavene kom som kjærkomne tilskudd for de to familiene kan det neppe være tvil om!
Joh. Eyde, Borgermester av 3. avdeling (tilsvarende rådmann), sendte i januar 1902 et brev til firmaet i Lake Park – i håp om å på den måten nå frem med en takk til den anonyme giveren. Men etter hva vi kan se ut fra fattigvesenets postjournaler ble det ikke mottatt flere brev fra Lake Park etter dette.
På bildene sees konvolutten og brevet fra Lake Park i 1900 (med påskrifter av fattigstyret og fattigforstanderen), samt takkebrevet fra Borgermester Eyde av 18 januar 1902.