«Om Eidsvåg fabrikker vil delta i avlønningen av en politibetjent?»

I september 1935 sendte fabrikkeier Christian Petersen et brev til Åsane herredsstyre der han påpekte at en del løse eksistenser og mindre velsette individer hadde funnet veien til Eidsvåg.

«Om Eidsvåg fabrikker vil delta i avlønningen av en politibetjent?» bilde
Første side av Chr. Petersens brev til Åsane herredstyre 20. september 1935. Arkivet etter Åsane formannskap.
 

Blant disse individene regnet eieren av Eidsvåg fabrikker også "de «Splintefølger» som kommer rækende med motorbaater og lager spetakler og ellers plager folk på omstreifernes vanlige vis". Disse løse fuglene skapte i følge Petersen uro og utrygghet, og det hadde også vært klaget over tyverier.

På denne tiden fantes det ikke noe politi i Eidsvåg, og Petersen påpekte at det dermed var vanskelig å oppnå rask og effektiv inngripen fra myndighetens side. Det var lang vei fra lensmannen i Salhus til Eidsvåg, og dessuten var telefonforbindelsene lite tilfredsstillende. Petersen henstilte derfor til herredsstyret om å avhjelpe disse vanskelighetene ved å ansette en politibetjent med fast bopel i Eidsvåg.

Åsane formannskap oversendte Petersens brev til lensmannen i Hamre for uttalelse, og tilbakemeldingen fra lensmannen var klar: Det i andragende fremførte er helt riktig, og et stedligt politi i Eidsvåg er absolut påkrevet. Jeg må på det beste anbefale at andragendet blir innvilget.

Formannskapets neste skritt var å videresende brevet til Politimesteren i Hordaland, blant annet for å undersøke om man kunne regne med statsstøtte for avlønning av en politibetjent i Eidsvåg.

I stedet for å kommentere spørsmålet om statsstøtte, benyttet Politimesteren i Hordaland heller anledningen til å informere Åsane formannskap om hvordan situasjonen var på Dale i Vaksdal. Der hadde man nemlig ansatt en politibetjent som ble lønnet ved at Bruvik herred og Dale fabrikker betalte en halvdel hver. Det ville etter hans syn være ønskelig om man i Eidsvåg kunne oppnå en lignende ordning.

«Om Eidsvåg fabrikker vil delta i avlønningen av en politibetjent?» bilde
Eidsvåg fabrikker, 1900-1910, Atelier K. Knudsen, billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.
 

Etter å ha mottatt politimesterens tilbakemelding sendte formannskapet v/ordføreren brev til Eidsvåg fabrikker med forespørsel om de var villig til å dele på lønnsutgiftene. Brevet bærer kanskje preg av at formannskapet ikke var helt komfortabel med å begi seg ut på tiggerferd: For at få saken mest mulig belyst … skal man herved tillate os at forrespørge Dem om De under hensyntagen til den store trygghet og gavn det ville være for stedet om her blev ansatt en politibetjent ville delta i avlønningen til samme.

Det er mulig formannskapet på forhånd hadde en anelse om hvilket svar de ville få fra Eidsvåg fabrikker, og svarbrevet var også klart nok. Det var ikke Petersen selv, men disponent/kontorsjef Stephen Meidell som svarte på vegne av fabrikken den 8. november 1935, og han var tydelig indignert over formannskapets utilbørlige forslag. Høflig men bestemt avviste han forslaget ved blant annet å skrive at et privat bidrag til dennes avlønning har været helt utenfor vore tanker, og videre at det hverken skulle være nødvendig for kommunen å stille krav derom, eller for oss at yte sådant lønnsbidrag … dette er dog en kommunal sak, hvis omkostninger kommunen selv får bære.

I brevet fremhevet Meidell videre at Eidsvåg fabrikker er kommunens største skatteyter, og at de dermed allerede bærer en stor del av kommunens utgifter. Han hadde heller ingen forståelse for sammenligningen med Dale, og viste til at fabrikken på Dale er helt dominerende i sitt lokalsamfunn, mens fabrikken i Eidsvåg kun er en mindre del av et større hele. Meidell konkluderte til slutt med at alle har krav paa at det offentlige tar sig av opretholdelse av ro og orden.

Den 16. november 1935 vedtok Åsane herredsstyre enstemmig at Denne saki fyrebils må stå ut inntil der vert meir klårleik i spursmålet um at staten yvertek alt politistell. Statens fulle overtakelse av politiet ble en realitet etter at politiloven av 13. mars 1936 trådte i kraft, og i 1940 fikk omsider Eidsvåg sin egen politivakt. Men da var det altså staten, og ikke Åsane herred eller Eidsvåg fabrikker, som betalte lønnen.
 

«Om Eidsvåg fabrikker vil delta i avlønningen av en politibetjent?» bilde
Vedtaket i Åsane herredsstyre 16. november 1935. Forhandlingsprotokoll fra arkivet etter Åsane formannskap.
 

Les hele korrespondansen nederst i saken.

Kilder

  • Arkivet etter Åsane formannskap
  • Åsane – i fortid og nåtid – bind V, Kenneth Bratland
  • Bergen byleksikon

Vedlegg