Vi har funnet frem tre dokumenter som forteller om møllen.
Møllen ble reist på 1820-tallet av kjøpmann Fredrik Frøyseth på eiendommen rode 11, nr. 216i. Fra 1790-tallet til 1825 lå her et klokkestøperi, eid av klokkestøper Mathias Sjøberg. Frøyseth tok over "Klokkehuset" fra 1828, og skal ha reist både et våningshus og en vindmølle på eiendommen. Byggeår for møllen er noe uklart, da det er oppgitt både til 1825, 1827 og 1837 i ulike artikler.
I arkivet etter oppmålingsvesenet finnes en kartforretning fra 1836, der “veir-møllen” er tegnet inn på eiendommen. Dermed vet vi i alle fall at møllen sto der da. På Høeghs generalkart over Bergen fra 1849 ser vi også møllebygningen som en liten rund bygning, ikke langt fra bygrensen på Sydneshaugen. Den rektangulære bygningen omgitt av et hageanlegg til høyre for møllen er det som i dag er Langes gate 3, som ble bygget i 1839-42. I dag er det universitetets nest eldste bygning. Museet sto først ferdig noen tiår senere, i 1865 - omtrent på den tiden møllen ble revet.
I 1930 skrev Adolph Berg en artikkel om møllen i Bergens Tidende. Artikkelen oppgir få kilder, så det er vanskelig å verifisere alle opplysningene han kommer med. I følge Berg skal møllen ha vært åttekantet inni og 16-kantet utvendig. Kartforretningen viser imidlertid en åttekantet bygning. Møllen skal ha hatt fem etasjer. «1ste etasje var pakkhus, 2nen etasje inneholdt 4 møller, i 3dje etasje var stjernehjulet, som drev møllen, og i 4de etasje var hjulstokken, 5te etasje var under hetten eller taket som driedes rundt samt kamhjulet der dreves av vingene. Disse var iver 30 skridt lange.» I andre etasje var en bro rundt bygningen.
Beskrivelsen av møllen stemmer noenlunde overens med et maleri av Julius Holck fra 1908. Maleriet har hengt på rådhuset, og inngår i dag i Rådhusets maleri- og fotosamling, som oppbevares på byarkivet. I 1908 var møllen for lengst revet, men en påskrift på baksiden av bildet forteller at det er malt etter en blyantskisse fra 1860. På det tidspunktet sto møllen fortsatt. Driften av møllen skal ha blitt lagt ned på slutten av 1840-tallet, og i følge Adolph Berg ble den revet på begynnelsen av 1860-tallet. Da vindmøllen var i drift hadde den en kapasitet på 1000 tønner korn i året. Den skal også ha drevet et sagbruk.
Med til historien om Frøyseths vindmølle på Sydneshaugen hører også historien om Carl Rappo. Rappo var en østerriksk født sirkusartist som reiste rundt i Europa og underholdt. Den 14. mai 1843 ble det annonsert i Bergens Stiftstidende at Rappo skulle gi forestillingen “Den store Luftfart” på møllen. Dette var en av hans spesialforestillinger, der han rett og slett sto på møllevingene mens de gikk rundt! “Han vil i horizontal Stilling med Lynets Hurtighet, staaende paa den ene Vinge-Spidse, svinges rundt indtil 60 Gange”, står det i annonsen. På flere gamle plakater finnes Rappo avbildet nettopp stående på hender eller føtter på møllevinger!
Adolph Berg kan for øvrig fortelle at det også var vindmøller i Bergen på 1500-tallet. Eske Bille skal ha reist en vindmølle på Bergenhus, mens Strange Jørgensen fikk tillatelse til å reise en på Nordnes i 1592. Den skal ha stått der Fredriksberg festning senere ble bygget. Møllen på Bergenhus ble senere tatt ned og flyttet til Danmark der den ble forært til kongen.
Litteratur
- Aldoph Berg: Sydneshaugen. Dens klokkestøperi og vindmøllene. Bergens Tidende, 8.3.1930.
- Mølledrift. Artikkel i Bergen byleksikon
- Langes gt. 1 og 3. Forvaltningsplan UiB 2018, pdf på internett, lest 4.4.2018.
- Artikkel om Carl Rappo på Wikipedia, lest 4.4.2019
Arkiv
- Arkivet etter Oppmålingsvesenet, BBA-0983.
- Arkivet Kartsamling fra flere etater, BBA-0246.
- Arkivet Maleri- og fotosamling fra Bergen rådhus, BBA-0291.