På Hesjaholten ble det oppført tre høyhus med 12 etasjer som stod ferdig i 1966. Byggherre var Vestbo og eier er Hesjaholten borettslag. Bygningene er tegnet av arkitekt Aage Blich, og har en karakteristisk knekk i midt på grunnrisset. Opprinnelig ble det brukt korrugerte stålplater i fasaden i kombinasjon med hvitpusset betongsokkel, og baldakin over inngangspartiet tekket med kobberplater. Platene er med tiden byttet ut.
Høyhusene er gruppert slik at det dannes et felles grøntområde mellom blokkene, og utgjør en lamellstruktur i og med den parallelle oppstillingen. Grupperingen og plasseringen av bygningene i et naturområde med vann og skog rundt var meget typisk for etterkrigstidens idealer. Området rundt blokkene ble opparbeidet etter en hageplan laget av Ole Andreas Heimvik. Det meste av fellesanlegget rundt blokkene er bevart i sin opprinnelige utforming.
Den mest verneverdige rekkehusbebyggelsen i området består i hovedsak av tre prosjekter som viser interessante arkitektoniske variasjoner over rekkehuset – den gang en relativt ny bygningstype:
- Allestad borettslag som er en gruppe ett-plansrekkehus bygget i 1970/71,
- Sjømennenes borettslag som er rekkehusbebyggelse ved Hesjaholten bestående av vertikaldelte rekkehus i to etasjer, oppført i 1969/70 (se bildet øverst)
- Atriums- og rekkehusbebyggelsen i området rundt Myrholtet som ble bygget ut mellom 1966-1971.
I arbeidet med disposisjonsplanen for Fyllingsdalen medførte valget av bygningstyper en del drøftinger. Hva var den mest hensiktsmessige bygningstype ut hensyn til tomtekostnader, terrengutnyttelse, funksjonalitet, bosetningstetthet?
I felt II og III ble det lagt opp til en ganske stor andel rekkehusbebyggelse, slik at en her fikk en omfattende utbygging av slike hus på kort tid. Plasseringen av husrekkene i samtlige av prosjektene i felt II og III utnyttet terrenget for å skape variasjon ut fra bygningsenheter som i bunn og grunn var identiske moduler.
Et gjennomgående trekk ved all rekkehusbebyggelse som kom til i Fyllingsdalen mellom 1966 og til ca. 1980 er at rekkenes lengde og beliggenhet i forhold til hverandre, modulenes sammenkjedingsprinsipp, og vertikale og horisontale forskyvninger i rekkene ble et vesentlig arkitektonisk og estetisk virkemiddel. Videre ble rekkehusbebyggelsen anlagt slik at en forsøkte å forene gode fellesarealer med private hageflekker og uterom.
Rekkehusene i Allestad borettslag og Sjømennenes borettslag ble tegnet av arkitekt Kåre Frølich i samarbeid med Torborg Zimmer Frølich som stod for den landskapsarkitektoniske utformingen av anleggene. Frølich var inspirert av Ole Landmark og Frederik Konow Lund, og Bergensskolens karakteristiske kombinasjon av tre og mur vises igjen i husene i Sjømennenes borettslag i en forenklet og mer masseprodusert utgave. Frølich ordnet rekkehusene i sideforskjøvne rekker med en delvis eksponert gavlvegg i hvitpusset mur. Enderekkehusene er avsluttet med en murvegg med en utenpå-stående pipe. Sjømennenes borettslag fremviser en stor grad av variasjon i antall hus i rekken og i rekkens ordensprinsipp; det er rekker bestående av to, tre, fire og seks hus, og husene er ordnet diagonalt, vinklet eller rettvinklet i forhold til hverandre. Terrengtilpasning var både et estetiske virkemiddel og en måte å økonomisere tomtearbeidet på ved å begrense utsprengning. I tilknytning til Sjømennenes borettslag i Allestadveien tegnet arkitekt Frølich også et forretningsbygg, som i likhet med butikken i Vardenområdet skulle betjene lokalsamfunnet. Bygningen er oppført i 1968 og viderefører de modernistiske trekkene fra rekkehusbebyggelsen. Butikkbygningen er bevart, men er ikke lenger i bruk som dagligvareforretning.
Tilstøtende til Sjømennenes borettslag finner man Allestad borettslag som består av om lag 26 kjedede ettplanshus, oppført rundt 1970 som det første av denne typen rekkehus i Fyllingsdalen. På 1960-tallet var «alt på ett plan» en ny type planløsning som også ga opphav til en ny smal og rektangulær husform med flatt tak. På 1960-tallet ble spissvinklede saltakshus mer eller mindre erstattet av ettplanshuset med flatt tak som den foretrukne hustype. Også i Allestad borettslag kan man finne innslag av en ferdighusutgave av Bergensskolens arkitektur, med kombinasjon av stående og liggende trepanel med inngangsparti og gavlvegger i hvitpusset mur. Til forskjell fra Bergensskolens håndverksbyggede villaer med natursteinsmurer, ble imidlertid rekkehusene oppført i lett bindingsverk med et større innslag prefabrikkerte murblokker som Siporex eller Leca.
Velutformede og masseproduserte rekkehus i felt fremmet derimot fellesskap og solidaritet, samtidig som slike prosjekter ga større muligheter for å utforme gode felles utearealer.
Rekkehusene rundt Holtet og Myrholtet er for det meste toplanshus med flate tak, trepanel og gavlvegg i hvit mur/plate. Arkitektfirmaet Myklebust & Simonnæs tegnet husene i 1966. Rekkehusene i Sælen borettslag som opprinnelig var identiske med Myrholtet, ble kraftig ombygget på 1980-tallet, mens husene i Holtet borettslag (med adresse Myrholtet) er lite forandret fra byggeåret. Et karakteristisk trekk ved planløsningen i Askeladdveien 6-20 og i Myrholtet er at de førstnevnte er utformet som vinkelhus og at de sistnevnte har hageinngangen trukket inn i bygningskroppen. Slik brukte man arkitektoniske grep fra atriumhusene for å skape helt avskjermede private uterom på bakkeplan.
De økonomiske og samfunnsmessige fordeler som ble knyttet til rekkehusene på 1960-tallet, forhindret likevel ikke at små deler av felt II og III ble planlagt for småhusbebyggelse. De få eneboligene som ble oppført i Fyllingsdalen på grunnlag av disposisjons- og reguleringsplanene fra 1960-tallet ligger i Statsråd Sælens vei og i St. Hanshaugen, og består blant annet av de tidligste typehusene som ble levert av Block Watne og Anebyhus.