Kulturmiljøet Marken

Marken ble på 1960-70 tallet symbolet på kampen mellom vern eller sanering i Bergen. I 1964 ble det vedtatt en arealplan som hjemlet rivning av alle bygninger i Marken unntatt St. Jørgens hospital.

Reguleringsplanen fra 1964 finner du her og illustrasjon av planen finner her: Bilde 1, bilde 2. Saneringsvedtaket førte til en lang og opphetet debatt som kulminerte i at det ble opphevet i 1974. Det ble årene etter utarbeidet en reguleringsplan for bevaring  og rehabilitering i Marken, denne trådte i kraft i 1979, se arealplan-ID 4620000

Den dominerende bebyggelsesstrukturen i området er den klassiske bergenske selv-grodde småhusbebyggelsen. Området lå i middelalderen under Nonneseter kloster. Veien, som innehar navnet Marken, gikk opprinnelig til St. Jørgens hospital, den ble forlenget etter 1702 brannen og ble kalt Lungegårdsgaten. Området Marken tar utgangspunkt i veien Marken. Det var langs denne at bebyggelsen bredte seg mot slutten av middelalderen. Lenge lå Marken utenfor byområdet og vi kan forestille oss at helt til begynnelsen av 1600-tallet var Marken utenfor det bymessige området. Vi vet blant annet at de tyske håndverkerne i 1497 fikk drive papegøyeskyting i Marken. På 1500-tallet lå det en badstue i Marken som var veldig populær. Som vanlig i utkanter av byer kom det etter hvert en del skjenkestuer i Marken. Disse ble forbudt i 1596.

St. Jørgens hospital, første gang nevnt i 1411, ble bygget for spedalske og andre uhelbredelig syke. St. Jørgens hospitals bygninger ble ødelagt av brannen i 1702, men ble gjenoppbygget like etter. At den ble tatt av bybrannen viser at byområdet på denne tiden nå omkranset hospitalet. Hele St. Jørgens hospital er fredet og huser i dag Lepramuseet. Anlegget er ikke bare et viktig arkitektonisk uttrykk for hospitalvirksomheten i sin tid, men også et minne om arbeidet med å identifisere leprabasillen og det viktige arbeidet for å helbrede sykdommen.

Marken har smug og gater som munner ut i hovedgaten Marken. Fram til 1850 strakk bebyggelsen seg ned mot Smålungeren til Grønnevollen. Nedenfor var det kjøkkenhager ned til vannet. Selv i 1850-årene markerte Marken slutten av byområdet. Det var bebyggelse langs kong Oscars gate og Kalfaret, men den hadde ikke preg av by. I 1870-årene ble husrekken mot Kaigaten bygget. Disse er typiske for trehusene med murforblending som ble bygget i denne perioden. I utgangen av Marken finner vi tidligere Teknisk fagskole og Håndverkernes aldershjem (kunsthøyskolen).

(Teksten er i sin helhet hentet fra "Kulturminnegrunnlag for bybanen. Bergen sentrum - Åsane, 2012".)