Utgangspunktet for industriutviklingen er vannkraften, representert ved Blindheimselven i juvet som deler Ytre Arna i to, og er selve symbolet på det industrielle eventyret som fant sted her. De to fabrikkbygningene, ullvarefabrikken og bomullsfabrikken, ligger mer eller mindre på samme sted som da de ble etablert på midten av 1800-tallet.
Kulturmiljøet her er av stor betydning, både lokalt, regionalt og nasjonalt i flere henseende; det var her den første tekstilindustrien i Norge ble etablert, det er eksempel på hvordan et sted kunne bli utviklet fra ingenting til en liten by i løpet av få år på grunn av tilgang på vannkraft (og ingen overføringsteknologi). Stedet er også et godt bevart eksempel på det klassedelte samfunnet, slik det blant annet kommer til uttrykk i arkitekturen. Ytre Arna er også et svært godt bevart tidsbilde på hva som fysisk og strukturelt kan skje med et samfunn der hjørnesteinsbedriften går konkurs, og hvordan noe nytt kan gro fram av ruinene etter fabrikkvirksomheten.
Den historiske industribygden har også fått sin egen kulturminneløype:
Bergen kommune sin områdesatsing i Ytre Arna og Ytre Arna Museum har gått sammen om å utvikle en oversikt over de historisk sett viktigste stedene i sentrumsområdet.