Forurensningen i sjøbunnen i Bergen havn stammer i all hovedsak fra gamle utslipp fra industri og bysamfunn, men urbane områder og en aktiv havn vil også i fremtiden forurense noe. For at tiltak i sjøbunnen skal ha lang levetid, må så mye som mulig av ny tilførsel av forurensning fra land stoppes.
Søker opp kildene
Bergen kommune har investert mye i å legge om avløpssystemene og oppgradere kloakkrenseanlegg i Bergen. Punktslipp fra ulike næringsvirksomheter er i dag begrenset. I 2016 gjennomførte Miljødirektoratet, Statsforvalteren i Vestland og Bergen kommune kildesøk langs Puddefjorden. Hensikten med aksjonen var å sikre at myndighetene har oversikt over gjenværende virksomheter som kan medføre forurensning. Virksomheter og aktiviteter langs fjorden følges opp av forurensningsmyndighetene for å sikre at Puddefjorden ikke forurenses på nytt etter at oppryddingen der er gjennomført. Tilsvarende kildesøk og tiltak planlegges for området rundt Store Lungegårdsvann og Vågen.
Overvann transporterer forurensning
Undersøkelser av vann og sand i gatesluk viser at overvannssystemet transporterer forurensning og kan være en pågående kilde til spredning fra land mot sjø.
Miljøgifter bygges opp som avsetninger i tørrvær. Hovedkildene er trafikk, støv fra industri og forbrenning og erosjon på fasader, veger og forurenset byjord. Regnvann vasker med seg forurensning fra tette flater som fasader og gater. Type og mengde forurensning som fraktes videre mot sjø kan variere og vil være avhengig av kilder og aktiviteter i nærområdet, hydraulisk belastning, utforming og drift av ledningsanlegget.
Tømmer sluk hyppigere
I utsatte områder har kommunen økt hyppigheten på tømming av sluk for at forurensede sedimenter ikke skal skylles videre. I dialog med andre sandfangeiere i Bergen er det våren 2021 startet opp et pilotprosjekt som skal utvikle og teste en praktisk metode for behovsprøvd tømming,. Erfaringer fra pilotprosjektet vil kunne benyttes til å optimalisere driften og redusere rekontaminering i andre tiltaksområder
Andre metoder for å holde tilbake mer forurensning i eldre ledningsanlegg skal testes ut. Nye teknikker tas i bruk ved sanering og fornying av avløpsanlegg, særlig i områder med risiko for spredning av PCB fra fasader.
Graving krever tiltaksplan
Graving i forurenset grunn skal ikke foregå uten en godkjent tiltaksplan. Planen skal blant annet sikre forsvarlig håndtering av vann fra gravegropen og at anleggsarbeidet ikke fører til spredning av forurensning.
Spredning fra maling og murpuss
Målinger i Norge og utlandet har vist at det blant annet skjer en spredning av PCB fra maling og murpuss på bygg som er reist eller rehabilitert i perioden 1940 til 1980. Dette har vist seg å være særlig aktuelt for Bergen og andre byer på Vestlandet. For å kunne vurdere hvor mye PCB som tilføres havnebassenget er forekomsten av PCB i murpuss og maling kartlagt i ulike deler av byen.
I et område ble det funnet PCB i 52% av de undersøkte bygningsfasadene, i et annet område var 21% av prøvene forurenset. Konsentrasjonen varierte fra 0,1-200 mg/kg PCB7. Det foregår noe spredning ved at PCB-holdig maling og puss forvitrer og havner på gaten og videre i overvannet. I forbindelse med fasaderehabilitering eller riving kan det spres større mengder PCB på kort tid.
Større søknadspliktige rehabiliteringsprosjekter fanges opp av krav til miljøsanering og avfallsplaner i byggesaker.
I mindre, ikke søknadspliktige, vedlikeholdsprosjekter er det stor sannsynlighet for at du som tiltakshaver ikke kjenner til at prosjektet kan generere forurensende avfall og at det ikke gjøres tilstrekkelige tiltak for å samle opp avfallet. Dette vil da kunne havne i gaten og spres med overvann. Det kan du unngå ved noen enkle grep.
Styrende dokumenter