I 2022 ble det ferdigregulert for 779 nye boliger, det ble gitt
564 byggetillatelser og registrert 1234 nye boliger.
Boligbyggingen fordeler seg slik på bydelene:
- Arna: 48
- Bergenhus: 86
- Fana: 121
- Fyllingsdalen: 19
- Laksevåg: 144
- Ytrebygda: 298
- Årstad: 313
- Åsane: 205
2021
- Arna: 14
- Bergenhus: 55
- Fana: 302
- Fyllingsdalen: 184
- Laksevåg: 72
- Ytrebygda: 600
- Årstad: 336
- Åsane: 51
2020 (2019):
- Arna: 17 (20)
- Bergenhus: 27 (63)
- Fana: 376 (266)
- Fyllingsdalen: 122 (74)
- Laksevåg: 95 (122)
- Ytrebygda: 304 (320)
- Årstad: 48 (121)
- Åsane: 201 (105)
(Kilde: Plan- og bygningsetaten)
Hvordan bor bergenserne?
Per mars 2023 er det registrert totalt 147.858 boenheter i Bergen. 69.257 er store boligbygg, 36.434 er småhus, 36.214 er eneboliger og 5.953 er andre boligbygg.
Størrelsen på husholdningene, altså hvor mange som bor i hver bolig, blir gradvis mindre. I gjennomsnitt er det 2,04 personer per husholdning i 2021.
- FLERE TALL: Du kan se flere tall hos Statistisk sentralbyrå
I 2021 bodde de fleste bergenserne, 57 prosent, i en selveierbolig. Vel 21 prosent bodde i en andels- eller aksjeleilighet (borettslag) og vel 20 prosent leide boligen de bodde i.
Kommunale boliger
Bergen kommune har cirka 3.400 ordinære kommunale utleieboliger som blir leid ut til vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligene er av ulik størrelse og ligger i alle bydeler. Les mer om kommunale utleieboliger
Vanskeligstilt på boligmarkedet kan være dem som trenger hjelp til å skaffe seg bolig, enten på grunn av dårlig økonomi, nedsatt funksjonsevne og helsemessige eller sosiale problemer.
Rollen til kommunen
De fleste boligene i Bergen blir bygget av private utbyggere. Kommunen er lokal arealmyndighet. Det betyr at kommunen har ansvar for å legge til rette for at det er nok boliger ut fra forventet befolkningsvekst. Kommunen har også et sosialt ansvar, ved å sørge for å gi et botilbud til innbyggere som er vanskeligstilte på boligmarkedet.
LES OGSÅ: Byutviklingstall for 2022 fra Plan- og bygningsetaten