Parlamentarisme i Bergen

Bergen kommune styres etter en parlamentarisk styringsmodell. Det gir bystyret, som øverste organet i kommunen, kontroll over byrådet.

Det er et flertall i bystyret som avgjør hvem som skal være med i byrådet. Denne modellen kan sammenlignes med nasjonalt nivå, der byrådet tilsvarer regjeringen (den utøvende makten) og bystyret tilsvarer Stortinget (den lovgivende makten).

Hvert fjerde år, under kommunevalget, velger Bergens innbyggere 67 politiske representanter til å sitte i bystyret. Når situasjonen i bystyret tilsier det, har ordføreren på bystyrets vegne en plikt til å gi en byrådslederkandidat i oppdrag å danne et nytt byråd. Bystyret har bestemt at byrådet kan bestå av opptil syv medlemmer, og at disse personene behøver ikke å være valgt inn i bystyret. 

Forholdet mellom bystyret og byrådet

Forholdet mellom bystyret og byrådet er svært viktig. Byrådet er avhengig av bystyrets tillit. Dersom flertallet i bystyret vedtar at de ikke har tillitt til byrådets arbeid, må byrådet gå av som følge av mistillit. Mistilliten kan være rettet mot hele byrådet eller mot enkeltbyråder. Byrådet kan på sin side stille et «kabinettspørsmål». Det vil i praksis si at byrådet stiller et ultimatum til bystyret om at byrådet går av dersom bystyret ikke godtar byrådets politikk.  

Bystyrets rolle

Bystyret er ansvarlig for å trekke hovedlinjene i den poltikken som føres. Det er bystyret som styrer utviklingen av byen og kommunens tjenester og som har ansvar for å føre tilsyn og kontroll med kommunens virksomhet. Videre er det bystyret som har det øverste ansvaret for økonomien, og som bestemmer hvordan pengene kommunen har til rådighet skal fordeles hvert år.

Selv om bystyret overfører mye makt og innflytelse til byrådet gjennom delegering av fullmakter, er det flere området bystyret selv har ansvar for. Dette er regulert i kommuneloven og inkluderer viktige avgjørelser som kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett, valg av styringsform og byråd, medlemstallet i bystyret og valg av ordfører og varaordfører. Bystyret møtes en gang i måneden, og må selv bestemme hvilke faste utvalg og komiteer som skal opprettes og fastsette medlemmene av disse. 

Byrådets rolle

Byrådet er kommunens utøvende organ og har ansvar for å gjennomføre de politiske vedtakene. De leder kommunens administrasjon og er ansvarlig for de daglige kommunale tjenestene. Byrådet består av en leder (tilsvarende statsministeren) og seks byråder (tilsvarende statsråder) som har ansvar for hver sin byrådsavdeling. Byrådet møtes ukentlig for å diskutere saker og rapporterer jevnlig til bystyret.

Byrådets fullmakter definerer hvilke politiske saker byrådet sluttbehandler selv, og hvilke saker som skal videre til endelig behandling i bystyret. Byrådet har myndigheten til å fatte beslutninger som påvirker store deler av kommunens virksomhet - blant annet har byrådet økonomi-, personal- og fagfullmakter.

Bystyreutvalgene

Bystyret har organisert sin virksomhet i fire bystyreutvalg som har mellom 11 og 17 medlemmer hver. Alle medlemmene som sitter i bystyret (utenom ordfører) er medlem i et av utvalgene inkl. kontrollutvalget. De politiske utvalgene forbereder saker og avgir uttalelser eller innstillinger før sakene blir behandlet i bystyret. I noen saker, for eksempel i byggesaker og i enkelte saker knyttet til skjenkebevilgninger, har utvalgene selv endelig vedtaksmyndighet og har slik det siste ordet i saken. 

Utvalgene har også ansvar for å føre overordnet tilsyn med de etater, bedrifter og virksomheter som tilhører de forskjellige utvalgenes saksfelt. I tillegg skal utvalgene påse at virksomheten drives i samsvar med gjeldende bestemmelser.