Kvinnene som løftet i flokk

Den 11. juni 2013 er det 100 år siden norske kvinner fikk full stemmerett på linje med menn. Bergen Byarkiv markerer jubileet med å vise kvinner som har satt spor i arkivene.

Månedens dokumenter i mai forteller om opprettelsen Bergens Mødrehygienekontor.

I 1936 kunne A/S Bergens Mødrehygienekontor, etter flere års kamp, åpne sitt kontor i Christian Michelsens gate 11. Kontorets oppgave skulle være å drive gratis prevensjonsveiledning, svangerskaps- og barnekontroll og «andre oppgaver av helsemessig og juridisk art til beste for mor og barn».

Kontoret skulle også selge prevensjonsmidler, ulike opplysningsskrifter og diverse utstyr til mor og barn. Tilbudet var først og fremst rettet mot arbeiderkvinner.

Mødrehygienekontorer var da allerede etablert i flere andre norske byer og tettsteder. Mødrehygienekontoret i Oslo åpnet allerede i 1924 av Katti Anker Møller, i samarbeid med arbeiderpartienes kvinneorganisasjoner. Katti Anker Møller arbeidet hele sitt liv for å bedre kvinnenes stilling i samfunnet og hevdet at bruk av prevensjon, og dermed færre uønskede fødsler, ville bedre livskvaliteten for arbeiderkvinnene. De ville få bedre helse, større overskudd til å ta seg av barna de allerede hadde og krefter til å engasjere seg i politikk og andre samfunnsmessige spørsmål.

Skepsis og motstand

Mange var svært skeptiske til opprettelsen av slike kontorer, særlig fordi mødrehygienekontorene skulle arbeide med prevensjonsveiledning og salg av prevensjonsmidler. Særlig stor var motstanden fra konservativt og kristent hold. Deres argumenter var at bruk av prevensjon både var unaturlig, umoralsk og dessuten fysisk og psykisk skadelig. Bivirkningene kunne være både kreft og sinnssykdom.

I Bergen viste det seg spesielt vanskelig å få opprettet et mødrehygienekontor. Det tok hele seks år fra den første søknaden ble sendt Bergen kommune til kontoret kunne åpne. Initiativet kom både fra en gruppe arbeiderkvinner, bestående av representanter fra ulike husmorlag, og fra den borgerlige foreningen Bergens Kvinnelige Diskusjonsklubb med legene fru Grahl Madsen og frk. C. Hambro i spissen. De to grupperingene hadde noe ulike synspunkter på hvordan et slikt kontor best kunne drives, men greide til slutt å få til et konstruktivt samarbeide.

«Den hvite rases undergang»

Kommunal støtte til mødrehygienekontoret var også vanskelig å oppdrive. Det ble sendt flere søknader, men saksbehandlingen trakk i langdrag. Arbeiderkvinnenes forslag om et kommunalt drevet mødrehygienekontor ble kontant avvist. Begrunnelsen var at kommunen, i henhold til lovverket, ikke kunne drive med salg. Det var også en viss skepsis mot å gi kommunal støtte til et privat mødrehygienekontor. Helserådet var usikre på bivirkninger ved bruk av prevensjon og ønsket en medisinsk utredning om dette før de fattet noe vedtak.

Avisutklippene i arkivet etter Bergen helseråd vitner om at saken ivrig ble diskutert i pressen og at motstanderne var mange. Overlegen ved Kvinneklinikken uttalte f.eks. at «Det blir den hvite rases undergang hvis barnebegrensningen fortsetter som hittil» og Moralvernforeningen hevdet at «Kommunalt bidrag (er) ensbetydende med at samfunnet sanksjonerer den moralske utglidning». Moralvernforeningen avviste dessuten at bruk av prevensjon ville være positivt for utslitte mødre. Tvert i mot ville det gjøre det ekteskapelige samlivet mer krevende for kvinnen og at «hensynsfullhet, forsakelse og moderasjon» var et langt bedre alternativ.

A/S Bergens Mødrehygienekontor

I 1934 vedtok endelig Bergen formannskap å yte støtte til opprettelsen av et mødrehygienekontor ved å dekke halvdelen av det beregnede årlige driftsunderskuddet, det vil si kr. 1500-. Den andre halvdelen skulle dekkes av Bergens Trygdekasse. Senere kom det også bidrag fra Fana og Laksevåg kommuner. Men fremdeles manglet det penger. Det ble derfor lagt ut tegningsinnbydelse til et aksjeselskap som skulle drive kontoret, og samfunnsinteresserte mennesker ble henstilt å kjøpe aksjer i frk. Wilhelmsens bokhandel i Kaigaten.

Til sammen kom det bidrag fra 85 enkeltpersoner og 33 foreninger, hvorav mange ulike kvinneorganisasjoner. Driften av kontoret måtte likevel baseres på frivillig gratisarbeid. En jordmor og to kvinnelige leger skulle sørge for driften av kontoret, mens andre ga støtte i form av juridisk gratisarbeid, gratis trykksaker, møbler og møtelokaler.

Den 8. oktober 1935 holdt A/S Bergens Mødrehygienekontor konstituerende generalforsamling, og 19. mai 1936 åpnet kontoret for publikum med kommunale representanter og pressen til stede. En lang kamp var over, der «kvinnene hadde løftet i flokk», som det står i den 25. årsberetningen for A/S Bergens Mødrehygienekontoret.

Reklame for prevensjonsmiddel. Arkivet etter Sunnhetsvesenet i Bergen/Bergen Helseråd. Patentex. Sunnhet, Beskyttelse, Livsglede for kvinnen.
Reklame for prevensjonsmiddel. Arkivet etter Sunnhetsvesenet i Bergen/Bergen Helseråd.
null

Vedlegg

Kilder

  • Arkivet etter Sunnhetsvesenet/Bergen Helseråd, Bergen Byarkiv.
  • Bergens Mødrehygienekontor 25 år. 1936 – 19.mai – 1961. Bergen 1961.