Gå tilbake til:
Du er her:

Ti ting du bør vite om planen som former Bergen

Kommuneplanens arealdel (KPA) legger føringer for den fysiske utviklingen av Bergen.

1. Hva er egentlig KPA?

Kommuneplanens arealdel (KPA) er en overordnet plan som viser kommunens arealpolitikk. Den legger føringer for andre store og små reguleringsplaner i Bergen kommune. KPA består av bestemmelser og plankart som er juridisk bindende for offentlige og private aktører. I tillegg beskriver den hovedtrekkene i byens utvikling fremover.

2. Hvem bestemmer hvordan KPA skal være?

KPA fornyes hvert fjerde-sjette år. Det lages først et program for planarbeidet, som vedtas av bystyret. Deretter utarbeider fagfolkene i Plan- og bygningsetaten et forslag til selve planen, der blant annet nye statlige, regionale og lokale føringer er tatt med. Planen skal så behandles av byrådet og bystyret. Mellom disse to behandlingene gjennomføres en høringsperiode der private og offentlige aktører kan si sin mening. KPA som nå er på høring, gjelder for perioden 2018-2030.

SE OGSÅ: Mandag 4. desember er det innbyggermøte om KPA i Åsane

3. Hva er forskjellen på denne og forrige KPA?

KPA har en strammere strategi for hvordan vi skal bruke arealene i byen vår, enn forgjengeren KPA 2010. Den legger opp til fortetting rundt små og store senterområder i alle bydeler, mens det skal være minimalt med utbygging i områder med færre tjenestetilbud.

Et viktig grunnlag for dette er Kommuneplanens samfunnsdel, Bergen 2030, som bystyret vedtok i 2015. Den sier at Bergen skal være en gåby. Det vil si at innbyggerne skal ha gangavstand til daglige gjøremål og kollektivknutepunkt. Byutviklingen skal legge til rette for at folk skal kunne bevege seg mer i hverdagen og ha et nært forhold til byen og nærområdene sine. KPA foreslår derfor å redusere kravet til boligparkering og prioritere gode rekreasjonsområder nær boligen.

Byromsanalyser skal sikre at enkeltprosjekter passer inn i den utviklingen man ønsker for et område. Flere tidligere boligfelt skal dessuten gjøres om til landbruks-, natur- og friluftsområder.

4. Hvorfor må Bergen fortettes på denne måten?

Bergen er en by som vokser, og behovet for nye boliger er rundt 1200-1500 hvert år. Det er ikke miljøvennlig å utvide byen i randsonene, da dette vil gi mer biltrafikk og forurensing. En bærekraftig byutvikling er i stedet å bygge tettere langs kollektivtilbud og rundt bydelssentre, og samtidig gjøre det enklere for folk å velge miljøvennlig transport som gange, sykling og bybane. Bergen har hatt en fortettingsstrategi siden 2006. Fortetting er også et krav i statlige og regionale føringer. Videre har Bergen kommune mål om redusert klimagassutslipp og nullvekst i personbiltransport (Grønn strategi).

5. Hvordan vil endringene påvirke livet mitt i hverdagen?

Å fortette er ikke konfliktfritt. Et hovedgrep vil være å utvikle en egen "Strategi for kvalitet i fortetting" som skal sikre god ivaretakelse av grøntområder, biologisk mangfold, bygningsmiljø og kulturminner. Det er et mål å fremme gode levekår og sammensatte bomiljø, og innbyggerne skal involveres i demokratiske prosesser i byutviklingen.

I sentrale strøk og rundt bydelssentre kan du forvente at flere arealer blir brukt til utbygging. Parkeringsplasser kan for eksempel bli omformet til boligområder, og noen av dagens boligområder vil endres fra småhusbebyggelse til tettere, høyere og mer sammenhengende bebyggelse. Delingsprinsippet er aktuelt, for eksempel at man har felles utearealer i stedet for private hager, eller et gjesterom på deling mellom flere boenheter, i stedet for større boenheter.

I planen er det en åpning for at parker eller friluftsområder kan erstatte utearealer rundt boliger. Dermed kan fortetting føre til at det blir etablert nye grønne områder, eller at man bevarer og oppgraderer allerede grønne områder i nærheten.

KPA foreslår redusert krav til parkering i nye byggeprosjekter, at antall parkeringsplasser på gateplan reduseres, og et mål om at gangavstanden til kollektivtilbud er like kort eller kortere enn til bilparkering.

6. Hva er de store linjene for utviklingen av byen i KPA?

KPA legger føringer for hva som er mulig å gjøre i et område. Det er opp til grunneiere å benytte mulighetene som planen gir dem. Byggesonene er nå delt inn fire soner:

  • Sentrumskjerne
  • Byfortettingssone
  • Ytre fortettingssone
  • Øvrige byggesone

Hovedtyngden av all boligbygging skal foregå i de to første sonene. De utgjør kommunens senterområder, med gangveier, god kollektivdekning og kort vei til alle service- og tjenestetilbud.

I KPA er det foreslått totalt 31 sentrumskjerner fordelt på alle bydeler. Dette er hjertet i gåbyen, og her skal service og handel lokaliseres. Rundt disse er det så byfortettingssoner med høy boligtetthet og parkering hovedsakelig i fellesanlegg. Utenfor her igjen, i ytre fortettingssoner, er det krav om gjennomgående gang- og sykkelveier og god tilknytning til skoler, barnehager og andre offentlige tjenester, sentrumskjerner og rekreasjonsområder. Disse sonene kan også utvikles med bolig- og næringsvirksomhet. I øvrige byggesone er det i liten grad tillatt med nybygging.

7. Hva med grønne verdier og kulturminner?

Det blir avsatt og opparbeidet en sammenhengende blå og grønn infrastruktur, også i fortettingsområder. Dette for å ivareta biologisk mangfold, sikre klimatilpasning ved å håndtere overvann samt etablere trivelige friluftsområder.

Spesielle natur- og kulturminneverdier blir tatt hensyn til. Maks byggehøyde er endret fra 27 til 35 meter i sentrum, men byggehøyden skal alltid tilpasses kvaliteter som natur- og kulturlandskap og bygningsmiljø på stedet. I Bergen sentrum er det ønske om flere boliger, men nye prosjekter må passe inn blant kulturminner og eksisterende bystruktur. Det er også et mål å utvikle nyskapende arkitektur og prioritere estetikk og kunst i byen.

8. Hvordan kan det bli i din bydel?

Utviklingen i bydelene vil skje over lang tid. Det pågår offentlig planarbeid for en del fortettings- og transformasjonsområder i den enkelte bydel. Eksempler er blant annet: Oasen og Spelhaugen i Fyllingsdalen, Indre Arna, Indre Laksevåg, samt mulighetsstudie for Sletten og for Nyborg i Åsane.

9. Hvordan blir det i mitt nærområde?

Bergen kommune har laget en digital kartfortelling der du kan zoome inn på der du bor og se hvilken type byggesone som er foreslått i nærmiljøet. Kartet viser også forskjellen på eksisterende KPA og KPA som nå er på høring. Se www.bergen.kommune.no/kpa.

10. Hva kan jeg påvirke ved å gi uttale til planen?

Statlige og regionale føringer gir et begrenset handlingsrom, men til syvende og sist er det opp til politikerne å justere etter innspill og lokale tilpasninger. Alle merknader blir behandlet likt, enten det er et håndskrevet brev fra en privatperson eller en flere siders konsulentrapport.

Fristen for å gi uttale til planen er 31.desember. Du sende merknad via et elektronisk skjema på www.bergen.kommune.no/hvaskjer/kunngjoringer.

Denne saken har også stått på trykk i Bergenseren 4 - 2017.