Gå tilbake til:
Du er her:

Med bompenger til mer klimavennlig by

De neste årene skal bompengene dine betale for transportløsninger som gir et mer klimavennlig Bergen. Fylke, stat og kommune jobber sammen om dette gjennom Miljøløftet.

Miljøløftet er finansieringspakken og styringsmekanismen som følger opp intensjonene i byvekstavtalen. Byvekstavtalen ble signert 1. september 2017, mens den nye bompengeordningen ble endelig vedtatt av Stortinget i desember 2017. Denne fastlegger finansieringsrammene for utviklingen av transportsystemet i Bergen for de neste 20 årene.

Gjennom byvekstavtalen forplikter Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune seg til å sørge for arealbruk i byområder som legger til rette for økt kollektivbruk og gjør det enklere å være syklist og fotgjenger. I avtalen forplikter de lokale partene seg også til finansiering gjennom bompenger og fylkeskommunale midler. Avtalen sikrer videre statlig bidrag på 50 prosent for videre utbygging av Bybanen, statlige midler til tiltak for kollektiv, sykkel og gange, samt viderføring av belønningsmidler til drift av kollektivtrafikken.

Styringsgruppen for Miljøløftet ledes av vegdirektøren, og er ellers sammensatt av jernbanedirektør, fylkesordfører, byråd for byutvikling og fylkesmannen. Miljøløftet overtar gjelden fra Bergensprogrammet på 5,3 milliarder.

miljøløftet.no

Kjenner du til Bergensprogrammet? Nå er Bergensprogrammet erstattet av Miljøløftet. Gjennom Miljøløftet skal Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen jobbe sammen om miljøvennlig utvikling av byen og dens transportsystemer.

Investeringsrammen for de neste 20 årene er drøye 29 milliarder kroner. Prioriterte områder er bygging av Bybanen til Fyllingsdalen og Åsane, bedre tilbud for buss, sykkel og gange, bedre fremkommelighet og tryggere veier for alle trafikantgrupper.

Ny bompengeordning

Prosjektene i Miljøløftet finansieres med statlige midler, fylkeskommunale midler og bompenger. I den forbindelse blir bompengeordningen i Bergen justert: Det kommer flere bomstasjoner, slik at det ikke kun er trafikk til og fra sentrum som betaler bompenger.

Takstene blir miljødifferensierte. Dieselbiler får en ekstra avgift.

– Det er planen at de nye takstene innføres i de eksisterende bomstasjonene i løpet av våren, mens de nye bomstasjonene etableres i begynnelsen av 2019, opplyser seksjons-leder i Byrådsavdeling for byutvikling, Øivind Hauge Støle.

Elbiler vil i første omgang fortsette å kjøre gratis. Når elbilandelen gjennom bomringen passerer 20 prosent av alle biler, skal elbiler betale en rabattert takst på ti kroner utenom rushtid, og 20 kroner i rushtiden. (I dag ligger andelen på rundt 14 prosent.) Det vil også være rabattordninger for miljøvennlige tunge kjøretøy.

Globale klimakrav og lokale ambisjoner

Miljøløftet følger opp Stortingets vedtak om nullvekst i personbiltrafikk i byområder. Altså at veksten i persontrafikken skal løses med kollektivtransport, sykling og gåing. Dette er også ledd i Norges tiltak for å redusere klimagassutslipp i tråd med Paris-avtalen.

– Målene lokalt for Bergen kommune er faktisk mer ambisiøse. Målsettingen i kommunens klima- og energihandlingsplan "Grønn strategi" er at Bergen i tillegg skal redusere biltrafikken med ti prosent innen 2020, og med 20 prosent innen 2030, påpeker Hauge Støle.

Utvikling av transportløsninger må sees i sammenheng med bolig- og næringsutbygging. Det ser man særlig i forslaget til nye kommuneplanens arealdel (KPA) som har vært på høring i vinter og nå er til bearbeiding i Plan- og bygningsetaten før den skal legges frem til politisk sluttbehandling. Også kommuneplanens samfunnsdel fra 2015 legger stor vekt på miljøvennlige transportløsninger for å realisere ambisjonene om "gåbyen".

Kollektivtrafikk og sykkelveier

Budsjettet for Miljøløftet i år er på 1,3 milliarder kroner.

– En stor andel av dette vil gå til å styrke kollektivtilbudet i Bergen, primært gjennom bygging av Bybanen til Fyllingsdalen. Men vi har også ambisjoner om å styrke satsingen på sykkelveinettet, sier Torill Klinker, sekretariatsleder for Miljøløftet.

– Bergen har per i dag en lav sykkelandel på bare tre prosent. En av de tingene vi må avklare i Miljøløftet, er hvordan vi kan bruke midlene best mulig slik at tiltakene kommer flest mulig syklister til gode, forklarer hun.

Med "Grønn strategi" har Bergen et mål om bli fossilfri innen 2030. Et annet aspekt ved å begrense biltrafikken er at det er nødvendig for å sikre fremkommeligheten for næringstrafikk og utrykning.

– Bergen er i rute med å nå målene om nullvekst i personbiltrafikken. Og etter innføring av rushtidsavgiften i bompengeringen, er køtiden i Bergen mer enn halvert, påpeker Klinker.

Dette skjer i år

I år er Miljøløftet med å finansiere permanent bysykkelordning i Bergen, det er byggestart for Bybanen til Fyllingsdalen, Kong Oscars gate blir ferdig oppgradert i år, ny gang- og sykkelbro på Nygårdstangen skal bygges ferdig, nye sykkelveier åpnes i Bjørgeveien og Salhusvegen, og nytt kollektivfelt fra Hesthaugveien i Åsane skal stå ferdig i år.

I løpet av året starter arbeidet med sykkelstamvei i Sandviken og sykkelvei i Carl Konows gate. I tillegg skal bussterminalområdet i Olav Kyrres gate oppgraderes. Prosjektet detaljplanlegges nå og har forventet oppstart rundt årsskiftet.

Fremmer god folkehelse

Miljøvennlig utvikling av transportsystemer i en by innebærer at det skal bli enklere for befolkningen å gå, sykle og reise kollektivt når de skal løse hverdagen i reisevei mellom jobb, skoler, barnehager, butikker og offentlige tjenester. Samtidig innebærer miljøvennlig transport at vi får renere luft, mindre trafikkstøy og lavere klimautslipp i Bergen.

Vil du vite mer om luftkvaliteten i Bergen? Slik måles byluften.

Denne artikkelen står også på trykk i Bergenseren 1 - 2018.