Gå tilbake til:
Du er her:

Helse og omsorg satser på FOU-kontakter

Helse- og omsorgsetatene har utpekt kontaktpersoner for forskning og utvikling. FOU-kontaktene skal blant annet jobbe for at forskningen Bergen kommune deltar i, er relevant for tjenestene våre.

Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest er en satsing for forskning, innovasjon og utdanning. Satsingen startet med utarbeidelsen av "Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse og omsorgstjenesten i Bergen kommune".

Byrådsavdeling for helse og omsorg inngikk deretter formelle samarbeidsavtaler med seks helse-, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, og ti andre kommuner. Denne saken gjelder organisering av arbeidet i Bergen kommune.

Vil du forske sammen med kommunene om helse og omsorgstjenester?

Da kan du som forsker, Ph.D-student og mastergradsstudent kontakte oss via BHOs skjema for forskningshenvendelser. Her mottar vi henvendelser om forskningsprosjekter og forskningsbasert innovasjon og utdanningssamarbeid.

Hva må vi vite mer om? Hva skal vi i kommunen være med å forske på? Hvordan vite at tjenestene våre fungerer?

Disse utfordringene jobber de seks forsknings- og utviklingskontaktene (FOU-kontaktene) i Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO) med. I 2018 har etatene utpekt hver sin FOU-kontakt som møtes månedlig sammen med byrådsavdelingens stab. Gruppen skal blant annet jobbe med at den forskning som kommunen deltar i, er relevant for tjenestene. Dette er en sentral målsetning for satsingen Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest.

Forskning integrert i virksomheten

FOU-kontakt for Etat for helsetjenester, Monica Wammen Nortvedt, mener FOU-kontakter i etatene var et viktig initiativ.

– Jeg er opptatt av at kunnskapsutvikling skal være en integrert del av virksomheten og min motivasjon for å være FOU kontakt er å kunne jobbe sammen på tvers av etatene med å få opp forskningsaktiviteten.

Innad i etatene har det også blitt mer systematisk tilnærming til forskning som en del av kunnskapsbasering av tjenester. I Etat for helsetjenester har de faste møter med alle enhetsledere og diskuterer områder der tjenestene kan bli mer kunnskapsbaserte.

I etat for barn og familie, har de opprettet en egen avdeling for kunnskapsutvikling. Lederen der, Nina Bolstad, er også etatens FOU-kontakt og understreker at tjenestene må baseres både på kunnskap og på ansattes erfaringer:

– Kommunens tjenester må være basert på oppdatert kunnskap fra barn, ungdom og deres familier, sammen med forskningskunnskap og tilbakemeldinger fra ansatte. FOU-gruppen i BHO styrker oss i samarbeidet med forskningsmiljøene. Dette gir inspirasjon og mot til utvikling av gode tjenester, sier Bolstad.

Å forske med

Benedicte Løseth er seksjonslederen som har hovedansvaret for forsknings- og innovasjonssatsingen i byrådsavdelingen. Hun ser på FOU-gruppen som viktig del av å «rigge kommunen» til selv å kunne initiere forskning.

– Et viktig ledd i Kunnskapskommunesatsingen, er at kommunen skal forske med, og ikke bare bli forsket på, understreker Løseth.

– For å få dette til, må kommunen kjenne sine behov og klare å formidle disse på en god måte. Når behovene er kartlagt, er vi også i stand til å invitere forskere til samarbeid som vi vet treffer våre satsingsområder. Jeg brenner for at forskning skal være nyttig for ansatte og komme innbyggerne til gode, sier hun.

Må prioritere forskningssamarbeid

I tillegg til å ruste kommunene til å ta egne initiativ til tema for forskning og samarbeid med forskningsmiljøer i byen, er også FOU-kontaktene med å vurdere henvendelser fra forskere.

– Vi mottar mange henvendelser fra ulike forskere om å delta i prosjekter. Det kan være ganske tidkrevende å delta, og da må vi prioritere etter både kapasitet, hva vi ønsker å finne mer ut av og hva vi trenger å få mer kompetanse på, sier Cecilie Olsen, FOU-kontakten til Etat for hjemmebaserte tjenester.

Etat for hjemmebaserte mottar til tider mange henvendelser fra forskere, men det er ikke alltid informasjonen fra forskerne er like lett å forstå.

– Det hender at vi må gi innspill på hvordan forskerne formulerer seg i informasjonsskriv og spørreskjemaer. Vi kjenner brukerne våre godt, og vet hva som treffer. Det kan noen ganger bli litt vel akademisk, og da må vi veilede forskerne litt på det», smiler Olsen.

Lite forskning på utviklingshemmede og forvaltning

Mens enkelte etater noen ganger må takke nei til forskningssamarbeid, er det andre etater som sliter med forskningsinteressen for deres fagområder. Etat for forvaltning og Etat for tjenester til utviklingshemmede, er blant disse.

Helene Byklebustad er FOU-rådgiver fra Etat for tjenester til utviklingshemmede.

– Vi må vite at tiltakene våre har effekt. I spesialisthelsetjenesten er dette blitt selvsagt. Nå er det på tide at primære helse- og omsorgstjenester også får et forskningsløft, sier hun.

Myklebustad håper også at det kommer en tid der de også mottar mange henvendelser fra forskere, og må prioritere.