Gå tilbake til:
Du er her:

Omsorgstjeneste i endring

Bergen kommune holder nå på med en omstilling av tjenestene til mennesker med utviklingshemming. Omstillingen er nødvendig for å møte fremtidens utfordringer og frigjøre ressurser til nye satsinger for utviklingshemmede.

Hva gjør vi?

Kommunen har opprettet programmet Smart omsorg som er en satsing på å modernisere helse- og omsorgstjenestene. Målet er at organiseringen og arbeidsverktøyene i ansattes arbeidsdager skal bli bedre, og at tjenestene til brukerne opprettholdes eller forbedres så langt det er mulig. Samtidig skal kommunens kostnader reduseres. Det handler altså om å få mer omsorg for pengene kommunen har til rådighet.

– Omstillingen gjør at det er mulig å gi flere mennesker med utviklingshemming bolig, dagtilbud og avlastning. Blant annet vil byrådet avvikle køen for å få dagsenterplass og bygge flere boliger, sier byråd for helse og omsorg, Rebekka Ljosland.

Innenfor tjenestene til utviklingshemmede pågår følgende Smart omsorg-prosjekter nå:

Samordning av bolig og dagsenter

Mange ansatte har vært igjen i bofellesskapene når beboerne drar på dagsenter. Kommunen vil at flere ansatte skal følge brukerne fra bofellesskap til dagsenter og at transportkostnadene reduseres. Dette kan bidra til at kommunen øker kapasiteten i tilbudet, samtidig som kvaliteten i tjenestetilbudet opprettholdes eller forbedres.


LES REPORTASJE: Bedre koordinering gir nye dagsenterplasser

Strategisk boligportefølje

Bergen kommune har mange små boenheter som gjør det vanskelig å opprettholde et bredt fagmiljø, i tillegg til at de koster ekstra mye å drive. Kommunen kartlegger nå alle bofellesskap, dagsentre og avlastningsboliger for å vurdere hvilke bygg som trenger utbedring og hvor det bør bygges på, avvikles eller benyttes til personer med andre omsorgsbehov. Endringene vil innebære en kvalitetsforbedring av byggene til utviklingshemmede. Ved flere bofellesskap opprettes fellesareal til beboerne, og personalforholdene forbedres.

Endring av bemanningsplaner

Turnusprosjektet ser på hvor mange ansatte som bør være på jobb i boligene til enhver tid for å sikre at beboerne får nødvendige tjenester. Bofellesskapene har tidligere hatt ulike ressurser til å følge opp beboere med like omsorgsbehov. Nå skal tildelingen av ressursene bli mer rettferdig, og alle bofellesskapene må utnytte ressursene sine like godt. Etter en gjennomgang av bemanningsplanene ved bofellesskapene har 13 bofellesskap fått økt sine ressurser, men de fleste har bofellesskapene redusert sin bemanning med litt mer enn en halv stilling hver. Ett bofellesskap har redusert bemanningen med cirka tre stillinger, som er den største stillingsreduksjonen på samme sted. For noen oppleves omstillingen som krevende, men ingen fast ansatte er blitt oppsagt. Når nå gjennomgangen er ferdig i samtlige bofellesskap, og endringene er gjennomført på slutten av 2017, avsluttes dette prosjektet i bofellesskapene.Turnusprosjektet lager også felles prosedyrer for administrasjon, innhold i tjenestene og samordning med andre tjenestesteder.

LES REPORTASJE: Blir kjent med alle behovene i bofellesskapene

Digitalt tilsyn

Vi tester ut kamerateknologi som gjør at nattevakter kan følge med på skjerm fremfor å sitte i rommet til den som sover. Beboeren slipper da ubehaget med å ha en person til stede i rommet gjennom natten. Tiltaket er ikke aktuelt for alle beboere, og en del av prosjektet er å finne ut hvilke beboere som passer for en slik ordning.


LES REPORTASJE: Ny teknologi ga bedre nattesøvn

Bedre verktøy for dokumentasjon

Det landsomfattende helsetilsynet for tjenester til utviklingshemmede viste at det er et stort forbedringspotensial for tjenester i kommunene. Selv om Bergen var en av kommunene som kom ut uten avvik i tilsynet, jobber vi for å få et enda bedre faglig nivå på tjenestene.

Kommunen holder også på å lage en plan for personer med utviklingshemminger som vil synliggjøre byrådets ambisjoner innen feltet. Det er lovpålagt å dokumentere hvilken hjelp som gis den enkelte, og hvilke avvik og uønskede hendelser som skjer. I dag er det få PCer i bofellesskapene. Det har medført utfordringer med rapporteringen. Ved å bedre tilgangen på teknisk utstyr og verktøyene som brukes for å dokumentere arbeidet, vil ansatte kunne gjøre dette arbeidet med bedre kvalitet og mindre tidsbruk.

Flere prosjekter

I tillegg til alle prosjektene som pågår i Smart omsorg, holder Etat for tjenester til utviklingshemmede på med en rekke andre utviklingstiltak. I likhet med resten av helse- og omsorgstjenestene skal ledelsesstrukturen gjøres enklere og tydeligere. Det medfører et lavere antall ledere på overordnet nivå, men ansatte vil i stor grad ha samme leder som før.

Vi styrker samtidig kompetansen hos lederne. Det jobbes også med et eget prosjekt for å redusere sykefraværet i tjenestene.

Hvorfor gjør vi det?

Regjeringen har lagt frem en perspektivmelding som konkluderer med at helse- og omsorgstjenestene må øke sin produktivitet, ellers kan vi ikke videreføre dagens gode velferdstjenester. Andelen av befolkningen som trenger pleie- og omsorgstjenester kommer til å øke, samtidig som andelen i yrkesaktiv alder går ned.

Det gjør at skatteinntektene som finansierer helse- og omsorgstjenestene ikke vil øke i takt med behovet for tjenester. I fremtiden vil kommunebudsjettene dermed være mye strammere på grunn av blant annet lavere skatteinntekter og flere eldre. Derfor er det nødvendig med en storstilt omstilling og tydelige prioriteringer i helse- og omsorgstjenestene.

Grundige prosesser

Omstillingen Bergen kommune nå gjennomfører, er basert på et grundig arbeid. Tiltakene er satt i gang etter en rapport fra 2015 som viste at Bergen kommune har høyere kostnader til tjenester til utviklingshemmede enn andre kommuner.

– Fordi byrådet ønsker at flere personer skal få bolig,avlastning og dagtilbud, var det helt nødvendig å se på hvordan man kan bruke hver krone smartere, sier byråd Ljosland.


Kommunen fikk derfor gjennomført en analyse som viste hvordan det var mulig å få mer igjen for pengene. Funnene er grundig gjennomgått av kommunens egne fagfolk, og noen av forslagene er tatt med videre i prosjekter i Smart omsorg. Alle prosjektene er vurdert av helsepersonell.

Bystyret har vedtatt reduksjoner

Budsjettene til tjenestene til utviklingshemmede har økt kraftig over tid. I dag bruker kommunen 1,1 milliarder kroner i året på tjenester til målgruppen.

– Bergen kommune har ambisjoner om å gi rettferdige, forsvarlige og gode tjenester innenfor de rammene som til enhver tid er til rådighet. Fremover vil det være enda viktigere å prioritere hvilke tjenester det skal satses på, sier Ljosland.

Bystyret har vedtatt at utgiftene til tjenestene til utviklingshemmede skal reduseres med 22 millioner kroner. I tillegg var aktivitetsnivået ved inngangen til året for høyt, noe som i seg selv ville ført til en budsjettsprekk på 15 millioner kroner i år hvis etaten ikke hadde tatt grep. Etat for tjenester til utviklingshemmede må altså redusere kostnadene sine med 37 millioner kroner sammenlignet med fjoråret hvis de skal holde budsjettet som bystyret har vedtatt.

I byrådets budsjettforslag for økonomiplanperioden 2018-2021 legges det ikke opp til besparelser for dette feltet utover prosjektene som er beskrevet i denne artikkelen.

– Etatens oppgave er å gjøre en faglig vurdering av hvordan vi kan gjennomføre reduksjonene på en best mulig måte for brukerne. Tiltakene er valgt fordi de tilfredsstiller kravene til besparelse, samtidig som de ivaretar flest mulig brukeres behov og sikrer at det blir en rettferdig fordeling av ressursene, sier etatsdirektør Ole-Daniel Virkesdal.

Hva blir konsekvensen for brukerne?

Kommunen forsøker så langt som mulig å skjerme brukerne i denne omstillingen. De fleste av tiltakene oppnår dette, og noen gir også bedre kvalitet. Mange av tiltakene handler om å forbedre organiseringen og verktøyene i ansattes arbeidshverdag. Kommunen satser særlig på tiltak som bidrar til at ansatte bruker mest mulig av arbeidstiden sin sammen med brukerne, og mindre tid på administrasjon og andre oppgaver.

Kan merke endringer

– Enkelte brukere kan likevel merke endringer i tilbudet. Det gjelder særlig de som har fått flere tjenester enn andre med tilsvarende behov. Nå som ressursene fordeles mer rettferdig, vil enkelte bofellesskap få reduserte ressurser. Samtidig spres muligheten for aktiviteter til flere ettersom noen bofellesskap får økte ressurser, sier etatsdirektør Virkesdal.

Innen tjenestene til utviklingshemmede i Bergen er det 2300 ansatte, og det er de som vil merke mest til endringene. Det er krevende for ledere og ansatte som må gjøre arbeidet på nye måter.


Les mer om Smart omsorg på kommunens nettsider

Denne saken har også stått på trykk i Bergenseren 4 - 2017