Gå tilbake til:
Du er her:

Trygg og fri med velferdsteknologi

Da Robert Juvik fikk en liten, tidsinnstilt medisinboks, ble behovet for hjemmesykepleie redusert fra 28 ganger i uken til én gang i uken.

En tidlig høstdag i 2016: Operasanger Robert Juvik setter seg i bilen etter et oppdrag i kapellet på Møllendal. I 30 år har han hatt scenen som arbeidsplass, blant annet er han en ettertraktet begravelsessanger. I et kryss på Løvstakksiden smeller det. På et øyeblikk tar livet en smertefull vending. Både bilen og ryggen til Robert blir knust.

Et annet liv

- Jeg har en annen livsstil nå. Det er sånn jeg ser det, sier 51-åringen og smiler, halvannet år senere. Han er ute og lufter sin nye rullestol i rød metallic, med en toppfart på 12 km/t og en rekke tekniske finesser. Men viktigst, den er god å sitte i. Det ene beinet er godt, men ryggen er dårlig. Elendig i perioder. En lammelse i den ene armen gjør at han ikke kan spille piano lenger.

- Fysiske smerter er naturligvis en bøyg. Men ikke å kunne jobbe er verre, sier han. Når det er sagt, er Juvik rask med å snu situasjonen til noe positivt: Når han ikke lenger selv kan stå på en scene, kan han i stedet nyte opplevelsen ved å se andre gjøre det. Det kan han, takket være rullestolen som gjør at han klarer å sitte i inntil fire timer i strekk – og takket være Pilly.

Gir beskjed med en trudelutt

Pilly er en medisindispenser. En tidsinnstilt dosett som spiller av "Für Elise" fire ganger i døgnet. Hvis ikke Robert trykker ut medisinen når han hører trudelutten, fortsetter den å spille – stadig mer inntrengende. Helt til tablettene er inntatt.

- Jeg glemmer mye, sier Robert. Han tar 18 ulike medisiner, fire ganger for dagen, i ulike sammensetninger. Noen av medisinene gjør at han glemmer ting – som å ta medisinene sine. Det kunne fort blitt en ond sirkel.

Tidligere kom hjemmesykepleier fire ganger for dagen for å gi riktig medisin til rett tid. Nå kommer hjemmesykepleier én gang i uken, for å fylle opp Pilly for en hel uke. Utover det klarer han seg stort sett uten hjelp.

- Tenk hva denne sparer samfunnet for. Dessuten kan jeg ta den med meg ut og trenger ikke å sitte hjemme å vente på at noen skal komme og gi meg medisiner. Det gir en helt annen frihet, sier han.

Responssenter gir rask hjelp

Helt overlatt til seg selv er han likevel ikke. Han har trygghetsalarm. Og dersom han ikke har tatt tablettene innen 20 minutter etter ar "Für Elise" setter i gang, sendes en automatisk varsling til Bergen kommunes responssenter. I løpet av minutter er de på tråden for å sjekke om Robert trenger hjelp.

På responssenteret er det to personer på jobb, døgnet rundt. De som jobber der, er sykepleiere og andre fagpersoner. I dette senteret blir alle former for trygghetsalarmer og digitale sensoralarmer som utløses, fulgt opp. Kommunens personell kan rykke ut hele døgnet hvis alarmen går.

Blant de første i landet

Over 200 kommuner er med i et nasjonalt velferdsteknologiprogram som er et samarbeid mellom KS, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet. Bergen kommune var blant de første i landet til å ta i bruk velferdsteknologi, som nå er en av de viktigste helsesatsingene i kommunen.

Sengesensorer, passivalarmer, fallalarmer, dørsensorer, mobil trygghetsalarm med GPS, røykvarslere, bevegelsessensorer og medisineringsstøtte er noe av tilbudet til pleietrengende som bor hjemme. Alle behov vurderes og tilpasses individuelt.

- Felles for alle alarmene er at vi på responssenteret varsles ved avvik. Vi følger opp, og melder fra til hjemmesykepleien, forklarer leder for senteret, Lars Olav Gåsdal.

Føler trygghet

Dermed gir denne teknologien helt nye muligheter for at brukeren kan klare seg på egen hånd, og ha et friere handlingsrom. Samtidig gir det en trygghet, både for dem selv og pårørende.

Per i dag er det 3000 trygghetsalarmer i bruk i Bergen kommune. 250 av disse er knyttet opp mot sensorteknologi.

- Det er potensial for langt flere brukere. Det er mange som ikke har nok kjennskap til mulighetene som ligger i velferdsteknologien – eller trygghetsteknologien som det også kalles, sier Gåsdal.

Noen kvir seg for å takke ja til trygghetsteknologi fordi de er redd det skal være vanskelig å administrere. Det er det ikke. Når det gjelder medisinstøtte, for eksempel, skal brukeren bare trykke på en knapp. De individuelt tilpassede trygghetspakkene er det servicefolk som installerer – og funksjonaliteten følges nøye opp av responssenteret.

SINTEF har gjort såkalt følgeforskning på innføringen av trygghetsteknologi i Bergen kommune, og rapporten viser en overvekt av positive funn. Blant annet bekrefter den økt følelse av trygghet hos både ansatte, brukere og pårørende.

Byrådsavdeling for helse og omsorg samarbeider også med Senter for forskningsdrevet innovasjon ved NHH for å få mer kunnskap om hvordan kommunen kan gjøre det enda enklere å ta i bruk helseteknologi.

Kunne flytte ut fra sykehjemmet

- Alle ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, også eldre personer med for eksempel demens. Men det kan føles utrygt. Med tilpasset sensorteknologi kan mange flere fortsette å bo hjemme, sier sykepleier på responssenteret, Arild Løvik.

Han vet om to tilfeller av unge demente som kunne flytte hjem fra sykehjemmet etter å ha fått installert nødvendig sensorteknologi hjemme.

- Det er små tiltak som gir en enorm trygghet, sier Gåsdal.

I tillegg kommer følelsen av frihet og mestring for den enkelte. Og besparelsene for samfunnet.

- Det er vanskelig å tallfeste, men det er klart det ligger store samfunnsbesparelser i dette. Men livskvaliteten for brukerne veier tyngst. Sånn sett er dette en vinn-vinn-situasjon, sier Gåsdal.

Et nytt liv

Tilbake i den røde metallic rullestolen sitter en fornøyd bruker av kommunens medisineringsstøtte.

- Denne her har gitt meg et nytt liv, smiler Robert Juvik og peker på Pilly. Som svar setter Pilly i gang med "Für Elise". Medisinen er servert.

Denne artikkelen står også på trykk i Bergenseren 1 - 2018.