Gå tilbake til:
Du er her:

- Tryggere samfunn igjennom samarbeid

Under sykkel-VM samarbeidet 31 beredskapsaktører om beredskap i Samvirkesenteret. Nå tar noen av dem initiativ til å etablere en permanent beredskapsklynge for bergensregionen.

Den 6. februar dro fire representanter fra Bergen kommune til Oslo for å delta på Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin årlige samfunnssikkerhetskonferanse. Håndbagasjen på flyet tilbake til Bergen veier mer enn på utreisen. Der har de med seg Samfunnssikkerhetsprisen 2017.

- Ved hendelser og øvelser er det alltid tre ting som er spesielt krevende: felles situasjonsforståelse, informasjonsdeling og koordinering. Samarbeid er vanskelig, men samtidig helt nødvendig for å være best mulig forberedt. Bergen kommune får prisen fordi Samvirkesenteret forenklet samarbeidet mellom alle aktørene som bidro til at arrangementet skulle gå trygt for seg, fortalte Cecilie Daae, direktør i DSB under utdelingen.

Ønsker et tryggere samfunn

I dag bor det over 500 000 mennesker i bergensregionen. Regionen er stor innen olje, kraft og industri. Verden er i endring. Klimaendringer, digitalisering, terror og andre utfordringer gjør at en må tenke nytt. Sammen med Bergen Næringsråd og Universitetet i Bergen ønsker Bergen kommune å bygge videre på erfaringene fra sykkel-VM og etablere en beredskapsklynge for bergensregionen.

- Vi ønsker å få et tryggere samfunn, forteller Snorre Halvorsen som var leder for Samvirkesenteret.

- Vi lever i en av Norges mest fremtredende risikoregioner. Samtidig har regionen en rekke aktører som jobber med å redusere denne risikoen. Med effektive hjelpemidler, felles konsepter og løsninger rundt dette ønsker vi å samle denne kompetansen for å styrke beredskapen i regionen, utdyper han.

- Må våge å tenke nytt

På vei opp til helikopterdekket på Haukeland sykehus hilser Eivind Hansen på alle ansatte han møter i gangene. Han er administrerende direktør for Helse Bergen og øverste leder for 12 000 ansatte. Med oss på vei opp er også Atle Johnny Berle fra sykehusets sikkerhetsavdeling. Han er med oss for å ivareta sikkerheten i tilfelle det skulle komme et helikopter. Berle er tydelig stolt over jobben sin og ser et sykehus som stadig utvikler seg.

- Disse to, de redder faktisk liv, forteller han i det vi passerer to sparkesykler pyntet i luftambulansens farger. Han viser oss også en spesialkonstruert båre og sikkerhetsutstyret man må ha på seg når helikoptrene lander og tar av.

Berle forteller videre at helikopterdekket på Haukeland, som åpnet i 2012, har reddet mange liv ved at pasientene nå slipper å lande på basen ved Store Lundgårdsvann og bli transportert til sykehuset i ambulanse.

- Det kan stå om minutter. Derfor er det så bra at vi fikk dette dekket, sier han.

Det blåser friskt på helikopterdekket når vi tar bildene av administrerende direktør Eivind Hansen. Dekket er et resultat av å våge å tenke nytt.

- Det å ha utvidet slagkraft og handlingsrom igjennom tettere samarbeid tror jeg har noe for seg. Via et klyngesamarbeid kommer man tettere på andre beredskapsaktører. Da kan vi hente innovasjoner på arbeidsmetodikk og teknologi og dele det med hverandre, sier Eivind Hansen.

Fra helikopterdekket ser han store deler av Bergen. I de mange forskjellige kontorbyggene sitter kloke hoder som kanskje jobber med samme ideer og mål uten å vite om hverandre. Å ruste seg og finne gode løsninger for fremtiden synes han er spennende.

- Det viktigste her er å være villig til å gå inn og dele. Da kan vi lære på tvers og dra nytte av hverandres forskning og utvikle oss i fellesskap.

Verdien av kunnskapsklynger

Inne på Media City er det lunsjtid. Det summer av stemmer, og latteren sitter løst rundt bordene i kantineområdet. Selv om ikke alle jobber for samme bedrift, er miljøet lite nok til at folk kjenner hverandre. Nærmere hundre mediebedrifter og teknologiselskaper er samlet under samme tak. I tillegg har Universitetet i Bergen (UiB) opprettet tre master- og bachelorprogrammer innen medier og tv-produksjon som holder til i bygget. Tidligere kolleger introduserer hverandre for nye bekjentskaper, og nettverk bygges både igjennom formelle og uformelle møteplasser.

- Noe av grunnen til at det er lurt å sitte tett på hverandre, er at man møtes jevnlig, forteller Dag Rune Olsen. Han er rektor ved Universitetet i Bergen.

- Man kan naturligvis sitte på hvert sitt kontor på hver sin ende av byen og ta opp telefonen og kontakte hverandre hvis man har en idé. Det er hvis man har en idé og har lyst til å prate med noen. Hvis du ikke vet at dere grubler på de samme tingene, men fra et litt ulikt ståsted, da er det slike kunnskapsklynger kommer til sin rett, ved at de legger til rette for ny og innovativ tenkning, fortsetter han.

I en mulig beredskapsklynge ønsker UiB å bidra med kunnskap. I tillegg ser de for seg at de vil få flere spennende temaer å forske på og at de kan komme opp med helt nye utdanningstilbud innen beredskap. Rektoren håper at en beredskapsklynge kan bli en realitet.

- Det ligger så veldig til rette for at aktører med både kunnskap og ansvar setter seg ned sammen og forsøker å arbeide ut et felles konsept. Det en kultur i Bergen for dette, som gjør at det er ikke bare naturlig, men at det kommer til å lykkes.

SE VIDEO OM PROSJEKTET:

Sparker i gang prosjektet

På et kontor tilknyttet rådhuset i Bergen sitter Snorre Halvorsen. Han er Bergen kommunes prosjektleder for beredskapsklyngen og for prosjektet Samfunnssikkerhetens hus. På datamaskinen forbereder han en presentasjon til et større frokostmøte. På møtet skal kommunen, sammen med UiB og Bergen næringsråd, presentere mulige modeller for fremtidig samarbeid mellom beredskapsaktører.

Samfunnssikkerhetens hus skal være den faglige forankringen til og kjernen i beredskapsklyngen, med et samvirkesenter etter modellen brukt under sykkel-VM i tillegg til et kompetansesenter og et forskningssenter innen samfunnssikkerhet og beredskap.

- Det er et økende behov for samhandling mellom de ulike aktørene i regionen, for å møte fremtidens mer komplekse risikobilde. Dette gjelder de som skal håndtere hendelser som oppstår, men også de som skal forebygge at uønskede hendelser inntreffer. Beredskapsmiljøets visjon er å skape én samfunnssikkerhetsregion på Vestlandet, som samler de ulike fagmiljøene og evner å utnytte deres felles kompetanse på en bedre måte enn i dag, sier han.

Les flere artikler fra Bergenseren