Gå tilbake til:
Du er her:

Tar ett steg av gangen for bedre helse

Eivind og Maren Elise har tatt de første stegene mot en varig livsstilsendring. Kanskje tar de valg som får betydning for deg og meg.

  • Beveg deg, og ha variasjon i aktivitetene.
  • Det er bedre med en liten endring enn ingen endring.
  • Ta ett mål av gangen.

I den ene trappegangen til Klostergarasjen høres raske, lette trinn, pusting og pesing. Sju motiverte deltagere veksler mellom løping, armhevinger, utfall og knebøy. Det er trappetrim for Frisklivs- og mestringssenterets treningsgruppe, som alle har en helt spesiell grunn til å gjøre en varig endring i livene sine.

For Eivind Josefsen Langhelle (43) startet endringen på datterens konfirmasjonsdag i september i fjor, tidlig om morgenen.

– Da jeg våknet, kjente jeg at jeg var helt dau i høyrearmen. Jeg prøvde å snu meg over på rygg, men det hjalp ikke. Jeg tok frem mobilen og merket at jeg traff mobilen med fingeren før jeg trodde da jeg skulle navigere på skjermen, forteller Eivind. Da han gikk for å dusje, opplevde han også noe merkelig, at han ikke klarte å styre dusjhodet med armen.

Selv om han mistenkte hjerneslag, tenkte Eivind fortsatt at det ville gå over, og snublet seg ut i bilen for å hente konfirmasjonskaken.

– Jeg kjørte faktisk og hentet kaken. Først da jeg satt i bilen igjen, ringte jeg min kone og til legevakten med beskjeden: – Jeg tror jeg har fått slag.

Fra legevakten ble han sendt i ambulanse til Haukeland, og på MR oppdaget de en blodpropp i venstre hjernehalvdel.

– Så der lå jeg, da, og fulgte min datters konfirmasjonsdag på Messenger, smiler Eivind. – Det tok nok litt tid før alvoret gikk opp for meg, utdyper han.

Eivind var for tiden arbeidsledig og opptatt av å gripe de jobbmulighetene han fikk. Like før slaget hadde han fått tilslag på et vikariat. Han valgte derfor å jobbe i 70 prosent stilling ut oktober.

– Jeg ble mer og mer sliten. Til slutt sykmeldte legen meg på fulltid, og jeg fikk oppfølging fra kommunens innsatsteam for slagrammede. I desember henviste legen meg her til Frisklivs- og mestringssenteret. Jeg begynte i januar med trening og eget livsstilskurs. Jeg er fortsatt mye sliten, men jeg merker at utholdenheten er blitt bedre. Målet er å bli helt frisk, og få meg full jobb igjen, konstaterer han.

– Jeg kan ikke si at jeg merker det så mye på vekten ennå, men jeg hører at muskler veier fire ganger mer enn fett, legger han skjemtende til.

De andre ler, tonen er avslappet og kjekk mellom deltagerne. Faktisk så kjekk at tiden flyr mens de galopperer mellom etasjene.

Får troen på egen helse

Maren Elise Svendsen (26) løper i tospann med Eivind den siste etasjen. Sporty og glad. Det er ikke lett å se at hun bak seg har flere tunge år der hun har slitt med et dårlig selvbilde.

– Jeg har vært en jojo-slanker i flere år. Til slutt ble jeg bare veldig dårlig. Legen tipset meg om Frisklivs- og mestringssenteret, og jeg fikk begynne nå i januar. Jeg trener tre dager i uken og deltar på livsstilskurs, forteller Maren Elise.

Selv om deltakerne på kurset er svært forskjellige, opplever hun at det er noen fellesnevnere som binder dem sammen. Og hun finner god støtte i de andre deltakerne.

– Det er utrolig kjekt å være del av dette fellesskapet! konstaterer hun.

– Jeg ønsker fortsatt å gå ned i vekt, men først og fremst ønsker jeg å føle meg vel med meg selv og få opp selvtilliten. Forrige uke fullførte jeg for første gangen en hel spinningtime uten pauser. Mestringsfølelsen er fantastisk, stråler hun.

DET GÅR EN RØD TRÅD FRA TRAPPENE I KLOSTERGARASJEN TIL BOMPENGER OG MILJØVENNLIG BYUTVIKLING. Les mer om Miljøløftet her.

Etter 45 minutters beinhard innsats over 11 etasjer med trapper, har kursleder Randi Ilvær en liten overraskelse til deltagerne.

– I dag har vi en ekstra premie, vi tar en siste økt fra bunnen og opp – 11 etasjer (!)

Gjengen på sju er ikke tung å be. De spretter ned og løper alle trappene opp igjen. Først opp er Laila Svendsen (35). Dagens tid er ikke rekord, sier hun, men er nok til å imponere: 1 minutt og 31 sekunder.

Laila imponerer også i seg selv. Med en medfødt nerve- og skjelettsykdom vil hun aldri klare å stå i full jobb. Men målet er 30 prosent så lenge som mulig. Det virket som en umulighet for et halvår siden, da var hun sykemeldt på tredje året og hadde begynt å miste troen på sin egen helse.

– Da legen henviste meg til dette tilbudet, tenkte jeg at dette er siste sjanse til å finne meg selv igjen. De har hjulpet meg å få opp motivasjonen og gir en utrolig god støtte. Jeg har prøvd mange ganger på treningssenter, men har ikke fått det til. Nå har jeg fått rutine på treningen, og er i stand til å jobbe 30 prosent igjen, smiler hun.

Laila ser ikke på seg selv som syk, men har en tilstand som hun må lære seg å leve med i dagliglivet.

– Det er helt gull at det er mulig å få denne hjelpen i hverdagen, der jeg trenger det mest.

Populært tilbud

Senter for Friskliv og mestring (tidligere Frisklivs-sentralen) har vært i drift siden 2012. De tilbyr blant annet livsstilskurs, trening, røykesluttkurs og søvnkurs. Leder for senteret, Kristin Vikane, forteller at deltakerantallet er doblet de siste årene, og de opplever gode resultater.

– På tilbakemeldingen etter endt kurs, scorer de aller fleste 5 på en skala fra 1 til 6. Vi jobber mye kognitivt og informerer om trening, kosthold, levevaner og søvn. Kursdeltakerne setter pris på å bli sett og hørt og få hjelp til å starte en endring i eget liv.

Metoden går ut på å skaffe seg god oversikt over hvordan livet er akkurat nå for den enkelte, og så bestemme hva deltakerne kan ta tak i først.

– De fleste synes det er lettere å ta tak i aktivitet enn i kosthold. Vi vet at aktivitet er gull for helsen, både fysisk, og psykisk ved at man kommer seg ut, får frisk luft og kanskje treffer andre. Men ønsker man vektnedgang, så er det nødvendig å ta tak i kostholdet. Hva en ønsker å begynne med, blir opp til den enkelte å bestemme seg for, forklarer Vikane.

– En annen ting som er kommet veldig sterkt de siste årene, er fokus på gode søvnvaner. Med dårlig søvn blir man sliten og får lettere lyst på fett og sukker. Så god søvn er alfa og omega for å få til gode levevaner, utdyper hun.

VIL DU PÅ LIVSSTILSKURS? Les mer om tilbudet ved Frisklivs- og mestringssenteret her.

Hovedpoenget er at for å få til varig endring, så må man gjøre endringer man klarer å leve med over tid. En varig endring er for eksempel å slutte å røyke. Her jobber de etter samme metode med å skaffe oversikt over vanene den enkelte har i hverdagen. Og så må de gjøre små endringer som de kan leve med og som gjør at de dropper røyken.

– Rundt halvparten av dem som deltar på røykeslutt-kursene, slutter i forbindelse med kurset. Mange av disse er også røykfrie etter et år. Det er færre som ønsker sluttekurs nå enn ved oppstart i 2013. Det kan ha sammenheng med en generell nedgang av røykere i befolkningen.

Folkehelse i alt vi gjør

Når du trener og endrer livsstilsvaner, gjør du noe for din egen helse. Mens summen av hvordan hele befolkningen har det, og hvordan helsen er fordelt i befolkningen, det er folkehelse.

Eksempler på temaer for folkehelsetiltak er opp-vekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Ambisjonen til Bergen kommune at folkehelse skal med i alle tjenestene til kommunen. Det er like viktig i byplanlegging, som hvordan man møter barn og mødre på helsestasjonen.

– Vi jobber med å få et godt folkehelsenettverk på tvers i kommunen. På den måten får vi bedre oversikt, kan lære av hverandre og sette inn tiltak der de trengs mest, forklarer folkehelserådgiver Annette Servan. Hun er ansatt ved Byrådsavdeling for helse og omsorg,fordi denne avdelingen koordinerer arbeidet.

Som eksempel på folkehelsearbeid fremhever hun områdesatsing, der kommunen går inn med en rekke tiltak fra byfornying til aktivitetstilbud og samarbeid med det frivillige i bestemte områder. Et annet eksempel er treningsgrupper for eldre slik at de fortsatt har helse til å bo hjemme og kan delta i hverdagen.Redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO er et tredje eksempel.

Arbeidet i kommunen styres av folkehelseplanen "Aktiv by – friskere bergensere". – Nå ser vi på hvor langt vi har kommet innen de ulike områdene og hvor vi skal prioritere å sette inn tiltak fremover, forteller Servan.

VIL DU VITE MER OM BERGENSERNES HELSE? Se de ferskeste folkehelsetallene for din bydel her.

Folkehelse er komplekst. Den enkeltes helsetilstand er et resultat av et samspill mellom samfunnsforhold, levekår, utdanning og arbeidsforhold – til individuelle valg, sosiale forhold og genetikk. Alle tar valg som direkte påvirker egen helse, og som indirekte påvirker den samlede folkehelsen. For eksempel gir det gode vaner å lære barna å gå eller sykle til skole og barnehage. Samtidig bidrar du til bedre byluft ved å la bilen stå, og reduserer risiko for helseplager som kommer av forurensing.

Det er de små stegene av gangen som sammen utgjør en forskjell.

Denne artikkelen stod på trykk i Bergenseren 1 - 2018.