Gå tilbake til:
Du er her:

På vei til en bedre fremtid

Gjennom tiltaket Aktiv hverdag fikk alenefaren Tefsu arbeid som renholder. – Det første jeg gjorde da jeg fikk jobben, var å vise datteren min hva jeg må gjøre for å tjene penger. Nå kan jeg endelig kjøpe mer av det hun ønsker seg, sier han.

På Vadmyra skole er Tefsu Gebremedhin Andemariam (47) i full sving med dagens renholdsoppgaver. Gulv og pulter vaskes og boss tømmes med rask og flittig hånd. Siden februar har han hatt jobb som renholder, etter mange år uten arbeid.

– Jeg har en bra følelse nå. Jeg kan tenke på fremtiden, ikke på alt det vonde i fortiden, sier han.

Alenefar

Andemariam kom til Norge som politisk flyktning fra Eritrea i 2008. Han bor sammen med datteren Sara (9). Moren døde da Sara var tre år, og siden har Andemariam vært alenepappa. Han forteller at det var vanskelig, særlig i starten da han ikke kunne språket så godt. Det er også ekstra utfordrende å finne jobb som kan tilpasses en hverdag som alenefar.

– Det var vanskelig å finne jobb da Sara var liten, hun var redd hver gang jeg gikk fra henne. Det var stressende. Jeg er flink til å arbeide, men fant ikke jobb. Jeg fikk stadig nye praksisplasser, men ingen av dem førte til noe. Jeg ville heller gi tiden min til barnet mitt, enn til praksis som ikke ga jobb, forteller han.

Blir selvforsørget

Derfor var han heller ikke spesielt håpefull da han i februar 2017 ble innkalt til møte hos Gry Nævdal og Felisa Rønneseth.

De to driver tiltaket Aktiv hverdag under NAV Årstad sosialtjeneste. Tiltaket er rettet mot forsørgere over 30 år. Når deltakerne kommer under vingene til de to damene, slipper de ikke ut igjen før de er selvforsørget med ordinært arbeid eller har fått riktig ytelse, som for eksempel arbeidsavklaringspenger.

– De var fantastiske. De ringte meg sent og tidlig. Du må ikke gjøre sånn, du må gjøre sånn og sånn, siterer Andemariam med et smil.

Hos Aktiv hverdag ble Andemariams ønsker og muligheter kartlagt. Hvilken bakgrunn hadde han? Hva ønsket han selv? Hva var realistisk å få til?

Første avtale med Aktiv hverdag var 2. februar 2017. Allerede 6. februar var han i sving med vedhogst for Løvstakken frivilligsentral. 6. mars begynte han i arbeidstrening ved Storetveit sykehjem.

Han imponerte arbeidsgiveren, som ga ordinær sommerjobb som renholder ved sykehjemmet. Hans første ordentlige jobb i Norge. Å motta lønnsslipp for første gang var en stor dag.

– Datteren min ble kjempeglad! Noe av det første jeg gjorde var å kjøpe en iPad til henne. Men hun får bare bruke den fredag og søndag, skyter han inn.

Fast arbeid på rekordtid

På sykehjemmet var de så fornøyde med innsatsen at sjefen skrev et flott anbefalingsbrev. Det ble brukt i søknaden til AMO-kurs i renhold. I fire måneder gikk han på skole, og fikk praksis på Nygårdslien skole. Også der imponerte han. Etter praksisen var det ingen ledige stillinger, men sjefen ga ham en god attest og etter kort tid fikk han napp på Vadmyra skole. Nå har han et fast vikariat i 53 prosent ut året, pluss ekstra vaktmesteroppgaver tirsdager og torsdager.

Både Andemariam og datteren er glade for at familien nå er selvforsørget.

– Det første jeg gjorde var å vise datteren min hva jeg gjør på jobben.

"Når jeg får penger, kan du få penger". Det betyr mye for meg at hun forstår det, sier han og takker Aktiv hverdag for oppfølgingen han har fått underveis.

– Jeg kan ikke finne ord for de to. De har hjulpet meg masse, skryter han.

– Du ville ha en endring i livet ditt, du ville ta ansvar, men du trengte en rød tråd. Du har gjort jobben selv, men du har også møtt gode hjelpere på din vei. Vi blir så glade hver gang vi får til en endring i folks liv, sier de to engasjerte damene.

– Språk er nøkkelen til arbeid

Nargis Hasan (34) kom med i Aktiv hverdag høsten 2016. Hun ble plukket ut fordi hun var i målgruppen, over 30 år og familieforsørger.

– Vi så fort at hun var flink og lærevillig, og hadde gode forutsetninger for å lykkes, forteller Nævdal og Rønneseth.

Hasan er kurder fra Irak og kom til Norge i 2008. Familien bor på Danmarks plass og har tre barn på ni, syv og fire år.

Fra hjemlandet har hun utdannelse fra handelshøyskole og universitet. Å få jobb i Norge var derimot ikke så lett.

– Jeg søkte mange jobber, men det var vanskelig. Det fikk meg til å føle at jeg ikke var flink til noe, sier hun.

Det løsnet da hun kom i kontakt med Gry og Felisa i Aktiv hverdag.

– Å! Da skjedde det masse! De er så positive, forteller Hasan.

Hun ville jobbe med barn, og Rønneseth og Nævdal hjalp henne å stake ut veien. Først ved å ta datakortet, deretter ved å skaffe arbeidspraksis på Fridalen skole.

– Jeg ble veldig godt tatt imot på skolen, både av elever og ansatte. Først var det litt vanskelig å forstå hva elevene snakket om, men det ble fort bedre. Jobben har vært veldig viktig for meg for å bli bedre i norsk. Språk er nøkkelen til arbeid, poengteter Hasan.

Stolte barn

Da arbeidstreningen var over, fikk hun tilbud om vikariat. Nå jobber hun 50 prosent som assistent på SFO og er også vikar som elevassistent i vanlige klasser på skolen. Planen er å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider.

– Jeg trives veldig godt, og elevene er glade i meg. Jeg har ikke lyst til å jobbe noe annet sted, sier hun.

Arbeidserfaringen hun nå får, teller som praksis i fagbrev for barne- og ungdomsarbeider. Det vil gi bedre muligheter og bedre lønn.

– Jeg hadde ikke lyst til å gå hjemme. Jeg ville jobbe, som andre mødre. Andre barn spør "hva jobber din mamma med", og nå svarer mine barn at "mamma er lærer". De er så stolte, forteller Hasan.

– Nargis er ikke bare en rollemodell for sine egne barn, men også for andre kvinner, sier Nævdal.

Denne artikkelen sto på trykk i Bergenseren nr 2 2018