Gå tilbake til:
Du er her:

Lærer av gamle dager

Hålandsdalen leirskole er en gammel traver, men blir stadig mer aktuell. Gjennom 1890-tallets Fusa får elevene kunnskap de trenger i fremtiden.

Jeg har lært hvordan jeg skal tenne i peisen, og vi har grillet på bål, sier Henrik Veidung fra Fjellsdalen skole.

– Og så var det gøy jobbe med skinn, supplerer klassekamerat Håkon Kleven.

Gjennom opplevelser på leirskolen har de fått en smakebit på hvordan det ville vært uten strøm og innlagt vann. Konklusjonen er at det var litt gøy, men litt kjedelig også. For eksempel å klare seg uten vaskemaskin.

– Det gøyeste til nå har nok vært å gå på ski, sier Henrik. – Og så er det digg at det er dessert hver dag, tilføyer Håkon.

Digital detox

Denne uken er 75 7-klassinger fra Fjellsdalen og Haukedalen skoler på besøk i Hålandsdalen. De har hatt noen dager på å bli "varm i trøyen". Detox fra internett, telefoner og TV. Hørt historier og sett bilder fra gamle dager, hatt øvelser i å samarbeide.

Midt i uken er dagen viet gamle dager. De er delt i grupper. Noen baker lefser og vafler etter gamle metoder på vedovn og i ildsted. Andre jobber med tre, metall og skinn, hogger ved og bærer vann. Noen står skolerett for streng lærer i gamleskolen, spiller "vippe pinne" i friminuttet og klakker rundt i gamle tresko. Andre igjen er ute med hest, spark og slede. Konsentrerte hoder fordyper seg i lefsedeigens utfordringer, to og to står fordypet over skinnbiten som skal bli en pengepung, to gutter gyver løs på hver sin hoggestabb. Hvem kunne visst at det var så vanskelig å hogge ved? På kjøkkenet har den ene gutten i gruppen fått oppgave som vaflesteker, spent vender han på jernet over flammene som blåser opp. I smien stimler en liten gjeng rundt ildstedet med hver sin metallstav. Etterpå gyver de løs med hammer på det glødende metallet. De skal lage en krok festet til en treklosse.

– Mamma kommer sikkert til å henge den på veggen, forteller den ene av jentene stolt mens hun viser frem resultatet.

Historien om noe større

Varemerket til Hålandsdalen leirskole er gamle hus og livet på bygda i gamle dager. Gjennom historier, bilder og konkrete gjøremål, får elevene kjenne på og reflektere over hvordan det var den gangen folk var avhengige av hverandre for å klare seg sjøl.

– En favoritthistorie for elevene er unge Brita som i 1895 lå i barsel og ventet barn, men ingen visste det var tvillinger,forteller rektor Anne Sofie Martinsen.

– Brita fødte først Anders den 19. oktober, men trengte hjelp fra lege til å forløse det neste barnet – Ingebrigt. En kurér ble sendt over fjellet til Strandebarm for å hente lege. Legen tok først båt til Mundheim, så hest og kjerre til Hålandsdalen. Brita måtte ligge i barsel i to døgn, før legen kom, og Ingebrigt ble født 21. oktober. Begge guttene overlevde, de vokste opp og ble over 90 år, den ene ble sogar ordfører i Hålandsdal kommune, smiler Martinsen.

Den engasjerte rektoren er brennende interessert i historien, og hvilken skatt den kan være for å løse utfordringer i dag.

– For hvor er vi om vi ikke lærer av historien? spør hun retorisk. – Vi trekker de lange linjene. Har du ingen historisk forankring, har du ingen vei til å peke ut linjen i dag.

Den lange linjen fra Brita i barsel handler om samhold – og kollektivt ansvar.

– Leirskoleuken starter nesten alltid med samarbeidsaktiviteter. Elevene får her ulike oppgaver som handler om å løse problemer sammen. Edderkoppnettet er en av disse: Alle elevene skal igjennom nettet, og det er ett hull til hver, men det vet ikke elevene. Uten å komme nedi bakken skal de hjelpe hverandre å komme igjennom nettet. I tillegg til å bli kjent med hverandre, brukes oppgaven som innfallsport til å snakke om samarbeid og hvor viktig det er å hjelpe hverandre. Herfra går linjen til vårt kollektive ansvar overfor naturen og klimautfordringene. I dette er friluftsliv vår metode til å komme ut i naturen og lære av den, oppsummerer hun.

På samme vis brukes mange av aktivitetene ved leirskolen som inngang til kunnskap om noe større. Hvordan lagrer du mat uten kjøleskap? Hvilke treslag egner seg best til brenning, til verktøy og til bygging? Hvilke ressurser i naturen er det viktig at vi tar vare på? Hvordan tar vi vare på oss selv ute i naturen, og hvorfor er det så viktig å ta vare på hverandre?

– Vi er blitt så vant til teknologiske hjelpemidler, tilgang til internett, innlagt vann og strøm, at mange vokser opp i dag uten kunnskap om hvordan de kan klare seg uten, forteller Martinsen, og fremhever hvor viktig det er å få følelse for materialene og å bruke ulike verktøy.

– Vi ser at det blir stadig mer vanlig at elevene ikke har erfaring fra praktiske oppgaver som å spikke, tenne opp varme og å fiske. Derfor har vi også gjort mange hverdagslige aktiviteter til læring, som for eksempel å måke snø, kle seg varmt nok etter været, lage mat og å rydde etter seg, sier Martinsen, idet hun reiser seg og slipper inn siste tilskuddet i staben: Martin, en fire måneder gammel Berner Sennen.

– Han er fortsatt på opplæring, smiler hun, og forteller om forgjengeren Herman som var til stor glede for mange elever.

– Noen elever er redde for hunder, og da er det greit å møte en man kan føle seg trygg på.

Drift året rundt

Hålandsdalen leirskole eies av Bergen kommune og har vært drevet siden 1975. Den ble utvidet og rustet opp i 2013 og 2017, den har 19 ansatte og har i dag kapasitet til 75 elever av gangen. Med opprustingen har de nå fått tilpassede lokaler til funksjonshemmede og et storkjøkken som leverer mat til opptil 100 personer i døgnet.

– Det kan fort gå 25 brød på en dag, forteller en av kokkene. I dag har hun laget fiskegrateng og salat. Alltid med dessert til, og alltid med alternativer til barn med allergier.

I tillegg til leirskoletilbudet som følger sesongene sommer, vinter, vår, høst og julehøytid, tar skolen imot barnehagegrupper i de korte skoleukene. Om sommeren har skolen tilrettelagte ferieleirer for utviklings- og funksjonshemmede. På høsten arangeres internordisk uke med elever fra vennskapsbyene Bergen, Gøteborg, Åbo og Århus.

– Lærer å tenke selv

To av dem som deltar denne leirskoleuken, er Ingrid O. Toft og Isabella I. Haugland fra Haukedalen skole. Ingrid har spikket skaft og laget en ostehøvel på formiddagen, Isabella har jobbet i smien. De synes leirskolen er en stor forandring fra hverdagen.

– Det er veldig gøy å gjøre helt andre ting. Hjemme spør jeg alltid mamma og pappa om alt mulig, men det kan jeg ikke her, sier Ingrid.

– Så vi lærer liksom å tenke selv i stedet for å få hjelp av dem, tilføyer Isabella.

Rektor Martinsen kunne ikke vært mer enig. Hun har blitt sitert på at hun mener at foreldre har separasjonsangst, og hun står fortsatt ved det.

– Det er ikke bare barna som trenger å øve seg på å være uten foreldrene. Mobilen har gjort noe med oss, vi er tilgjengelige hele tiden. Foreldrene trenger derfor å øve seg på å være borte fra sine barn. Det pleier å gå særdeles bra, smiler hun.

Denne saken stod på trykk i Bergenseren 1 - 2019.