Gå tilbake til:
Du er her:

Det spirer i skolehagene

Elevene på Liland stortrives i sin flotte skolehage. Nå følger stadig flere skoler deres eksempel.

  • Planlegg kva du vil dyrke. Når vert det modent? Når er du heime? Kor lang tid tek det? Kva likar du å ete? Det er ikkje lurt å bruke masse tid og krefter på chili visst du hatar sterk mat, ei heller på kålrot viss du berre et det ein gong i året.
  • Tenk på kvar du vil dyrke: Er det potet, så er det fint med litt plass. Er det solvendt og lunt, så kan du ha planter som tomat, paprika og agurk – elles vil desse uansett trivst inne i solvendt vindauge. Er det avgrensa med sol og utsett for vind, så må du heller satse på kålplanter, sukkererter og bær. Hugs at plantene gjerne vil vere akkurat der du vil vere: i den lune, herlige solkroken.
  • God jord og gjødning: Bruk god jord! Bland gjerne med kompost om du har det, eller bland i kompostert kugjødsel som du finn på hagesenteret.
  • Drenering: For mykje vatn er neste verre enn for lite vatn. Vatnet må kunne renne vekk.
  • Øving gjer meister! Begynn med det enkle: potet, sukkerert, grønnkål og blomar som du kan ha i salat eller til pynt: blomkarse, ringblomst og lavendel. Så kan du utvide år etter år. Om du startar med altfor mykje fyrste året, så er det lett å bli lei og oppgitt.

– Her lærer vi å ta vare på plantene og hvor ofte vi må vanne, forteller Vita og Emilie.

4. trinn på Liland skole er i full sving i skolehagen. Noen vanner, noen planter grønnkål, noen sår sukkererter, noen mater fiskene i dammen og noen lager smoothie på utekjøkkenet.

Elevene er godt kjent blant busker, trær, drivhus og bed.

– Vi har laget hvitløksbrød av hvitløken vi har dyrket. Vi har også laget urtedipp og massasjeolje av lavendel, sier Lykke-Maj og Ingeborg.

Skolehage siden 1996

Liland skole i Ytrebygda er en veteran når det kommer til skolehager i bergensskolen. De har holdt på siden 1996. I 1999 vant de til sammen 230.000 kroner i en internasjonal miljøkonkurranse som første nordiske skole. En del av pengene ble brukt til å anlegge en større, arkitekttegnet skolehage, med blant annet dam og drivhus.

– Bakgrunnen for skolehagen var et ønske om å få inn en praktisk tilnærming til teorien i naturfagene. Vi hadde prøvd oss med å så frø på loftet, men det funket dårlig, forteller primus motor for skolehagen, Ole-Helge Gundersen.

Etter at den nye hagen ble anlagt i 2000, har skolehagen blitt brukt flittig av hele skolen. Alle klassene har faste oppgaver i hagen. I første klasse såes det frø i melkekartonger, 2. trinn har suksess med sukkererter, 5. trinn setter poteter, og i år har 7. trinn laget to store insekthotell.

I tillegg til naturfag, integreres også andre fag. For eksempel matematikk gjennom telling, måling av høyde på solsikker eller ganging for utregning av parseller.

– Vi har en dam full av fisk, planter, insekter og frosk. Der andre skoler må ta en ekskursjon, trenger vi bare å gå ut døren for å se på nært hold det vi lærer om i klasserommet, sier Gundersen.

Insekthotell og spiselige planter

Selv om mye i skolehagen står ved lag, har den også utviklet seg. De planter stadig mer insektvennlige planter som lavendel, kaprifol og kornblomst.

Blomster har blitt byttet ut med spiselige planter. De sår grønnsaker som squash, potet, kål, salat og purre.

– Elevene får selv erfaring med å plante, så og høste. De får en forståelse for hva som må til for at planter skal trives, slik at vi får en god innhøsting, sier Gundersen.

Målet er at skolehagen kan bidra til at elevene blir miljøbevisste konsumenter og kanskje tar med seg hageinteressen videre i livet. Gundersen håper også at hagen gir praktisk erfaring og gode minner fra skoletiden.

– Det er viktig at vi gir elevene en helhetlig tankegang, og at de får en forståelse for at alt i naturen foregår i en sårbar syklus. Teori blir jo så abstrakt. Gjennom skolehagen kan elevene se hva tørke, for mye regn, insektdød og manglende pollinering kan bety, sier Gundersen.

Elevene blomstrer

Frem til 1982 var det vanlig med skolehager i Bergen. Mange skoler hadde parseller sammen, for eksempel i Øyjorden.

– Selv har jeg mange gode minner fra skolehagen i Sandviken. Smaken av gulrøttene vi dro opp av jorden, lukten av erteblomstene og de fargerike gladiolusene. Potetene vi fikk med hjem til middag, sier Gerd Lithun, rådgiver i Etat for landbruk i Bergen kommune.

De siste årene har kommunen igjen satset på skolehager. I 2018 ble det utdelt 500.000 kroner til etablering og drift av skolehager på til sammen 17 skoler.

I 2019 har ni skoler fått tilskudd på til sammen 60.000 kroner. Tre barnehager har også fått midler til dyrking. Gjennom prosjektet Urbant landbruk, som startet 2015, ble det blant annet arrangert et skolehageseminar i regi av Etat for landbruk.

– Vi må ta tilbake kunnskapen om naturen rundt oss og hvordan det biologiske mangfoldet fungerer, sier Lithun.

Hun mener skolehagen er en god læringsarena for de fleste fag i skolen.

– Skoler med skolehage forteller at elever som kanskje ikke mestrer så godt inne, bokstavelig talt blomstrer ute. De kan se ting gro, finne spennende kryp og få en annen mestring. Bare det å være ute er bra for helsen, sier hun.

Mer dyrking i byen

Etat for landbruk ble etablert i 2012 og har siden jobbet blant annet for å tilrettelegge og støtte for dyrking i byen. Etaten har nylig levert et utkast til strategi for urbant landbruk i Bergen. Strategien skal nå videre til behandling i det politiske systemet. Visjonen er at Bergen skal være en bærekraftig by som skal bli grønneste storby i landet gjennom å legge til rette for at innbyggerne kan dyrke egen mat og øke sine kunnskaper om matproduksjon fra jord til bord.

– Vårt mål er at Bergen skal bli en by som tar vare på matjord og utvikler gode matforsyningssystemer til bergenserne på en måte som tar vare på det biologiske mangfoldet, sier Lithun.

Kommunen har blant annet kartlagt mulige dyrkningsarealer i parker og friområder, laget en veileder for parsellhagedyrking og deler ut støtte til lag og foreninger som vil gjøre byen grønnere, skape gode nabolag og spre hageglede gjennom urban dyrking. Bystyret i Bergen har også vedtatt at når nye områder i byrommet skal beplantes, skal spiselige vekster alltid vurderes.

Kommunen er også med i spleiselaget for Bybonden, som kom på plass i år. Bybonde Ida Kleppe gir råd og veiledning til skoler og barnehager og har Lystgården på Landås som base. Hun er en pådriver for mer dyrking av matplanter i Bergen, for at innbyggerne i Bergen skal få mer kunnskap om hvordan maten blir produsert. I samarbeid med Bergen havn har hun plantet spiselige vekster som jordbær og urter i krukker på Bryggen.

Dyrking som inkluderingsarena i jubileumsåret

Kommunen starter nå også et prosjekt for å lære flyktninger å dyrke. Nylig fikk Introduksjonssenteret for flyktninger innvilget nasjonale midler til å sette i gang et arbeidsinkluderingsprosjekt innen urbant landbruk.

– I forbindelse med det vil vi få til et utstillingsvindu av spiselige planter i sentralt i byen, for også å inspirere andre til mer dyrking i urbane strøk, sier prosjektleder for Bergen 950, Trude Bruket.

Prosjektet blir en del av jubileet under fanen "Dyrk Bergen". Kurset skal gi deltakere i introprogrammet kunnskaper og erfaring innen plante- og grønnsaksproduksjon. Deler av dyrkingen vil foregå i Byparken.

– Dette blir en fin måte å synliggjøre ressursene som flyktninger representerer i mangfoldsbyen Bergen, sier hun.