Gå tilbake til:
Du er her:

- Det er Balto som holder meg i skinnet

Bjørn Arne Wiers (56) var en av dem som pleide å henge i Nygårdsparken. Han var avhengig av heroin i 30 år, og solgte stoff på gaten for å få penger til eget forbruk. Så fikk han hund og ble med i Bergenhus Aktiv.

56-åringen medgir at det var tøft og slitsomt å være hektet på heroin. Det var et konstant jag etter penger og dop. Han solgte småposer til kjente og tjommier med politiet i hælene. En dag orket han ikke mer. I 2003 begynte Wiers på Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Han går fremdeles på sterke smertestillende medisiner. Det har vært en lang prosess å slutte, og det er først de siste fire årene at han har gått inn for å bli nykter.

– Av og til savner jeg Nygårdsparken og folkene, men jeg er et annet sted i livet nå enn jeg var før den stengte. Parken er fin i dag, og det er sikkert bra at den åpne russcenen ble stengt ned, men ikke så bra for de i tunellen ved Straxhuset, sier Wiers.

Første gang

Første gang han røykte hasj, satt han barnevakt for en nabo. Da naboen kom hjem, pakket han seg en hasjpipe rett foran den trettenårige barnevakten og slengte en hasjklump på bordet før han sovnet.

– Jeg ville prøve det selv, det var lett etter at jeg hadde sett hvordan han gjorde det, minnes Wiers.

Det gikk år før han røykte hasj igjen.

– Vi var en gjeng ungdommer fra Lønborg og Skytterveien som begynte å lefle med piller, hasj og alkohol. Først i helgene, så utviklet det seg til å bli hver dag, sier Wiers.

Heroinen kom senere og tok fullstendig over livet hans. Det var da han merket at han var hektet på stoff, og det var aldri planen.

– Det er utrolig hvor fort den fikk makten over meg, sier han alvorlig.

En ny bestevenn

Wiers flyttet ut av byen et par år, han måtte få rusmiljøet på avstand. På fredelige Radøy kjøpte han hunden Balto, en blanding av husky og border collie.

– Å få hund er noe av det lureste jeg har gjort. Balto holder meg i skinnet. Jeg har vært ensom etter at jeg har trukket meg vekk fra det miljøet jeg har vært en del av hele livet. Da har det vært utrolig mye selskap i Balto. I tillegg får han meg ut på tur. Hadde jeg ikke hatt bikkje,hadde jeg sikkert sittet og sett tv døgnet rundt. Jeg har i alle fall aldri vært i så god fysisk form som etter at jeg ble hundeeier, sier han smilende.

Hverdagsmestring

Balto sprer glede til flere enn sin stolte eier. Han er med overalt, blant annet på turer i byfjellene med gjengen i Bergenhus Aktiv, et byomfattende tiltak for rusavhengige i regi av Bergen kommune der målet er en rusfri hverdag. Tiltak som dette er viktige for Wiers.

– Uten Bergenhus Aktiv å gå til, hadde det bare vært meg og bikkjen på tur. Det er lettere å få rutiner i hverdagen med noe fast å gå til, sier han.

Deltakere og aktivitetsledere møtes til frokost før de går på tur eller besøker Enkenes aldershjem.

– Det er kult å se hvordan de gamle lyser opp når Balto kommer. Vi skal etter hvert på sykkeltur med noen av beboere. Det blir kjekt både for oss og dem, tror Wiers.

Borte fra familien

Rusen har kostet ham familien. Wiers er en av fem søsken, og har selv barn som han har lite eller ingen kontakt med. Barnebarna har han aldri møtt. På grunn av rus har han skjøvet familien bort.

– Min far fant meg på badegulvet sitt med en sprøyte i armen. Det er ikke noe kult å tenke på, sier han.

Selv etter at han begynte i LAR og får medisin, holder han seg på avstand.

– Jeg har lyst til å ha kontakt, men det er vanskelig. Det både vil og må jeg ta tak i, men jeg vil ha kommet litt lenger i rehabiliteringen først. Det er lettere å ta kontakt når jeg kan vise at jeg gjør noe konkret, sier Wiers.

Vil hjelpe andre

Han håper nå å få plass på medarbeider med brukerferfaringskolen i regi av kommunen.

– Jeg føler det er innen rusfeltet jeg kan bidra, det er jo det jeg kan best. Samtidig kunne det vært greit å leve på noe annet enn trygd.