Skannet polyesternegativ fra arkivet etter Fotoregistrering av Bergen

I 2015 vil Bergen Byarkiv fokusere på foto i arkivene. Hver måned presenter vi et foto som er typisk eller utypisk for arkivet det er hentet fra.

Fotoet kan dokumentere kommunal eller privat virksomhet, eller det kan helt tilfeldigvis ha blitt en del av et arkiv. Vi vil vise fotoets opphav og funksjon, samt formidlingsevne og plassering i arkivet.

Månedens foto er skannet fra et polyesternegativ tilhørende arkivet etter Fotoregistrering av Bergen. Arkivet ble skapt av fotograf Øyvind H. Berger i årene 1978-80, på oppdrag for Bergen kommune. Berger fotodokumenterte bygninger, fra sentrale deler av Bergen, som ble oppført før 1920. Arkivet ble senere avlevert Bergen Byarkiv av Kulturseksjonen. Deler av Sandviken og Fjellsiden ble ikke fotografert fordi prosjektet ble avsluttet. Arkivet består av tre hyllemeter negativer, kontakt- og papirkopier. Inkludert i disse hyllemeterne er det nesten 4000 polyesternegativer med format 10 x 12 cm. I tillegg finnes det et gateregister med negativ-referanser laget av Berger. Fotografen Berger er også representert med 200 foto i arkivet etter Byjubileumskomiteen, som ble stiftet i anledning byens 900-års markering.

Negativ nr. 3766-80. Skannet negativ fra arkivet etter Fotoregistrering av Bergen. Fotograf: Øyvind H. Berger.
Negativ nr. 3766-80 Skannet negativ fra arkivet etter Fotoregistrering av Bergen. Fotograf: Øyvind H. Berger.
 

Negativet fra «Fotoregistrering av Bergen» er fra Skutevikens Tverrgate, som er en blindvei nordøstover fra Skuteviksveien. Det er påført nr. 3760-80. Tallet 80 refererer til året 1980. Nummer på negativer fra årene 1978-79 ender på 78 eller 79. Fotoet dokumenterer at gaten har forandret seg lite på 35 år, asfaltdekket er skiftet ut med brostein, ellers er det få endringer. En kvinne på vei ut fra eller inn i nr. 2, og seks gutter sittende ved en mur gir bildet liv. Alle var trolig tilfeldig til stede, for mennesker er relativt sjeldent med på Bergers foto. Gatene er som regel folketomme.

Eldre hus og bygninger skulle dokumenteres for ettertiden. Hus bygd etter 1920, eller deler av disse, er ofte med på bildene, fordi disse grenset opp til de eldre husene. Parkerte biler er ofte med, også i gater som senere ble stengt for biler. Noen bygninger er delvis fotografert, og andre er utelatt. Bygningene, bilene og gatenes tilstand rundt 1980 gir oss et bilde av perioden, og dokumenterer endringer. Områder kan være lite eller mye endret. Gater og steder kan være forandret av sanering, rivning, branner eller oppgraderinger etter 1980. Fotoene kan i noen tilfeller dokumentere endringer av bygningers fasade, dersom denne er utført etter 1978-80.

Negativ- og positiv film på polyesterbase kom i bruk rundt 1950 og ble brukt parallelt med acetatbasert film frem til tidlig 2000-tall da begge ble avløst av digitale foto. Filmen ble produsert i mange formater, 35 mm var vanligst, men en del spasialformater ble produsert. Bergers negativer fra dette arkivet, er som tidligere nevnt 10 x 12 cm, og kunne lett kontaktkopieres. Mikrofilm er ofte polyesterbasert. Polyesterfilmen består av gelatinbasert emulsjon på polyesterplast som både er sterkere og mer stabil enn nitrat- og acetatplast. Filmen er så sterk at den er vanskelig å rive i stykker. Bretter i filmen kan dessverre ikke rettes ut. Polyesterfilmen er kjemisk stabil, og avgir mindre gasser enn nitrat- og acetatfilm. Vanligste nedbrytningstegn er tap av fargetoner i fargefilm. Polyesterfilm kan gjenkjennes ved merking som f. eks. Kodaks «Estar», eller gjennom bokstav- og tallkoder på filmen. Ikke all polyesterfilm er merket. En kan gjenkjenne negativer uten merking som polyester baserte ved å bruke polarisasjonsfilter. Disse plastfiltrene er mørke, og legges med kryssende linjer på et lysbord. Et plasseres under negativet og et over. Er motivet synlig og en ser et fargespekter eller «regnbueeffekt» kan en med sikkerhet vite at negativet er polyesterbasert. Bergers negativ nr. 3760-80 og andre negativer fra samme arkiv gjennomgikk polarisasjonstesten, og «regnbueeffekten» var tydelig. Bergers negativer fra Fotoregistrering av Bergen bærer ingen tegn på nedbrytning, og polyesterbasen gir negativene ekstra lang holdbarhet. Fotodokumentasjonen fra rundt 1980 vil gi informasjon om hus og gater i Bergen langt inn i fremtiden.