Gå tilbake til:
Du er her:

Starter banebrytende plastforskning

Plastproblemet er stort, men kunnskapen er for liten. Forskere i Bergen skal nå finne ut hvor de aller minste plastpartiklene kommer fra – og hvor de havner i bymiljøet.

Plast på avveie er et enormt miljøproblem, som vekker stadig større uro blant folk flest, forskere og myndigheter. Bergen kommune vil gjennom sin nye tiltaksplan mot plast og marin forsøpling gjøre sitt for å bekjempe problemet.

Nå sparkes et nytt forskningsprosjekt i gang: "Kartlegging av mikroplast i bymiljø – mengder, kilder og spredningsveier", forkortet til "Urban mikroplast".

Undersøker parker, veier og lekeplasser

Dette handler altså om de aller minste plastpartiklene, de som er mindre enn fem millimeter, såkalt mikroplast. Om denne typen plast vet vi rett og slett altfor lite, sier prosjektleder Marte Haave ved Uni Research.

– Men vi går ut fra at det er mest mikroplast der det er flest folk, altså i byene. Derfor begynner vi med trinn nummer én: Hvor mye mikroplast finnes i bymiljøet der folk tilbringer tiden sin, og hva er de viktigste kildene, som vi kan gjøre noe med, sier Haave.

Allerede i høst skal det tas prøver fra blant annet veikanter, lekeplasser, områder rundt kunstgressbaner og fra luft og avløp. Videre prøvetaking og analyser vil forhåpentlig gi svar på hvordan mikroplasten sprer seg i bymiljøet og hvilke tiltak som kan stoppe plastforurensingen.

Pionerarbeid

Prosjektet "Urban mikroplast" eies av Bergen kommune. Nylig innvilget Regionalt Forskningsfond Vestlandet (RFF Vest) tre millioner kroner til forskningen. Haave fra Uni Research er prosjektleder, og samarbeider med International Research Institute of Stavanger (IRIS) som nylig har fusjonert med Uni Research i NORCE.

– Et enstemmig bystyre har vedtatt landets første tiltaksplan mot plast og marin forsøpling. Det er viktig for bergenserne at vi identifiserer og stopper lokale kilder, samler kunnskap og samarbeider med kompetansemiljøer for å sette inn effektive tiltak, sier Håvard Bjordal, miljøsjef ved klimaseksjonen i kommunen.

Noe tilsvarende forskningsprosjekt er aldri tidligere blitt gjennomført.

– Dette vil bidra til å tette kunnskapshull. Prosjektet er banebrytende når det gjelder å sjekke hittil uutforskede områder for mikroplast, som for eksempel luftfilter, sier Bjordal.

Det er et mål med prosjektet å bidra til å stoppe plastforurensing både nasjonalt og internasjonalt. Til nå har en i stor grad måttet basere seg på antakelser om både mengder og spredningsveier for mikroplast i miljøet.

Dette kan du gjøre selv

Marte Haave sier at vi foreløpig mangler kunnskap også om mulige skader forbundet med mikroplast. Vi vet ikke sikkert hvilke virkninger plasten har på plante-, dyre- og menneskeliv. Det betyr ikke at vi ikke må prøve å stanse forurensingen:

– Vi vet at mikroplast finnes nærmest overalt og at dette er noe vi potensielt får i oss gjennom mange kilder, som mat, drikke og luften vi puster i. Vi har god grunn til å tro at dette kan være helsefarlig, men vi vet for lite om hvorvidt mikroplasten er skadelig for mennesker og miljø i de konsentrasjonene som finnes nå, sier Haave.

– Å puste inn mikroplast, for eksempel, høres skummelt ut, og det kan være skummelt. Mikroplast har likhetstrekk med andre giftstoffer, og det gir grunn til bekymring.

– Annet enn å la være å kaste plast i naturen, hva kan en vanlig bergenser gjøre for å minske mengden av mikroplast i bymiljøet?

– Jeg vil tro at de viktigste kildene fra privatpersoner er slitasje av bildekk og vask av syntetiske klær. Så ser vi at mye av mikroplasten kommer fra malingrester. Så dersom en har båt eller hus som en skraper maling av, bør en unngå å spyle dette rett ned i avløpet, sier Haave.  

Bruker ikke plast

– Etter prosjektet Slurpen med Rothaugen ungdomsskole, som undersøkte mikroplast i Vågen, fant vi at mesteparten av plasten var emballasje eller kom fra privat forbruk. Tusenvis av småbiter rant ut i sjøen når det regnet. Så ett viktig bidrag kan jo være at folk putter bosset sitt godt nedi et bosspann og ikke hiver småbiter på gaten der det før eller siden havner i sjøen, sier Haave.

Selv har hun sluttet å bruke plastredskaper på kjøkkenet, og hun prøver å unngå klær laget av syntetiske stoffer.

– Jeg vet ikke hvor mye det har å si, men jeg liker bare ikke tanken på å bruke plast i matlaging, sier hun.