Gå tilbake til:
Du er her:
Elever ved Nygård skole
FRUKTSELGERE: Her er fem av elevene i urbant landbruk-klassen på Nygård skole, fra venstre: Amcha, Mostafa, Donata, Dia og Charles.
Bilde: Håvard Prestegården

Flyktninger lærer norsk på kjøkkenet

Produksjonen av gelé og syltetøy går for fullt, og straks er de første varene i salg.

Syltetøyglass, nygårds skole
PRODUKSJON: Å lage etiketter til glassene er en del av norskopplæringen.
Bilde: Håvard Prestegården

Det koker, bokstavelig talt, på kjøkkenet på Nygård skole. Gloser på norsk, swahili, arabisk og kurdisk farer over grytene når elleve nokså nyankomne flyktninger gjør de siste forberedelsene før helgens økomarked i Nygårdsparken. Rognebærgelé kokes, plommer hermetiseres, etiketter tegnes og urtesalt blandes.

– Det er litt kaotisk her nå, konstaterer Lene Loe, lærer ved Nygård skole.

Alle på kjøkkenet er med på noe helt nytt i Bergen kommune. Prosjektet «Arbeidsinkludering i urbant landbruk» er i regi av Introduksjonssenteret for flyktninger, Nygård skole og Alf AS, og målet er å la flyktningene få det norske språket og samfunnet under huden gjennom praktisk arbeid.

– Jeg lærer mye norsk

– Dette er veldig, veldig bra, sier Mostafa, en av Nygård-elevene, mens han steriliserer glass som skal fylles med eplesyltetøy.

Flyktninger lærer norsk på kjøkkenet bilde
KRYDDER: Mansoor knuser krydderurter i morteren for å lage afrikansk- og arabiskinspirert urtesalt.
Bilde: Håvard Prestegården

– Jobben er spennende, jeg lærer mye norsk – og jeg liker læreren!

De voksne elevene kommer fra Syria, Kurdistan, Sudan, Eritrea og Kongo. De har vært i landet i alt fra et par måneder til et par år.

– De fleste har liten eller ingen skolebakgrunn. Noen har aldri tatt i en blyant. Å jobbe med mat gir en veldig praktisk tilnærming til å lære språk. Vi får inn hverdagsmatematikk, og vi gjør ting sammen, sier Loe.

Kan gi jobbmuligheter

Opplegget er slik: Klassen har en base i Nygårdsparken. Der har de dyrkingskasser, de har laget en såkalt urtespiral og de komposterer. Skoleuken er delt mellom jobbing utendørs og vanlig språkundervisning i klasserommet.

Flyktninger lærer norsk på kjøkkenet bilde
SANKING: Nygård-elevene har blant annet plukket rognebær for å lage rognebærgelé.
Bilde: Inger Kirstine Straume

– Meningen med kurset er å introdusere elevene for urbant landbruk. De lærer mye om mathåndtering og hva som er mulig å dyrke. Dette kan gi arbeidsmuligheter senere, men viktigst i denne fasen er at de lærer norsk mer effektivt gjennom praktisk arbeid, sier prosjektleder Grethe Grung ved Introduksjonssenteret for flyktninger.

– Øker motivasjonen

Grunnen til at de nå befinner seg på kjøkkenet, er fordi de hadde lyst til å lage noe de kunne selge på markedet i Nygårdsparken. Prosjektet startet så sent som i august. Dermed har de ikke mange egenproduserte grønnsaker å tilby ennå. Derfor har elevene den siste tiden sanket bær og frukt, som de så har foredlet til chutneyer, syltetøy og geleer.

Videre i skoleåret er planen å fortsette dyrkingen og å etablere en elevbedrift for å selge produktene de lager.

– Hva er erfaringene med urbant landbruk-prosjektet så langt?

– Det er vanskelig å si etter så kort tid, men jeg ser at elevene motiveres veldig av dette. Det er fantastisk. Jeg elsket jobben min før også, men jeg elsker den enda mer nå, sier lærer Loe.