Bystyret har vedtatt at Bergen skal være fossilfri i 2030. Det betyr at det ikke skal finnes utslipp av klimagasser fra fossile kilder innenfor kommunens grenser.
Nå har Klimaetaten i Bergen kommune fått laget en rapport der en analyserer hva som må til. Er det mulig å nå dette ambisiøse målet?
Et svært forkortet svar: Noen utslipp, som for eksempel fra veitrafikken, kan kuttes totalt – hvis en gjennomfører det som i rapporten omtales som radikale tiltak. Andre klimagassutslipp er verre å få bukt med, for eksempel fra sjøfarten. Samtidig: Mange av beregningene i rapporten er høyst usikre, fordi utslippskildene er ulike og fordi det ikke finnes gode nok data.
Det fullstendige svaret fra CICERO og Transportøkonomisk institutt (TØI) kan du lese i den nye rapporten:
– Byrådet i Bergen har nylig lagt frem klimabudsjettet for 2021. Her skisseres det at det må hurtige samfunnsendringer til for å nå klimamålene vi har satt oss, sier Eline Aresdatter Haakestad, byråd for klima, miljø og byutvikling.
– Nå må vi få i gang en samtale i bysamfunnet og blant politikere om hva som kreves for å ta de nødvendige grepene for at Bergen skal bli fossilfri innen 2030, sier byråden.
Slik har ekspertene tenkt
CICERO og TØI har tatt utgangspunkt i dagens situasjon: Hvis ingen nye klimatiltak blir iverksatt, hvordan vil da klimagassutslippene i Bergen være i 2030? Jo, de vil gå ned uansett, mest som følge av en økende elbilandel. Ekspertenes anslag viser et utslippskutt på 19 prosent fra 2018 til 2030, selv om vi ikke gjør mer enn i dag. CICERO og TØI omtaler dette framtidsanslaget som “referansebanen”.
Deretter har de laget tre mulighetsscenarier: Hva skjer hvis vi gjør en del mer enn det som allerede er vedtatt? Hva skjer hvis vi gjør mye mer? Og hva skjer om vi innfører drastiske tiltak?
– Rapporten gjør det tydelig at vi ikke er i posisjon til å plukke klimatiltak fra en liste. Vi er trenger alle tiltakene for å nå kommunens mål om utslippskutt. Akkurat det visste vi på forhånd, men rapporten gir oss detaljert kunnskap om de ulike tiltakene og om hvor vi kommer til kort lokalt i Bergen, sier Are Børjesson, rådgiver i Klimaetaten.
Her må det kuttes
Det er Miljødirektoratet som beregner hvor mye klimagasser som slippes ut i de enkelte kommunene. De nyeste tallene er fra 2018, og de viser samlede utslipp på i underkant av 850.000 tonn CO2-ekvivalenter i Bergen kommune.
Dette tallet er en beregning av de direkte utslippene i Bergen. De indirekte utslippene regnes ikke med her. Det vil for eksempel si at forbrenningen av bensin og diesel innenfor kommunegrensen er med i statistikken. Utslippene fra produksjonen av bilene er derimot ikke med. Dette er utslipp som har skjedd utenfor kommunegrensen, og et eksempel på det vi kaller indirekte utslipp. Det er kutt i direkte utslipp som Bergen i dag har tallfestede mål om. Det jobbes også med å tallfeste mål om kutt i indirekte utslipp.
De direkte utslippene er fordelt på en rekke sektorer:
Det aller meste stammer fra fossil energibruk (noe også fra bioenergi). Det betyr at utslippene i alle sektorene må ned mot null for at Bergen skal kunne regnes som fossilfri.
Her kommer noen eksempler på hva som ifølge rapporten kreves av kutt:
- I to av sektorene, energiforsyning og oppvarming, kan vi få en reduksjon på nær 90 prosent uten å gjøre det som i rapporten omtales som radikale tiltak og påbud. Dette er til gjengjeld avhengig av at vi lykkes med karbonfangst på avfallsforbrenning.
- Den største andelen av utslipp stammer i dag fra veitrafikken. Disse kan kuttes med 41 prosent fram mot 2030 selv om det ikke skulle bli innført noen nye tiltak. Det er fordi stadig flere kjører elbil. Rapporten viser videre at det er mulig å kutte 100 prosent av utslippene. Da må vi i så fall påby fossilfrie personbiler, varebiler og busser, og forby fossildrevet tungtransport og fossildrevne langdistansebusser, med omlasting av både gods og passasjerer til fossilfrie alternativer før kommunegrensen. Mer moderate tiltak vil gi utslippskutt et sted mellom de to ytterpunktene.
Slik skal rapporten brukes
I det mest ambisiøse scenariet vil en kunne få utslippene ned til 84 prosent under referansebanen. Det vil gjenstå cirka 110 tusen tonn CO2-ekvivalenter. Med andre ord: Selv med de mest omfattende tiltakene CICERO og TØI har sett for seg, blir ikke Bergen helt fossilfri i 2030. For eksempel påpeker de at det kan være vanskelig å eliminere alle utslipp fra sjøtransport. Her trengs det nasjonale og internasjonale tiltak.
– Skal vi kutte klimagassutslippene våre, må vi ha kunnskapsgrunnlaget som trengs for å vite hvordan vi best kan kutte utslipp. Denne rapporten er et veldig godt utgangspunkt for at Bergen skal ta sitt del av ansvaret for å løse klimakrisen, sier klimabyråd Haakestad.
– Tallene er usikre, men denne rapporten gir oss den mest detaljerte og helhetlige oversikten vi har over veien mot 2030 i Bergen, og de utslippskuttene vi må ta, sier Børjesson i Klimaetaten.
Den som leser rapporten, vil se at målet med den ikke er å kunne spå om framtidens utslipp. Hvor stor effekt de ulike tiltakene vil ha, vil for eksempel være avhengig av når de blir innført, og i noen tilfeller også av rekkefølgen på tiltakene.
Rapporten er ment å ha andre bruksområder, som er viktige for kommunens videre klimaarbeid:
- Være del av kommunens kunnskapsgrunnlag for ny klimastrategi for Bergen
- Finne områder hvor det er krevende å bli fossilfri, og hvor det er behov for tilrettelegging, regulering, støtteordninger eller samarbeid for å komme i havn
- Finne ut hvor det er kunnskapshull som må tettes