Gå tilbake til:
Du er her:
Syklister
EFFEKTIVT: Byplanlegging som fremmer sykling og gange kan være en god vei til bedre folkehelse
Bilde: Andrew Buller

Slik jobber kommunen med folkehelse og klima

Klimautfordringene byr også på helseutfordringer. Hva betyr det for kommunens klima- og folkehelsearbeid?

Sammenhengen mellom klima og folkehelse er et av mange tema når Bergen kommune nå jobber med å lage ny Grønn strategi.

I dette arbeidet satser Klimaetaten på samskaping. Med samskaping mener vi prosesser der løsninger og kunnskap bygges sammen med, og ikke bare for, dem det angår.  

Nylig arrangerte vi et digitalt verksted for å jobbe mot en tverrfaglig forståelse og integrering av folkehelse- og klimaperspektivene. Verkstedet var første steg – vi skal jobbe videre med å kartlegge kunnskap og fylle kunnskapshull, og vi ser samskaping som grunnsteinen i en solid klimastrategi.  

Så langt vi vet er Bergen den første kommunen som setter i gang et slikt samskapingsarbeid i skjæringspunktet mellom folkehelse og klima. 

Noen sammenhenger enklere enn andre

Noen av sammenhengene mellom klima og folkehelse er tydelige og enkle, med ryddige tråder. Arealplanlegging som fremmer sykkel, gange og kollektivtransport for å kutte klimagassutslipp, kan også gjøre at folk er mer aktive i hverdagen og gi bedre folkehelse. 

Andre relasjoner er mer kompliserte, som at et våtere og varmere klima kan føre til mer råte og muggsopp – med dårlig inneklima og større astma- og allergiproblemer som resultat. 

Samskapning, hvor aktører med ulike perspektiv og erfaring jobber sammen, er en viktig del av å nøste opp og bedre forstå disse relasjonene – og av å planlegge og tilrettelegge for forebyggende klimatilpasningstiltak.   

Første steg

Klimaetaten koordinerer en arbeidsgruppe som jobber med diverse tverrfaglige tema inn mot den nye klimastrategien. Arbeidsgruppen består av rådgivere fra etater og seksjoner fra alle byrådsavdelingene i kommunen, og det var disse som deltok i det digitale verkstedet 6. mai. 

Verkstedet ble organisert i samarbeid med Margrethe Moss-Iversen Lundegård fra byrådsavdeling for eldre, helse og frivillighet. Lundegård åpnet verkstedet med en presentasjon av folkehelsearbeidet i Bergen kommune, og satte søkelys på hvordan generelle sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige betingelser skaper helse.  

Klimadirektør Stina Ellevseth Oseland.
Klimadirektør Stina Ellevseth Oseland.
Bilde: Margrethe Vikan Sæbø

Direkte og indirekte helseeffekter knyttet til både klimaendringer og samfunnsomstillinger for å redusere utslipp ble presentert av Knut Mork Skagen, lege og leder for Legenes Klimaaksjon.  

Arbeidsgruppen hadde så i oppgave å begynne å nøste i trådene for å kartlegge relasjoner mellom deres eget arbeid, folkehelse og klima.  

Klimaetaten i Bergen har fått positivt respons og oppmuntring fra diverse helseaktører i dette arbeidet, inkludert ansatte ved Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, samt Miljødirektoratet.  

– Samskaping er viktig for at flest mulig skal føle tilhørighet i disse overgripende strategiene. Innsikt i andres meninger, kunnskap og erfaringer bidrar til viktige nyanser, sier klimadirektør Stina Ellevseth Oseland.  

Veien videre

Klimaetaten har ambisiøse planer for samskaping i en relativt tidspresset klimastrategiprosess. På verkstedsagendaen til arbeidsgruppen står flere spennende tema, som klimarisiko og sirkulær økonomi.  

I kulissene jobbes det også med planer for tematiske arbeidsgrupper som vil bestå av både kommunale aktører og aktører fra det private næringsliv, akademia og ideelle organisasjoner.  

Planen er at første utkast for ny Klimastrategi skal være klart mot slutten av året. Før vi kommer dit er flere medvirkningsprosesser på tapetet, fra åpne møter til prosesser i skolene. Med sterkt fokus på samskaping og medvirkning er målet at klimastrategien skal bli en strategi av bergensere, for bergensere.