Gå tilbake til:
Du er her:

4. Spørsmål til 18 punkt i bestemmelser og retningslinjer KPA2018

Spørsmål og svar til 18 punkt i bestemmelser og retningslinjer KPA2018.

4. Spørsmål til 18 punkt i bestemmelser og retningslinjer KPA2018 bilde
Gult kart gjelder: Gul luftkvalitetsone og endring
 

Spørsmål:

4.1. § 1: Er det mulig å legge til et punkt om: "- søke å minimere folks transportbehov i hverdagen"?

Svar:

Byråden ser ikke at noe skal være i veien for det.

4.2. § 2.4 Ved motstrid gjelder kommuneplanens arealdel foran eldre reguleringsplaner vedtatt før 1.1.2013.

Spørsmål:

Hvorfor denne dato og er det mulig å foreslå en annen dato?

Svar:

Denne datoen er basert på samme prinsipp som i gjeldende kpa (KPA2010); at planer nyere enn 5 år ikke skal overprøves av ny kpa.

Fylkesmannen (FM) var skeptisk til å bruke mer enn 5 år med bakgrunn i at det er kommet nye statlige signaler om arealpolitikk som eldre reguleringsplaner ikke har tatt høyde for. FM aksepterte kompromisset med å beholde 1.1.2013, mot at kommunen tok inn at noen bestemmelser skal gjelder foran alle eldre reguleringsplaner: Byggegrense langs sjø og vassdrag (§§ 6.1 og 6.2), Handel (§ 21) og Støy (§22). Jamfør § 2.4.1. Merk at det er kun ved motstrid at KPA gjelder foran eldre reguleringsplaner.

Bergen Næringsråd har også spilt inn ønske om å videreføre dato 1.1.2006 fra gjeldende KPA. Fagetaten antar at det vil kunne føre til innsigelse fra FM og byråden deler denne vurderingen.

Fagetaten kan ikke se at det er hensiktsmessig å ha en senere dato, da det vil ramme mange nyere reguleringsplaner som har gjennomgått grundige prosesser.

Spørsmål:

4.3. § 3.3.1: Er det mulig å legge til slik at bokstav a) blir: "Tiltaket ikke gir vesentlige negative konsekvenser for trafikk, støy, kulturminner, luftforurensning, klimagassutslipp, avrenningslinjer og flomveier eller blågrønne verdier"?

Svar:

Tema om luftforurensning kan være vanskelig å vurdere i konkrete saker, og dermed vanskelig å håndheve. Skal spørsmålet vurderes lokalt eller i et større område? Bestemmelsen er et supplement til lovens plankrav i pbl § 12-1 tredje ledd. Den slår fast at alle tiltak med «vesentlige virkninger for miljø og samfunn» krever reguleringsplan, og som det ikke kan dispenseres fra. Unntaket fra plankravet i § 3.1.1. er presisert i ulike underpunkt (bokstav a-e):

  • I henhold til § 23 skal alle tiltak planlegges slik at luftkvalitet inne og ute blir tilfredsstillende.
  • I henhold til § 18 kreves det klimagassregnskap ved vesentlige terrenginngrep, nybygg større enn 1000 m2 og ved vurdering av rivning kontra bevaring.

KPA har i tillegg bestemmelser om klimagassutslipp i § 18.4 og luftforurensing i § 23. Ingen av disse dekker tiltak som forurenser.

Spørsmål:

4. § 7.2: Hva betyr "10 soner med høyest indeks"?

§ 7.2: Er det mulig å endre "10 soner med høyest barneutflytting" til "Alle soner med barneutflytting"?

Svar:

«10 soner med høyest indeks» og «10 soner med høyest barneutflytting» refererer til kommunens levekårskartlegging. Siste kartlegging er «Levekår og helse i Bergen 2016». Begrepene er knyttet til en «samleindeks» der det er opphoping av levekårsulemper. Det vil være en fordel å ta med en slik konkret henvisning med tanke på håndheving av bestemmelsen.

I 2016 var det følgende levekårssoner som hadde størst barneutflytting: Solheim sør, Sentrum, Solheim nord, Fantoft, Vågen, Loddefjord, Landås, Fjellsiden Sør, Laksevåg og Slettebakken.

Sonene med høyest samleindeks var: Ytre Arna, Solheim nord, Solheim sør, Loddefjord, Laksevåg, Nyborg, Mjølkeråen, Slettebakken, Olsvik og Sentrum.

Formålet med bestemmelsen er å ha ekstra fokus på de områdene som har høyest barneutflytting, og er derfor knyttet til disse sonene.

Spørsmål:

4.5. § 8.2: Er det mulig å legge til et nytt punkt med et generelt krav om at byrom så langt det er mulig skal tilpasses barn og unge?

Svar:

Etter byrådens vurdering bør det være mulig.

Spørsmål:

4.6. § 9.1: Det står at større prosjekter = mer enn 15 nye boenheter. Gjelder dette også for ombygginger?

Svar:

§ 9.1 gjelder «i nye større prosjekter». Omfattende ombygging (hovedombygging) må i praksis sidestilles med nye tiltak. Bestemmelsen vil også gjelde ombygginger, når det blir lagt til rette for mer enn 15 nye boligenheter.

Spørsmål:

4.7. § 9.7: Retningslinjen om 2,5 meter minimumshøyde: Kan denne endres fra bør til skal?

Svar:

Retningslinjer er ikke juridisk bindende og har derfor bør og ikke skal-krav. Det er viktig å skille mellom bestemmelser som er juridisk bindende og retningslinjer som er «inneholder målsettinger og veiledning ved bruk av bestemmelsene».

Bruk av «skal» vil i tilfelle fremstå som en bestemmelse som er juridisk bindande, og som retningslinje er formuleringen rettleiande. Minimumskravet går frem av TEK17 § 12-7 og har krav om romhøyde på 2,4 meter.

Spørsmål:

4.8. § 11 Rekreasjon og friluftsliv (pbl § 11-9 nr 6) 11.1 Områder som er viktige for rekreasjon og friluftsliv skal i størst mulig grad ivaretas i plan- og byggesaksbehandling

Kan « skal i størst mulig grad» endres til «Skal ivaretas»?

§ 11.3: Endre til at arealer eller funksjoner som fjernes skal erstattes med tilsvarende areal/funksjon i umiddelbar nærhet?

Svar:

Formuleringen kan endres, men vil være er en innstramming og kanskje ikke mulig å tilfredsstille. Den skjønnsmessige vurderingen vil falle vekk med en endring i formulering til «skal». Konsekvensene av et ev absolutt krav er ikke utredet i KPA.

Spørsmål:

4.9. § 13.2: Legge til slik at det blir: "Reguleringsplaner skal vurdere og vektlegge behov for areal for barnehage, skole, idrett, barn og ungdom."?

Svar:

Byråden anser at det ikke bør være problematisk med en slik tilføyelse.

Spørsmål:

4.10. § 13.5: Legge til "hjertesoner" ved barnehager også?

Svar:

Tema om «hjertesoner» er behandlet i egen sak om trafikksikkerhet, bystyresak om «Hjertesoner» ved grunnskoler (sak 258/16).. Dersom denne også skal gjelde for barnehager bør det vurderes i barnehageplanen. Hjertesoner ved barnehager er ikke utredet i nevnte bystyresak eller KPA2018, men reduserte krav til parkering for barnehager vil kunne redusere biltrafikk ved barnehager.

Spørsmål:

4.11. § 14.1 (om uteoppholdsareal): Retningslinjer: "I spesielt krevende situasjoner...". Kan dette fjernes? Hvis situasjonen er så krevende burde det vel ikke bygges boliger der

Svar:

Det kan være hensiktsmessig å ha en åpning for unntak når man skal fortette i by, hvor det kan være utfordringer med både støy og luftforurensing. Merk at unntaket kun gjelder som et supplement til (tilleggskvalitet) og ikke som erstatning for uteareal. Uteoppholdsareal skal fortsatt oppfylle normale krav. Særlig for luftkvalitet er det et viktig poeng at overskridelse skjer sjelden, og at standarden vil være ok det aller meste av tiden. Et alternativ som utelukker boligfortetting i den tette byen vil være problematisk.

Dette punktet og temaet står under retningslinjer, og kvalitetskravene til uteoppholdsareal følger av § 14.2. Kvalitetskravene gjelder i hovedsak på arealene som er minimumskrav. Retningslinjene vil gjelde for areal utover minimumskrava.

Spørsmål:

4.12. § 14.3: Retningslinjer: Endre slik at det blir "Private uteareal skal ligge i direkte tilknytning til boligen?

Svar:

Retningslinjer er ikke juridisk bindende og har derfor bør og ikke skal-krav. Det er viktig å skille mellom bestemmelser som er juridisk bindende og retningslinjer som er «inneholder målsettinger og veiledning ved bruk av bestemmelsene. En slik ev formulering kan vanskeliggjøre bruk av for eksempel takterrasse mv som privat uteareal.

Spørsmål:

4.13. Tabell for parkeringsplasskrav: Hvorfor er Sentrum satt til 1 per bolig mens Sentrumskjerner er satt til 0,4 - 1 per bolig?

Svar:

For Sentrum er kravet maks 1, det vil si at det er anledning til å bygge boliger uten parkering. For sentrumskjerner er kravet minimum 0,4 og maksimum 1. Det vil si at det kreves minst 1 parkeringsplass pr 250 m2 BRA boligbebyggelse. Samtidig er det åpning for ev å kjøpe seg fri fra kravet dersom det er praktisk vanskelig å løse. Det gir økonomisk handlingsrom til at det offentlige kan håndtere et parkeringstilbud i sentrumskjernene.

4.14. § 17 Parkering (pbl § 11-9 nr 5 og § 28-7) 17.1.4 Kommunen kan kreve tillatelse for bruk av ubebygd areal til parkering innenfor sentrumskjerne og byfortettingssone.

Spørsmål:

Kan dette endres til: skal kreve eller krever tillatelse fra kommunen?

Svar:

Formuleringen kom inn i den politiske behandlingen av gjeldende plan (KPA2010). Det er knyttet til uregulert, ubebygd areal som blir brukt til parkering. Dersom formuleringen skal endres bør formuleringen presiseres til «krever tillatelse»

Spørsmål:

4.15. § 18 (Energi og klima): Retningslinjer: Endre til at "Byggematerialer skal være fornybare og ha lavest mulig CO2-fotavtrykk"?

Svar:

Retningslinjer er ikke juridisk bindende og har derfor bør og ikke skal-krav. Det er viktig å skille mellom bestemmelser som er juridisk bindende og retningslinjer som er «inneholder målsettinger og veiledning ved bruk av bestemmelsene. Det er energikrav i TEK17. Det kan være uheldig med egne bestemmelser.

Spørsmål:

4.16. § 22.1.5 (Støy) : Endre til at "Barnehager og grunnskoler skal ikke etableres i gul eller rød støysone"

Svar:

I henhold til støyretningslinjen kan ny støyfølsom bebyggelse* vurderes i gul sone dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.

*Støyfølsom bebyggelse er boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager.

Gul støysone er en vurderingssone, jf. T-1442. Her kan det etableres støyfølsom bebyggelse, som f.eks skole og barnehage, dersom det blir etablert tilstrekkelige avbøtende tiltak.

Å inkludere gul støysone er ut fra dette mulig, men vil bli problematisk. Det er svært krevende om alle skoler og barnehager må helt ut av støysonene. Da blir plasseringen ofte perifer, med økt trafikk og større støybelastning som resultat. Lokaliseringen kan da også komme i konflikt med prinsippet om samordnet areal-, transport og boligplanlegging I gul sone handler dette om et kompromiss som gir en viss støybelastning på noen fasader, men der nivået innendørs i oppholdsrom og på utendørsareal skal tilfredsstilles. Dersom tiltak kan skjermes fysisk (med voll, skjerm eller andre bygninger) blir alle kvalitetskrav ivaretatt.

Spørsmål:

4.17. § 23.1.2: Samme som over. Legge til at skole, barnehager, helseinstitusjoner ikke skal etableres i område med gul luftforurensing.

Svar:

Gul sone er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visse minimumskrav. Gul sone dekker store deler av Bergensdalen, hvor det med bakgrunn i befolkningstetthet også er behov for nye barnehager. Tiltak som utskifting av vedovner og restriksjoner på kjøring med personbiler vil forhåpentligvis bedre situasjonen i fremtiden.

Byråden anser tiltak mot forurensningskildene som en bedre strategi enn å begrense fortettingen

4.18. § 25.3 (Skilt og reklame), Vedlegg 2 Utfyllende regler for skilt og reklame til kommuneplanens bestemmelser skal legges til 4.4.0 Diverse reklameinnretninger 4.4.4 Bevegelig reklame, eksempelvis sykkel tillates ikke.

Spørsmål:

Kan rullende reklame (sykkel), eksempelvis sykkel som beveger seg i sentrumssonen sies å ikke være tillatt?

Svar:

Dette vil være et punkt som ikke har vært på høring/offentlig ettersyn. Det er ikke avklart hvordan dette spørsmålet kan håndheves i praksis.

Utfyllende regler for skilt og reklame har ikke en slik bestemmelse som i 4.4.4. Rullende reklame på sykkel er ikke omfattet av begrensningene i reglene for skilt og reklame. Det er sett tilfelle av reklameskilt montert på sykler i byrommet. Det kan være behov for å lage regler som forbyr den type reklame, men slik forslaget er formulert, kan et ev forbud også ramme bysykler. Byråden anser at en ev slik konsekvens for bysykler ikke vil være i tråd med det ønskede formålet.

Det kan ev vurderes å legge til en ny bestemmelse til 4.4.4 med denne ordlyden:

Bevegelig skilt/tavler med reklame, eksempelvis på sykkel, tillates ikke.