Gå tilbake til:
Du er her:

8. Om nærhet til bybanestopp, om transformasjon av gamle industriområder, om justering av byfortettingssone på Kristianborg og på Storaneset

Spørsmål og svar om nærhet til bybanestopp, om transformasjon av gamle industriområder, om justering av byfortettingssone på Kristianborg og på Storaneset.

8. Om nærhet til bybanestopp, om transformasjon av gamle industriområder, om justering av byfortettingssone på Kristianborg og på Storaneset bilde
Utdrag fra plankart for Kristianborg-området
 

Spørsmål:

1. I tidligere versjoner av § 26 Bestemmelser til arealkategorier, har det i § 26.1.5 vært nevnt nærhet til bybane/kollektivstopp. Dette er i siste versjon falt ut og eventuelle grensejusteringer omtales nå kun ved funksjonell gangforbindelse til sentrumskjerne for lokalsentre eller sentrumskjerne for bydelssentre. Dette innebærer at det kan være steder som har meget god bybane/kollektivdekning, og gode gang og sykkelforbindelser, men som allikevel faller utenfor muligheten til å realisere prosjekter. Ville det måtte foretas ny høring dersom en legger inn igjen henvisning til bybane/kollektivstopp ?

Svar:

Nærhet til bybane/kollektivstopp er tatt med i vurderingen av inndelingen av sentrumskjerner og byfortettingssone. Store deler av bybanetraseen er avsatt til byfortettingssone. Med bakgrunn i fokus på gåbyen i kommuneplanens samfunnsdel, og Strategiske temakart BERGEN2030 har inndelingen av byggesonen tatt utgangspunkt i tjenestetilbud i tillegg til kollektivtilbud. Det er også tatt hensyn til om det er potensiale for videreutvikling av et senter. Innenfor byfortettingssonen er det ønskelig å tilrettelegge for både boliger, arbeidsplasser og tjenestetilbud, handel og kultur.

Det vil trolig ikke være behov for ny høring om det blir lagt inn en henvisning til bybane/kollektivstopp, men nærhet til kollektivtilbud ligg inne i vurderingstemaet allerede.

Spørsmål:

2. I kommunen har vi noen gamle industriområder som inneholder bygninger og strukturer med antikvariske kvaliteter. Et eksempel er «Pedek» på Hop eller Sagavika hvor det er levert inn innspill til transformasjon av områdene. Vil det kreve ny høring om en gjør tilpasning i bestemmelsene eller endrer skravur i plankartet til Transformasjonsområde i slike tilfeller?

Svar:

Generelt vil endring av arealformål kunne medføre ny høring da nabolag og offentlige myndigheter ikke har hatt mulighet til å komme med innspill. En hensynssone for transformasjon stiller imidlertid krav om en helhetlig planprosess. Og da vil denne planprosessen i neste omgang måtte avklare eventuelle konflikter og utfordringer. En slik hensynssone vil etter fagetatens vurdering ikke medføre behov for ny høring.

Medfører forslaget en endring i arealforemål, f.eks fra LNF til bebyggelse og anlegg, vil en slik endring medføre ny høring. Dersom området ligg innenfor «bebyggelse og anlegg» som arealføremål, kan det vere rom for mindre justeringer der ikke vil være behov for ny høring. Det er vanskelei å uttrykke nøyaktig hvor en slik grense går. Utviding av en transformasjonssone kan nok gjøres uten høring. Byråden viser her til endringen i Arna der næringsområdet Storaneset foreslås omfattet av en Hensynssone transformasjon uten ny høring. Hensynssone transformasjon stiller krav om en helhetlig planprosess. En helt ny transformasjonssone, som ikke har vært på høring tidligere, kan trolig utløse høring, da den legger større føringer på området.

Spørsmål:

3. På Mindemyren er Bybanestoppet flyttet til Kristianborg, noe som forslaget til KPA ikke har fanget opp siden Byfortettingssonen ligger der bybanestoppet var planlagt opprinnelig og ikke der det faktisk kommer på Kristianborg. Ville det medføre ny høring om en flytter byfortettingssonen der bybanestoppet faktisk blir liggende?

Svar:

Mesteparten av Mindemyren er allerede avsatt til «byfortettingssone». I tillegg er bybanestoppet på Kristianborg avsatt til «sentrumskjerne» S22. Sentrumskjernen ligger litt utenfor selve bybanestoppet, da det er begrenset med utbyggingsmuligheter tett på tunnelen.

Grenser mellom sonene (sentrumskjerne og byfortettingssone) kan justeres ved regulering. Mindre justeringer mot ytre fortettingssone kan kanskje gjennomførast uten høyring, men det er vanskelig å uttrykke nøyaktig hvor grensen går. Avstand til bybanestopp/senter kan nok påvirke vurderingene.

Spørsmål:

4. For Storaneset i Arna er det foreslått en endring i plankartet hvor dette området er tatt inn som transformasjonsområde og det står følgende i byrådssaken: «I et videre perspektiv ser byrådet behov for at sentrumsområdet utvides nordover og inkluderer næringsområdet på Storaneset ved å tilrettelegge for transformasjon til bolig-og serviceformål. For å følge opp dette perspektivet foreslås at Storaneset omfattes av en Hensynssone for Omforming på plankart 2 og i bestemmelser.» Det fremstår her som en klar intensjon at dette området skal inngå i «Sentrumsområdet» som har en annen grad av fortetting enn det som er arealbetegnelsen på området i dag. Behovet for å planlegge denne type områder med helhetlig plan er derfor viktig, og at det da har den betegnelsen som en mener det skal ha i fremtiden bør være den betegnelsen som vedtas. Vil det kreve ny høring om dette ble endret til Byfortettingssone?

Svar:

Fagetaten mener at endring av arealformål kan medføre en ny høring. Byfortettingssonen er avsatt med bakgrunn i gangavstand til senterområde og kollektivknutepunkt, og Storaneset ligger i dag utenfor denne gangavstanden. I bestemmelsene er det åpnet for at grensene mellom de ulike sonene kan justeres gjennom regulering. §26.1.5 i høringsutkastet er ikke endret. Punktet har tilhørende retningslinje: «Ved vurdering av grensejustering skal høydeforskjeller og avstand til kollektivtilbud og nærservice vektlegges»

Det kan blant annet begrunnes gjennom opparbeidelse av nye funksjonelle gangforbindelser. Det vil derfor være mest hensiktsmessig at dette gjøres gjennom en reguleringsplan, som kan se mer detaljert på det konkrete området.

En ev utviding av byfortettingssonen til å omfatte hele ytre fortettinggsone vil i tilfelle være en stor endring som vil påverke området rundt i vesentleg grad og vil utløse krav om ny høyring.