Gå tilbake til:
Du er her:

Bergenhus bydel

Bydelen Bergenhus i stor grad det som var Bergen by før byutvidelsen i 1915, og har stående bygninger fra helt tilbake til omkring 1130. Fra omkring 1070 til 1830 var Bergen Norges største by.

Klosteret
På vestsiden av Vågen var det Munkeliv klosters disposisjon av sin store eiendom som i stor grad påvirket bebyggelsesstrukturen, en struktur som enn å kan sees på Nordnes. Bygninger av mur og trehus forblendet med mur og puss mot allmenninger og gater, er ellers et vesentlig innslag i strøket. Murforblending ble vanlig som følge av ny bygningslov i 1830, som påbød brannsikker kledning på fasader mot hovedgater, allmenninger og offentlige plasser. I bakgrunnen "Fattigskolen", en av tre allmueskoler i byen på 1700-tallet.
 

Bergenhus inneholder kulturminner fra den eldste bydanningsprosessen og har et særegent byvekstmønster med avtrykk etter byregulering og byplanlegging fra middelalderen og frem til i dag.

Her finnes bygninger, gatenett og tomtemønstre fra nær 1000 år tilbake i tid, som forteller om byens historie som handels- og sjøfartsby, administrasjonsby, utdannings- og kirkeby. Denne enestående tidsdybden, der det finnes lag på lag av bygninger og bebyggelsesmønstre fra ulike byvekstperioder, er viktig og nødvendig å ivareta.

Her finner du kapittelet om Bergenhus bydel i plandokumentet (del 2 og 3): 

Her kan du se hele plandokumentet (del 2 og 3 - 22,5 MByte)

Her kan du se vårt Kulturmiljøkart med kulturminner og historiske kart.

Her kan du se Kartfortellingen om kulturminneplanen