Gå tilbake til:
Du er her:

Urban trehusbebyggelse

Smitt og smau, gavler og tak med svai – Bergen er rik på eldre, delvis selvgrodd trehusbebyggelse.

Urbane trehus
​ ​ Urban og ofte selvgrodd trehusbebyggelse er det fortsatt mye av i Bergen, og selv om store deler av trehusbyen gjennom de siste 300 årene har brent, blitt revet eller ødelagt av krigshandlinger har Byantikvaren bare i Bergenhus bydel kartlagt nærmere 3000 urbane trehus og murforblendete trehus i forbindelse med Kulturminneplanen. ​Også gamle Laksevåg er et urbant trehusområde. I tillegg kommer alle frittstående småhus, villaer og gårdshus bygget av tre. ​
 

De karakteristiske, varierte og selvgrodde trehusbebyggelsen fra hovedsakelig 17-1800-tallet, preger store deler av sentrumsområdene.

Denne bebyggelsesstrukturen har utviklet seg fra middelalderen fram til andre halvdel av 1800-tallet, og strekker seg som en sammenhengende urban struktur fra Stadsporten i sør til Bryggen, Bergenhus, Stølen og Skuteviken og Sandviken i nord, og Nøstet, Sydnes, Marken og store deler av Nordnes. I Sandviken tok denne trehusbebyggelsen form av grender med bolighus for arbeiderne som var knyttet til aktiviteten i havnen.

Frem til midten av 1800-tallet fortsatte utviklingen av bebyggelsesstrukturen i det gamle mønsteret. Når bygninger eller hele områder brant i de store bybrannene, ble som regel husene bygget opp igjen på rester av det gamle og så å si identiske med de gamle i tråd med lokale bygningstradisjoner. Eiendomsstruktur og funksjon var bestemmende faktorer for gjenoppbygging etter det samme mønsteret. Bestående steinkjellerne var ofte også viktige og avgjørende element som tilsa hvordan bygningene skulle gjenreises.

Denne tidlige urbane trehusbebyggelsen representerer en sjelden historisk struktur både nasjonalt og internasjonalt.

Her finner du kapittelet om urban trehusbebyggelse i plandokumentet (del 2 og 3): 

Her kan du se hele plandokumentet (del 2 og 3 - 22,5 MByte)

Her kan du se vårt Kulturmiljøkart med kulturminner og historiske kart.

Her kan du se Kartfortellingen om kulturminneplanen