Gå tilbake til:
Du er her:
Det gamle rådhus
DEMOKRATIVUGGEN: Det gamle Rådhus (fremst) var byens rådhus allerede i 1562. Bak til høyre foran nye rådhus ligger fv. gamle tinghus og Hagerupsgården.
Bilde: Byantikvaren

Kulturmiljøet Rådhuskvartalet

Rådhuskvartalet har i århundrer vært byens administrative sentrum. Topografien i området har opprinnelig vært mer markant med en fjellrygg som går under det Gamle Rådhus.

Århundrene med akkumulasjon av kulturlag har gjort området planere, men det er likevel en markert rygg langs hele området. Tidligere strandlinje med Vågen helt inn til Domkirkegaten og et langt større Lille Lungegårdsvann gjør dette til en del av forbindelsen mellom strandsiden og østsiden av Vågen. Det synes klart at det må ha gått en ferdselsåre over dette eidet fra byens østside til byens vestside. Det har også gått en ferdselsåre fra Nonneseter som har koblet seg på denne ferdselsåren. Den eldste kjente bebyggelse i området er Allehelgenskirken som skal ha ligget omtrent der Magistratbygningen ligger i dag. Det er bevart mulige rester av kirken i Magistratbygningens kjeller. Rådhuskvartalet består av offentlige bygninger fra forskjellige tidsperioder. Nyeste er Gulatingbygget ferdigstilt i 2011, mens det eldste er det Gamle Rådhus fra 1558.

Rådhuskvartalet har en spennende og snart 500-årig historie om det offentlige liv i Bergen. Allehelgenskirken, som er først nevnt som en trekirke i 1181, ble bygget som steinkirke i 1266. I 1276 ble det opprettet et hospital i tilknytning til kirken. I 1552 ble det tillatt å ta stein fra den gamle kirken til byggingen av det Gamle Rådhus, den gang som privatbolig til Christoffer Valkendorf. Kjelleren til kirken skal ha blitt brukt til fengsel fram til 1623.

Christoffer Valkendorf flyttet byens torv til Vågsbunnen i 1557 og ga sitt nybygde privathus til Rådhus. Han flyttet dermed den sentrale rådhus- og torgfunksjonen fra Bryggen til Vågsbunnen. Plassen rundt rådhuset ble steinlagt og «kaken» (stolpen der folk ble bundet i forbindelse med offentlig pisking) ble plassert foran rådhuset. Etter en brann i 1582 ble det anlagt en allmenning mellom Torget og Rådhuset. Allmenningen som ble kalt Rådstuallmenningen heter i dag Vågsallmenningen. Da det i 1660-årene ble etablert en direkte ferdselsåre fra Korskirkeallmenningen til Strandsiden mistet Rådstueplassen den sentrale beliggenhet mellom øst- og vestsiden av Vågen, som man nok hadde tenkt seg.

Rådhuskvartalet har en levende historie i kraft av fremdeles å huse det meste av byens offentlige administrasjon, så vel som at bygningsmiljøet har en stor tidsdybde. Vi beskriver i det følgende enkeltbygg og -anlegg.

Det gamle rådhus, Rådstuplass 1

Bygningen ble oppført som privatbolig for Chr. Valkendorf som var lensherre på Bergenhus i perioden 1556-1560. Da Valkendorf anla bygningen i 1550-årene, i det som den gang ble betraktet som byens utkant, benyttet han blant annet stein, kalk og tømmer fra Allehelgenskirkens ruin like ved. Plassen rundt bygningen ble muligens steinsatt omkring 1555. Bygningen har vært rammet av brann flere ganger; i 1558, 1623, 1640 og i 1702, men har hver gang blitt istandsatt eller gjenoppbygd, om enn i noe endret utgave. I 1820 og 1902 gjennomgikk bygningen større ombyggingsarbeider. Da formannskapslovene trådte i kraft i 1837, ble Rådhuset tatt i bruk til formannskapets og bystyrets møter, funksjoner huset fyller fremdeles i dag.

Manufakturhuset, Peter Motzfeldts gate 2

Med opprettelsen av Manufakturhuset i 1637, fikk byen en ny institusjon for fattige barn. Huset ble bygget for innsamlede midler, og her ble fattige og omstreifende barn satt til veving og spinning, og ble etter 5-8 år utlærte fagarbeidere i tekstilbransjen. Mot slutten av 1600-tallet fikk institusjonen stadig mer preg av arbeidsanstalt for voksne, og fra 1744 ble institusjonen offisiell tvangsarbeidsanstalt for voksne.

1702-brannen startet i nærheten av manufakturhuset og bygningen ble skadd i brannen. Bygningen ble istandsatt, og senere ombygd etter J. J. Reichborns tegninger i 1768.

Manufakturhuset er et av de meget få verdslige murhus i Norge fra barokken, og det største bevarte fra sin periode. Arkitektonisk er det beslektet med Baroniet i Rosendal. Huset er vår eldste stående fabrikkbygning og forteller 350 års norsk sosial-, kriminal- og industrihistorie.

Manufakturhuset
BARNEHUSET: Manufakturhuset var opprinnelig en institusjon for fattige barn, men ble under Jacob von Wida en tidlig industriarbeidsplass. Fra 1744 tvangsarbeidsanstalt for voksne og 1789 tukthus for menn. I 1886-1936 var dette en del av Lungegården skole. Under okkupasjonen 1940-45 var det politistasjon, og etter dette kontorer for ulike kommunale etater og sammenbygget med Bergen rådhus som sees i bakgrunnen på bildet.
Bilde: Byantikvaren

Magistratbygningen/Det annekterte rådhus, Rådstuplass 5

Bygningens nordre del ble trolig oppført som en toetasjes privatbolig like etter brannen i 1702. I 1827 omtales bygningen som et to-etasjes bygg med kvist. Bygningen gikk gjennom flere eierskifter som privatbolig, og i 1846 overtok, eller annekterte, kommunene bygningen til rådhus. Det ble da innredet med møtesal for formannskapet og kontor for magistraten, borgermester og rådmenn. Også forliks- og fattigkommisjonene hadde kontorer her, og i perioden 1846-65 var det også politikammer i bygningen.

Den søndre delen ble kjøpt av kommunen i 1814, og ble brukt som verksted i fattigvesenets regi frem til 1835. Fra 1872 fantes det her en kommunal «bespisningsindretning», eller folkekjøkken. Huset er ombygget flere ganger. Sist i 1938 da fløyen fikk en ekstra etasje, og en ny bygning som koblet fløyen sammen med nordre del av bygningen. Etter det har bygningen vært benyttet til kommunale kontorer. I den nord-østre delen av kjelleretasjen antar man at det finnes rester etter Allehelgenskirken. Disse er automatisk fredet etter kulturminneloven.

 

Det gamle tinghus/politistasjonen, Rådstuplass 8

Fengselsloven av 1857 påbød oppførelse av rettslokaler i forbindelse med fengslene for hvert distrikt. Dette var foranledningen til at Tinghuset med politistasjon ble bygget i 1862-65. Arkitekt var Frants W. Schiertz, den samme som få år senere tegnet fengselet. I kjelleren var det arrestlokale og oppholdsrom for husville, i 1. etasje hadde politiet sine kontorlokaler og i 2. etasje var det rettslokaler. I perioden 1890 til 1932 disponerte Gulating lagmannsrett 3. etasje. Frem til 1933, da det nye tinghuset på Tårnplass ble tatt i bruk, fungerte bygningen som rettslokale. Bygningen regnes som den første i nyromansk stil i Bergen, og preges av høy kvalitet og materialvalg. Vindussprossene i støpejern med ansiktsmasker, på folkemunne kalt «Christian Michelsen-masker» for sin likhet med nevnte herre, er et eksempel i så måte. Bygningens monumentale fasade mot nord, er med på å understreke plasskarakteren til Rådstuplass. I Illustrert Nyhedsblad nr. 2, 1866 ble Tinghuset omtalt som «en af Byens større, anseeligere og mest moderne Bygninger».

Tinghuset
RETTSHISTORIE: På rekke og rad ser vi det gamle tinghuset oppført 1862-65 som "Bergens nye Raadstue", Bergen kretsfengsel bygget 1862-68 og det bygget som fra 2011 huser Gulating lagmannsrett.
Bilde: Byantikvaren

Det gamle Bergen kretsfengsel med luftegård, Rådstuplass 8a

Fengselet ble opprettet i medhold til den nye fengselsloven av 1857. Det er oppført etter Frantz Schiertzs tegninger fra 1861, og sto ferdig til bruk i 1867. Stilspråket er i overensstemmelse med den nøkterne og lett middelalderpåvirkede bruksarkitekturen i perioden. Bygningen er på tre etasjer med celler på begge sider av en bred langsgående korridor i hele bygningens lengde og høyde. Og med gallerier i de to øverste etasjene. Fengselet ble innrettet etter den såkalte Philadelphia-modellen, som bygde på prinsippet om én innsatt per celle. Dette innebar en radikal forbedring av forholdene for de innsatte, i forhold til det som fantes i tidligere arrestlokaler. Luftegården ligger i vifteform på bygningens vestside, og er en del av det opprinnelige anlegget. Mot sør ble det i 1920 bygget et tilbygg som en forlengelse av den opprinnelige bygningskroppen. Tilbygget var en etasje lavere enn hovedbygningen, og var opprinnelig i bruk som kvinnefengsel. Dette tilbygget er i dag revet, i forbindelse med oppføringen av det nye Gulatingbygget.

Kretsfengelsets luftegård
LUFTEGÅRD: Luftegården i det gamle kretfengselet hadde mange trange gårder som skulle gi refleksjon om egne feilgrep.
Bilde: Byantikvaren

Bergen brannstasjons hovedbygning, Rådstuplass 9

Brannvesenet hadde holdt til i Hagerupsgården fra 1863, og benyttet også bakbygningene. I 1883 var disse i svært dårlig forfatning og det ble vedtatt at en ny stasjon skulle bygges i to etapper. I 1883-84 ble det så reist nye bakbygninger mot sørvest som ga plass til stall, høyloft og mannskapsrom. Først i 1887 ble tegningene av arkitekt Peter Blix for hovedbygningen med slangetårn mot Christiesgate godkjent. Opprinnelig fantes det to hovedporter inn til gårdsplassen. Etter bilenes inntreden ble disse i 1934 gjenmurt, og en ny stor port kom isteden. Samtidig ble stallene omgjort til garasjer. I de siste tiårene av 1800-tallet slo de middelalderske stilformer for alvor gjennom i den mer monumentale arkitekturen. Særlig gjelder dette hel- og halvoffentlige bygninger, der man holdt seg til Berlinerskolens tematiske regler hvor stilvalg fulgte bygningens tiltenkte funksjon. Det foretrukne stilspråket for brannstasjoner var nygotikk som i hovedbrannstasjonen, eller nyromanske stil som i Corps de Garde (1887).

Hagerupsgården/Stiftsgården, Rådstuplass 9

Etter bybrannen i 1702 som utraderte 7/8 av byens bygningsmasse, oppførte generalforvalter og titulær kammerråd Hans Schreuder en privatbolig på Rådstuplass. Huset sto ferdig i 1705, og var et barokt nypalé etter danske forbilder. Navnet har bygningen etter en av sine senere eiere, Edvard Hagerup (1781-1853) som var Stiftamtmann i Bergen fra 1834. Arkitekt Johan C. Ernst tegnet bygningen, som var et av byens få murte bolighus fra denne tiden og et av de tidligste eksempler i Bergen på en symmetrisk midtgangsplan. En steinkjeller som hadde overlevd brannen ble innbygget i husets nordvestre ende. Steinkjelleren er fra 15- 1600-tallet, og er stadig i behold. Mot sør og vest ble det anlagt et barokt hageanlegg, der Brannstasjonen og Tinghuset senere ble bygget. Brannvesenet disponerte bygningen fra 1863 til de flyttet inn i den nye brannstasjonen på Nygårdstangen i 2007.

 

Teksten er et redigert utdrag fra to forskjellige kulturminnegrunnlag, Kulturminnegrunnlag, Rådhuskvartalen, 2002 og  Kulturminnegrunnlag for bybanen. Bergen sentrum – Åsane, 2012