Gå tilbake til:
Du er her:

Kunnskapsoppsummeringer om demens og velferdsteknologi

Flere kunnskapsoppsummeringer fra pilotprosjektet med Kunnskapskommunen og FHI er nå klare, og legges ut for alle interesserte. Hva har disse oppsummeringene å si for helse- og omsorgstjenestene?

Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest har i 2019 samarbeidet med Folkehelseinstituttet om et pilotprosjekt, hvor ansatte i de 11 kunnskapskommunene kunne stille forslag til kunnskapsoppsummeringer på tema eller tiltak innenfor kommunenes helse- og omsorgstjenester. Les mer om prosjektet og resultatene her.

Målet med pilotprosjektet har vært å teste ut en modell for hvordan kommunene kan få oppdatert og oppsummert forskningsbasert kunnskap, basert på opplevde kunnskapsbehov i og for tjenestene. I piloten har det slik vært ønskelig å teste ut ulike typer leveranser, for å se hva som kan fungere godt for kommunene. Folkehelseinstituttet har nemlig flere ulike typer «produkter» for å levere oppsummert forskningsbasert kunnskap, som spenner fra omtaler av eksisterende systematiske oversikter, til egne oppsummeringer hvor en gjennomgår og vurderer kvalitet på nyere vitenskapelige publiseringer.

Byråd for eldre, helse og frivillighet i Bergen, Beate Husa, ønsker å ta i bruk denne kunnskapen som del av beslutningsgrunnlaget for kommunens tjenester.

Metodikk for kunnskapsbasert praksis
Metodikk for kunnskapsbasert praksis
 

Hva betyr det for oss?

For oss som jobber i tjenestene er det svært viktig at resultatene fra kunnskapsoppsummeringene diskuteres opp mot den erfaringskunnskapen vi har fra tjenestene og opp mot brukernes spesielle, individuelle tilstander og behov. Til sammen danner disse tre kunnskapskildene rammeverket for kunnskapsbasert praksis – som er den måten vi ideelt sett ønsker å jobbe i tjenestene. Les gjerne mer om kunnskapsbasert praksis i et lett format her.

Det er slik viktig å forstå at kunnskapsoppsummeringene ikke direkte legges til grunn som anbefalinger for tjenesteutviklingen, men at de inngår i et bredere kunnskapsgrunnlag, og diskuteres – både ut fra hvor sikre de er, men også opp mot erfaringskunnskap og brukerperspektiver. Det er i et slikt helhetsbilde at en kan vurdere eventuelle endringer i tjenestetilbudet, på bakgrunn av resultatene fra kunnskapsoppsummeringene.

Miljøterapeutisk behandling av demens

Kunnskapskommunene har nå fått tre omtaler av nyere kunnskapsoppsummeringer som tar for seg miljøterapeutiske tiltak for personer med demens: musikkterapi, lysterapi og sansehager. Der det er mulig er effekten av tiltaket oppsummert på tvers av alle de inkluderte studiene, og det er gjort en vurdering av tilliten til den samlede dokumentasjonen i henhold til GRADE et verktøy for å vekte vitenskapelige funn og tillit til anbefalinger. Les mer om GRADE her.

Resultatene viser at det er ikke er gjort mange studier internasjonalt på noen av disse tiltakene og deres effekter, og derfor blir tilliten til dokumentasjonen lav. Det finnes mest forskning på musikkterapi, hvor tilliten til resultatene veksler mellom middels og lav, mens for lysterapi er tilliten til resultatene gjennomgående lav. Dette betyr ikke at tiltakene ikke har en effekt, men at man ikke har studier som kan dokumentere dette.  For sansehager er ikke GRADE-metoden brukt, men omtalen viser at det er få og små studier, og de fleste mangler en kontrollgruppe. (Altså en gruppe med samme diagnose som brukergruppen som undersøkes, men som ikke mottar behandlingen/tiltaket, som man da kan måle effekten mot.)

Her er laget fra Folkehelseinstituttet som har jobbet i prosjektet med Kunnskapskommunen.
Her er laget fra Folkehelseinstituttet som har jobbet i prosjektet med Kunnskapskommunen
Bilde: Folkehelseinstituttet

For musikkterapi viser forskningen som er undersøkt at musikkterapi trolig har en positiv effekt på angst og muligens depresjon, mens det ikke er funnet noen effekt på aggresjon/agitasjon. For lysterapi har man ikke funnet noen effekter, mens sansehager kan ha en positiv effekt på livskvalitet og på redusert agitasjon/uro. I begge tilfeller finnes det lite forskning, og resultatene er derfor usikre, men de kan samtidig si noe om trender i den forskningen som finnes. De kan også gi rom for nye spørsmål, f.eks. om studieobjektet (demenspasienter) er spesielt vanskelig, og ofte har tilleggsdiagnoser, eller om det er ungt forskningsfelt hvor nye resultater må utvikles. Eller om det på bakgrunn av resultatene fra kunnskapsoppsummeringen er grunn til å tro at tiltaket faktisk har kun en liten eller ingen effekt.

Merk at omtalene lenker opp til fulltekstversjonene av kunnskapsoppsummeringene. De som tar for seg musikk- og lysterapi finnes åpent tilgjengelig på nettet, mens den som omhandler sansehager kan man f.eks. få tilgang til å skrive ut på et bibliotek.

Velferdsteknologi

Et annet oppdrag Folkehelseinstituttet fikk var å undersøke effekten av velferdsteknologi (sensorteknologi) på ressursbruk i helse- og omsorgstjenestene. Her var målet å lage en mer omfattende rapport med et omfattende litteratursøk, og å sammenstille resultater fra ulike kunnskapsoppsummeringer. Denne typen velferdsteknologi er noe kommunesektoren i stadig større grad tar i bruk, til tross for at en i liten grad kjenner til de eventuelle besparende effektene for kommunene.

Dessverre var resultatet at det ikke finnes noen oppsummeringer som besvarer hva slags effekt velferdsteknologi har på kommunenes ressursbruk. Kun én av oversiktene, som omhandlet «smarte hjem», omtalte generelle effekter av sensorteknologi, og kun én av de inkluderte studiene så på utfall målt opp mot en kontrollgruppe. Denne studien viste et positivt utfall på fysisk og kognitiv status, målt mot kontrollgruppen, som ikke benyttet slik smart hjem-teknologi.

Spørsmålet om økonomiske effekter og ressursbruk ble slik ikke besvart, men det kan imidlertid finnes enkeltartikler av nyere dato som ikke er fanget opp av de oversiktene som er undersøkt. Slik sett adresserer Folkehelseinstituttets rapport et behov for ny oppdaterte oversiktslitteratur. Samtidig er det åpenbart at det også er behov for mer forskning på effektene av de store ressursene som investeres i velferdsteknologi.

Veien videre

Medisinsk fagsjef i Bergen og leder av Kunnskapskommunens styringsgruppe, Trond Egil Hansen
Medisinsk fagsjef i Bergen og leder av Kunnskapskommunens styringsgruppe, Trond Egil Hansen
Bilde: Dagens medisin

- Nå er det viktig å finne gode modeller for at de leveransene vi får blir tatt i

bruk, det vil si at de blir diskutert i ledergrupper i kommunene, og at det blir vurdert om de skal ha noe innvirkning på tjenestetilbudet. Det sier medisinsk fagsjef i Bergen kommune og leder av Kunnskapskommunens styringsgruppe, Trond Egil Hansen. Han understreker at det er viktig å vurdere hvor sikre forskningsresultatene er, og at hver brukers individuelle behov og de ansattes erfaringer også er sentrale elementer i slike diskusjoner.  

Det vil komme flere kunnskapsoppsummeringer i løpet av januar/februar, som skal svare på kommunenes prioriteringer fra høsten 2019 – blant annet på boformer til personer med utviklingshemming, og tiltak for at personer med demens kan bo lengre hjemme. Videre vil Kunnskapskommunen og Folkehelseinstituttet fortsette å utvikle konseptet i 2020, med mål om å utvide prosjektet til å omfatte hele Vestlandet. For kommunenes helse- og omsorgstjenester utgjør prosjektet en helt ny måte for å få tilgang til oppdatert og oppsummert kunnskap knyttet til våre behov.

Derfor er vi i Kunnskapskommunen, for å kunne utvikle prosjektet på en god måte, veldig interessert i hvordan disse leveransene i ulike format fungerer for kommunenes ansatte. Hva slags innsikter gir de, er de for generelle eller for detaljerte, og hvordan kan vi bruke dem til tjenesteutvikling? Hvis du har noen tanker om dette som du ønsker å formidle, kan du gjerne sende de til Kunnskapskommunen: lars.bergesen@bergen.kommune.no eller Hedvig.Nygaard@bergen.kommune.no