Gå tilbake til:
Du er her:

Helseråd

Les om hvordan luftforurensningen påvirker helsen vår og se hvilke råd Etat for helsetjenester gir.

Luftkvalitetskriteriene for svevestøv er delt inn i både døgnmiddel og årsmiddel:

  • Døgnmiddel er 30 og 15 µg/m3 for henholdsvis PM10 og PM2,5.
  • Årsmiddel er 20 og 8 µg /m3 for henholdsvis PM10 og PM2,5.

Dette er nivåer som har blitt og blir overskredet i Bergen med jevne mellomrom, noe som betyr at forurensningsnivåene av svevestøv i Bergen gir negative helseeffekter for befolkningen.

Mange mennesker får helseproblemer av dårlig luftkvalitet. På nettsiden luftkvalitet.info får du vite hvordan luftkvaliteten er akkurat nå. Luftforurensningen i Bergen er først og fremst NO2 hvor hovedkilden er trafikk/transport samt svevestøv hvor hovedkilder er transport/trafikk samt vedfyring.

Helserisiko varsles med fargekoder

Nivået på forurensing markeres med ulike fargekoder som sier noe om helserisikoen.

Alle friske mennesker vil kunne oppleve irritasjonssymptomer når de blir eksponert for høye forurensingsnivåer der de bor eller oppholder seg. Slik plager er ubehagelige, men ikke farlige.

  • Grønn (lite forurensing):
    Liten eller ingen helserisiko.
  • Oransje (moderat forurensing):
    Moderat helserisiko, der helseeffekter kan forekomme hos enkelte astmatikere og personer med andre luftveissykdommer, samt personer med alvorlige hjerte- og karsykdommer.

    Utendørs aktivitet kan anbefales, men allergikere, astmatikere og andre med luftveislidelser (KOLS, bronkitt, lungebetennelse osv.) bør vurdere sin aktivitet i områder med mye trafikk eller høye andre utslipp.
  • Rød (høy forurensing):
    Betydelig helserisiko. Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere og personer med andre luftveissykdommer, samt personer med alvorlige hjerte- og karsykdommer.

    Barn med luftveislidelser (astma, bronkitt) og voksne med alvorlige hjertekar- eller luftveislidelser bør redusere utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene.

    Opphold utendørs på og ved de mest trafikkerte knutepunktene som eksempelvis Danmarks plass, bussterminalen i Loddefjord og ved Lagunen i Rådal over litt lengre tid (mer enn 1 time), vil kunne gi irritasjon fra slimhinner/luftveier.
  • Lilla (svært høy forurensing):
    Alvorlig helserisiko. Følsomme grupper i befolkningen kan få alvorlige helseeffekter. Luftveisirritasjoner og ubehag kan forekomme hos friske personer.

    Personer med hjertekar- eller luftveislidelser bør redusere utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene.

    De som har en hjerte/kar sykdom, KOLS eller astma, har økt risiko for alvorlige forverrelser av sin sykdom. Allergikere vil kunne oppleve kraftigere symptomer fra luftveiene. Generelt bør befolkningen vurdere sin utendørsaktivitet i områder med høy luftforurensning.

Helseeffekter

Luftforurensning utgjør et betydelig helseproblem globalt, i Europa og i Norge. Luftforurensning kan påvirke befolkningens helse ved å føre til utvikling av sykdom, forverre sykdom og forkorte levetiden. Forurenset uteluft påvirker først og fremst lungene, hjertet og blodkarsystemet. Sykdommer som er forbundet med dårlig luft, er blant annet, astma og allergi, luftveisinfeksjoner og bronkitt, KOLS, hjerteinfarkt og hjertesvikt, slag og lungekreft.

Alle mennesker kan påvirkes av luftforurensning, men noen grupper er mer utsatte enn andre. Spesielt utsatte grupper er de som allerede er syke, barn og eldre. I tillegg kan det være uheldig for fosterutviklingen at gravide puster inn forurenset luft.

  • Nitrogendioksid (NO2)
    De viktigste helseeffektene som er knyttet til NO2-eksponering er nedsatt lungefunksjon og forverring av astma og bronkitt. Befolkningsstudier viser også sammenheng mellom NO2-eksponering og med dødelighet. Disse helseeffektene kan observeres både ved kort- og langtidseksponering.

    Astmatikere og allergikere er blant de mest følsomme gruppene. KOLS-pasienter og personer med kronisk bronkitt er også følsomme for NO2-eksponering.

    Friske mennesker (både barn og voksne) tåler forholdsvis høy kortvarig NO2-forurensing uten at det gir noen negativ helseeffekt, verken på kort eller lang sikt.

    Mens friske individer får symptomer først ved konsentrasjoner på 1880 µg/m3 (1-times eksponering), synes astmatikere og KOLS - pasienter å påvirkes ved konsentrasjoner fra 376 - 560 µg /m3.

    Ved konsentrasjoner over 100 µg NO2/m3 vil 95 prosent av befolkningen oppleve at luften er forurenset.

    Luftkvalitetskriteriet for NO2 er satt til 40 µg/m3 som årsmiddel. Luftkvalitetskriteriene er satt så lavt at de alle fleste kan utsettes for disse nivåene uten at det oppstår skadevirkninger på helsa. I Bergen ligger også årsmiddel av NO2 som regel rundt 40 µg/m3. Det vil si at NO2-nivåene målt i Bergen de siste årene, for de alle fleste, ikke er helseskadelige.
  • Svevestøv
    Eksponering for svevestøv kan føre til betennelsesresponser, noe som synes å være sentralt i utvikling og forverring av lunge- og hjerte-karsykdommer. Nyere studier tyder også på at svevestøv kan forårsake effekter i nervesystemet, på fosterutvikling, samt forverre eller forårsake stoffskifteforstyrrelser (som diabetes og fedme).

    De mest følsomme gruppene for disse helseeffektene er: lungesyke deriblant astmatikere og KOLS-pasienter, samt hjerte- og karsyke. Barn (inkludert foster) og eldre blir også ansett som følsomme for svevestøveksponering.

    Ved eksponering for svevestøv kan det forekomme forskjellige negative helseeffekter som øker risikoen for luftveisirritasjon med hoste, bronkitt, lungebetennelse og bihulebetennelse. Svevestøvpartikler kan også være bærere av allergener, som påvirker utvikling av allergier. Partiklene består stort sett av ulike forbrenningsprodukter (karbonaggregater) og tungmetaller som i tillegg til å gi forverrede luftveisproblemer, også gir en økt risiko for kreft.

    Nyere forskning gir klare indikasjoner på økt risiko for alvorlige hjerte-/karsykdom som hjerteinfarkt og hjerneslag.

    Eksponering for svevestøv både akutt (høy) og vedvarende (lav) kan både utløse og forverre sykdom hos folk med kroniske luftveislidelser og hjerte-/karsykdom. Reaksjoner som krever innleggelse på sykehus, kan forekomme hos mennesker med luftveissykdom eller hjerte-/karsykdommer, hos eldre og hos små barn med luftveissykdommer.

    Studier indikerer at langtidseksponering for verdier over grenseverdiene kan gi helseskade i form av økt sykelighet og økt dødelighet av hjertesykdom. Forskning indikerer at høye nivåer av NO2 og svevestøv gir en kombinasjonseffekt. Dette gjelder i særlig grad for det fine støvet (PM2,5).

    Veistøvet (PM10) består stort sett av mineralpartikler som dannes ved slitasje av steinmaterialet i veidekket. Helseeffekten av disse partiklene er særlig knyttet til hyppigere og forverrede luftveisproblemer. Forbrenningspartikler kommer hovedsakelig fra eksos (særlig fra dieselbiler) og ved- og oljefyring.