Gå tilbake til:
Du er her:
Bildet viser lærer som hjelper elev som jobber på en datamaskin.
DIGITAL NATURFAGSTIME: Plan for Smart oppvekst skaper en mer digital hverdag. Lærer Gjert Pettersen følger spent med når Pernille Kinden (14) kobler elektriske kretser i naturfagstimen på Lynghaug skole.
Bilde: Nina Johnsen

Forenkler skolehverdagen

I klasse 9d på Lynghaug skole kobler elevene elektriske kretser digitalt på hver sin datamaskin. – Det er lettere å lære når vi får prøve selv fremfor at lærerne viser på tavlen, sier Pernille Kinden.

Bildet viser barnehagejente som spiller på nettbrett.
IVRIG: Beyzanur (5) i Solheimslien barnehage er ivrig. – Jeg kan spille spill og ta bilder med nettbrettet, forteller hun.
Bilde: Nina Johnsen
Bildet viser flere elever som arbeider på datamaskin i et klasserom.
ALT PÅ ÉN PLASS: Elevene ved Lynghaug skole sier at det er en stor fordel at alt skolearbeidet nå er på én plass. – Vi bruker Google Classroom. Der finner vi alt fra tekster til oppgaver vi jobber med både på skolen og hjemme, sier Alexander Thomassen. (Nummer to fra høyre).
Bilde: Nina Johnsen

På Lynghaug skole har alle elever og lærere hatt hver sin Chromebook i ett skoleår allerede. Denne høsten ruller Bergen kommune ut den storstilte Smart oppvekst-planen med 40 ulike tiltak. Pernille Kinden (14), Kasper Samdal (14) og Alexander Thomassen (15) mener at skolehverdagen har blitt bedre og enklere.

– Vi lærer lettere og mer av å gå inn på nettsider og finne informasjon selv. I dag har vi koblet elektriske kretser digitalt. Tidligere måtte vi tegne for hånd. Det er enklere å plassere kretsene på pcen, og vi lærer minst like godt av det, sier Samdal.

– Enormt utstyrsløft

Jan Eide, seksjonssjef for HR, digitalisering og virksomhetsstyring i Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett, forteller at Smart oppvekst er det største kompetanse- og utstyrsløftet i barnehager og skoler på flere tiår.

– Utviklingen er stor hele tiden. Nå er det nødvendig med et stort løft for å komme à jour både med utstyr og kompetanse, sier han.

Seksjonssjefen nevner at Smart oppvekst også innebærer at kommunen skal forbedre den digitale infrastrukturen på skoler, i barnehager og idrettsanlegg.

Bildet viser Jan Eide på Nøstet.
STORT LØFT: – Smart oppvekst er det største kompetanse- og utstyrsløftet i barnehager og skoler på flere tiår, uttaler Jan Eide, seksjonssjef for HR, digitalisering og virksomhetsstyring i Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett.
Bilde: Nina Johnsen

– I tillegg har vi fått på plass flere systemer som forenkler administrasjonsoppgaver og kommunikasjon mellom hjem og barnehager og skoler. Dette sparer både ansatte og foresatte for tid, sier han.

Setter sikkerhet høyt

Eide understreker at det ligger et stort arbeid med informasjonssikkerhet bak Smart oppvekst.

– Alle skal være trygge på at informasjonen blir trygt forvart når vi tar i bruk nye systemer. Vi kontrollerer alle systemene våre for å være sikre på at de er i henhold til gjeldende personvernlovgivning. Dette har høy prioritet, sier Eide.

Han sier at Smart oppvekst endrer hverdagen.

– Foresatte kan kommunisere med barnehage og skolen via mobiltelefon. Elevene på ungdoms- og mellomtrinnet får egen Chromebook og kan samhandle med lærer eller medelever på nye måter, sier Eide.

Lettere hverdag

Elevene ved Lynghaug skole forteller at det er en stor fordel at alt skolearbeidet nå er på én plass.

– Vi bruker Google Classroom. Alle fag har egen mappe. Der finner vi både tekster og oppgaver, sier Thomassen.

– Alt er mye enklere. Vi slipper å bære bøker til og fra skolen. Det var stress før, legger Kinden til.

8-klassingen Marius Seberg Halvorsen er enig.

– Det er lettere å holde styr på ting. I tillegg kan vi dele dokumenter med lærerne og hverandre, sier Halvorsen.

Eline Hammersland forteller at dette gjør det enklere å samarbeide om en prosjektoppgave.

– Tidligere måtte vi jobbe foran én pc hele gruppen. Nå kan vi jobbe i samme dokument fra hver vår maskin. Det er mye mer effektivt, sier hun.

Gjert Pettersen, kontaktlærer for klasse 9d, forteller at elevene lærer mye av å jobbe i interaktive programmer på datamaskinen.

– Nå kobler de elektriske kretser selv. De lærer mer av det enn om jeg står foran klassen og forteller om elektrisitet, sier Pettersen.

Mer tid til undervisning

Kontaktlæreren fremhever at det har blitt langt mer effektivt å benytte digitalt verktøy i undervisningen.

– For ett år siden måtte vi inn på et datarom eller booke bærbare maskiner for å kunne gjøre undervisningen som vi nå har i klasserommene. Tidligere tok det 15 minutter før alle elevene var pålogget. I dag kan vi starte etter tre minutter, sier han.

Kontaktlæreren sier at det ikke er teknologien som styrer undervisningen, men at de i langt større grad kan være fleksible i dag.

– Nå kan vi ta frem de digitale verktøyene når det er hensiktsmessig, og gjerne kun som deler av skoletimene, sier han.

Rektor Ivar Eiken nikker samtykkende.

– Verktøyet et tilgjengelig til enhver tid. Det frigjør tid hos lærerne, og det er en enorm pedagogisk gevinst, sier rektor.

Eiken nevner at det er et viktig miljøperspektiv i dette også.

– Papirbruken har rast det siste året. Vi kopierer mindre og elevene har ikke behov for så mange skrivebøker. Her sparer vi både penger og miljøet, sier han.

På nett i barnehagen

Det er flere enn ungdomsskoleelevene som nyter godt av Smart oppvekst. Allerede i barnehagen får de opplæring i digitale verktøy. I Solheimslien barnehage benytter de smartboard, nettbrett og roboter i den pedagogiske opplæringen.

– Barn får veldig tidlig innsikt i hvordan digitale verktøy fungerer. De som ikke lærer å bruke datamaskiner i tidlig alder kan fort bli hengende etter på skolen, sier barnehagelærer Olve Småmo.

Han understreker at verktøyet blir brukt i pedagogisk arbeid.

– Teknologien er på ingen måte en barnevakt! Nettbrettene og smartboard blir brukt som et supplement til barnas lek, avslutter barnehagelæreren.

 

Smart oppvekst

 

  • Plan for Smart oppvekst i Bergen inneholder 40 ulike tiltak som skal digitalisere og fornye barnehagene, skolene og idrettsfeltet i kommunen.
  • Det er satt av 100 millioner kroner over fire år fra 2019 til 2022.
  • Planen skal sikre et digitalt utstyrsløft. Nye systemer blir tatt i bruk. I tillegg er målet å heve den digitale kompetansen til barn og ansatte.
  • Noen av tiltakene:
    • Fra skolestart i år har samtlige elever på ungdomstrinnet tilgang til en egen digital enhet. Skolestart 2020 skal dette også gjelde barna på mellomtrinnet.
    • Småtrinnet skal få digitale utstyrspakker til hvert trinn. Barnehagene får digitale grunnpakker til hver barnegruppe.
    • Den digitale infrastrukturen barnehager og skoler skal bli utbedret.
    • Barnehager og skoler har allerede fått et helt nytt digitalt saks- og arkivsystem i BK360.
    • Vigilo, et nytt system innen administrasjon, er på plass. Det ivaretar digital kommunikasjon mellom foreldre og barnehager, SFO og skoler.

Flere artikler

  • Spennende å teste digitalt verksted