Gå tilbake til:
Du er her:
Flyfoto over Puddefjorden, Damsgård og Møhlenpris
PERLE MOT VEST: Strategiområdet strekker seg fra Breiviken i nord, via Sandviken, Vågen, Nordnes, Dokken, Møhlenpris, Store Lungegårdsvann, Damsgård og Puddefjorden og ut til Laksevåg i nordvest.
Bilde: Geir Sætveit

Sjøfronten i endring

Bergen er en sterk sjøfartsby med maritim identitet. Hva er det viktig å ta vare på i fremtiden, for at Bergen skal fortsette å være en maritim by?

Dette er spørsmål kommunens fagfolk har stilt i arbeidet med en ny sjøfrontsrategi for Bergen. Gjennom grundig kartlegging så man på hvordan byens sentrale kystlinje har utviklet seg gjennom hundreårene. Hva som kjennetegner det enkelte byområdet, og hvilke hensyn som må tas når man utvikler en bærekraftig by for fremtiden.

– Vi ble overrasket, fordi det viste det seg at kun 30 prosent av den sentrale sjøfronten er offentlig tilgjengelig for allmennheten. Og hele halvparten av denne kystlinjen er helt uten tilgang i det hele tatt, forteller prosjektleder for strategien Rolf Knudsen.

Sjøpromenade
BYROM FOR ALLE: En sammenhengende promenade legger til rette for nye byrom, grøntområder, allmenninger, badeplasser og gå- og sykkelmuligheter langs sjøkanten i hele det sentrale Bergen. Skissen viser et forslag til hvordan man kan sikre gangforbindelse fra Florida og til Store Lungegårdsvannet.
Bilde: Khaliqdad Alizadeh

Sjøpromenade for alle

Strategien har tre hovedgrep: Den foreslår en 20 kilometer sammenhengende sjøpromenade fra Breiviken i Sandviken og helt ut til Laksevåg. Den legger vekt på at sjøfronten skal være offentlig tilgjengelig, på et godt samspill mellom utviklingen av sjøfronten og bystrukturen for øvrig. Videre legger den vekt på godt samspill mellom sjøfront, bebyggelse og landskap i det aktuelle området.

Nå har strategien vært på høring, og arbeidet med å gjøre den klar for endelig politisk behandling er i gang.

– Vi har fått mange positive tilbakemeldinger i høringssvarene, både fra offentlige og private aktører. Vi har fått en del tilbakemeldinger fra næringsvirksomhet som gir innspill for sine områder, men alle ser behovet for et overordnet grep for å ivareta allmennhetens interesse, forteller Knudsen.

Gjennom Kommuneplanens arealdel er det lagt opp til at 50 prosent av ny boligforsyning i Bergen skal skje i et utvidet bysentrum. Det innebærer behov for transformasjon og ekspansjon fra Hegreneset i nord til Slettebakken i sør. Sjøfronten står i en særposisjon i denne sammenhengen. Den byr på attraktive og verdifulle arealer, og muligheter for nybygging og utvidelse av byarealer. Men samtidig har det vært en økende bevissthet om tilgjengeligheten fra land til sjø, og at man ikke privatiserer kystlinjen.

Strategien skal legge rammer for hvilken utvikling som er mulig hvor. Den skal sikre kontakt med sjøen og sammenheng og kvalitet langs sjøfronten. Den blir en beslutningsstøtte for de som skal behandle saker om utvikling av sjøfronten, samtidig blir den veiledende for aktører og utbyggere, slik at det blir enklere å utforme prosjekter som ivaretar ønsket utvikling for sjøfronten.

Slaktehustometen i Sandviken
KULTUR OG KONTAKT: Ivaretakelse av kulturminner og godt samspill med ny utvikling er et mål. Bildet er fra Slaktehustomten i Sandviken.
Bilde: Christine Hvidsten

Sjøfronten gjennom historien

Sjøfronten i Bergen har vært i stadig endring gjennom tidene. Fra naturskapte forandring etter istiden, til de første menneskeskapte utfyllingene i Vågen rundt 1500-tallet. De store utfyllingene startet på slutten av 1800-tallet da industrien trengte mer plass.

Bergenske gatenavn som Strømgaten, Kaigaten og Vestre Strømkai vitner om hvordan sjøkanten har flyttet seg. Fjordarmen av Puddefjorden gikk i sin tid helt inn til Smålungeren og dagens Ole Bulls plass. I 1851 ble sørsiden knyttet til sentrum med Nygårdsbroen, og forbindelsen mellom Lungegårdsvannene ble smalere. I 1913 ekspanderes Skoltegrunnskaien, og Marineholmen fylles ut mot Nygårdsparken. Så ble det vedtatt å fylle ut sundet mellom de to Lungegårdsvannene i 1924. På Bontelabo og Skoltegrunnskaien ekspanderer havnen stort, og Dokkeskjærskaien tas i bruk i 1939. Puddefjordsbroen åpner i 1956.

Utfyllingene i nordenden av Store Lungegårdsvann fortsetter fra 1970, Frieleneskaien utvides, nye Nygårdsbroen åpner i 1978 og containerhavnen i Jekteviken utvides. Etter 2000-skiftet har nyere utfyllinger i Store Lungegårdsvann gitt tomter til ny hovedbrannstasjon og AdO, havneområder langs  Puddefjordsbroen har fortsatt å vokse, og nå skal det bygges bybanspor på nye utfyllinger i Store Lungegårdsvann.

Smilende mann med havn i bakgrunn
PROSJKETLEDER: Rolf Knudsen er prosjektleder for ny sjøfrontstrategi for Bergen.
Bilde: Ann-Kristin Loodtz

Utstilling

I arbeidet med sjøfronsstrategien har hele den historiske utviklingen blitt grundig dokumentert. Dette blir del av en utstilling som blir plassert ut flere steder langs sjøfronten senere i år. Utstillingen vil vise utviklingen gjennom tidene, samt beskrive særlige karaktertrekk ved de enkelte nærområdene. Lokalisering blir på Møllendal allmenning, Fløttmanns-plassen, ved store Lungegårdsvann og Nordnespynten. I tillegg planlegges utstilling i Sandviken og på Møhlenpris.

Strategien og plan for en sjøpromenade langs Bergens sentrale kystlinje er en bestilling fra bystyret, og er nedfelt i handlings- og økonomiplan for 2017 til 2020. Når alle høringsinnspillene er ferdig innarbeidet, skal den leveres før sommeren, til behandling i byrådet og til slutt i bystyret.

Promenaden minutt for minutt

Se video som viser hvor den 20 kilometer lange promenaden kan gå:

Denne saken sto også på trykk i Bergenseren nummer 1 2020