Gå tilbake til:
Du er her:
Har innbyggerne i Bergen tilgjengelig vann, mat og andre hjelpemidler for å klare seg hjemme i 72 timer? Spørsmålene ble stilt av – fra venstre: Masterstudentene Marie Revheim Gestdottir og Ida Bjøntegård Oftedal, i samarbeid med avdelingsleder Britt Lise Nymark i Bergen kommune.
Har innbyggerne i Bergen tilgjengelig vann, mat og andre hjelpemidler for å klare seg hjemme i 72 timer? Spørsmålene ble stilt av – fra venstre: Masterstudentene Marie Revheim Gestdottir og Ida Bjøntegård Oftedal, i samarbeid med avdelingsleder Britt Lise Nymark i Bergen kommune.
Bilde: Vibeke Blich (ARKIV)

Innbyggerne i Bergen er ikke godt nok forberedt på kriser

En undersøkelse viser at innbyggerne i Bergen ikke følger myndighetenes råd om egenberedskap. En stor andel innbyggere har ikke tørrvarer, hermetikk, medisiner og førstehjelpsutstyr i hus.

Alle er vi en del av samfunnets beredskap

Som innbygger i Bergen kommune er du en del av samfunnets beredskap. Myndighetene forventer at de fleste av oss er i stand til å klare oss selv inntil 72 timer uten tilgang til strøm, internett, vann og mat. Da kan myndighetene prioritere å hjelpe dem som trenger det mest. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har derfor satt egenberedskap på dagsorden med årlige kampanjer siden 2018, i samarbeid med kommunene. Det er blant annet sendt ut brosjyrer til alle husstander i Norge. Bergen kommune har en egen nettside med råd om egenberedskap.

Men har bergenserne fått med seg informasjonen, og er de forberedt på krise? Har innbyggerne i Bergen tørrmat og lommelykt hjemme? Og hva med ekstra vann? Egenberedskapen i Bergen ble kartlagt gjennom en spørreundersøkelse i vår. Nå er resultatene klare.

Spørreundersøkelse for innbyggere bosatt i Bergen kommune

Spørreundersøkelsen ble blant annet delt på Bergen kommune sin Facebook-side og ble besvart av 2946 respondenter. Undersøkelsen var et samarbeid mellom Bergen kommune og to studenter fra Universitetet i Stavanger (UiS) som skrev masteroppgave om egenberedskap. Studentene undersøkte hvordan innbyggerne i Bergen forholder seg til egenberedskap og om de har det de trenger hjemme for å klare seg gjennom en krise. Masteroppgaven fikk tittelen «Vi er alle en del av Norges beredskap, men er vi forberedt?» og ble ferdigstilt i juni.

Resultater fra undersøkelsen

I spørreundersøkelsen er det spurt om informasjon knyttet til ulike tema, for eksempel om innbyggernes kjennskap til egenberedskap og hvilke vareartikler innbyggerne har i hjemmet sitt. Her kommer en kort presentasjon av et lite utdrag fra resultatene.

Hva vet innbyggerne om egenberedskap?

Resultatene viser at 39  prosent av respondentene har besvart at de ikke har mottatt DSB sin brosjyre om egenberedskap. Nesten 1/3 av respondentene har ikke hørt om egenberedskapskampanjen. Respondentene ble spurt om hvilke kanaler de har hørt om egenberedskap gjennom. Her var sosiale medier og TV mest fremtredende. I aldersgruppen 18-39 år er det ca. 30 prosent som ikke har hørt om kampanjen, mens det i aldersgruppene 40-59 år og 60 år/+ er henholdsvis 24 og 19 prosent som ikke har hørt om den. 17 prosent av respondentene har svart at de kjenner godt til innholdet i egenberedskapskampanjen, mens 55 prosent har svart at de kjenner til innholdet delvis.

Hvilke vareartikler har innbyggerne hjemme?

Kartleggingen viser videre at de aller fleste av respondentene har fyrstikker, lighter og stearinlys hjemme. Videre svarer 83 prosent at de har lommelykt. 75 prosent av respondentene har tørrvarer/hermetikk, medisiner og førstehjelpsutstyr. Undersøkelsen viser dermed at en del har de mest grunnleggende vareartiklene, men kun 29 prosent av respondentene har drikkevann i beholder eller på flasker i hjemmet sitt. Totalt sett er det cirka 1/3 av respondentene som har de fleste artiklene i hus. De aller fleste av respondentene har svart at de ikke har kjøpt inn artiklene DSB anbefaler som følge av kampanjen, men at de hadde disse i hus fra før.

Hvem er best forberedt på å klare seg selv i tre døgn i en krise?

Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at respondentene som bor i kollektiv oppgir at de er minst forberedt på å klare seg selv i tre døgn. Grad av egenberedskap etter aldersgruppe viser at det er i aldersgruppen 18-39 år det er størst andel respondenter som ikke er forberedt på å klare seg selv i en krisesituasjon. Det er i aldersgruppen 60 år eller mer det er flest respondenter som oppgir at de er nokså eller godt forberedt. Når det gjelder i hvilken grad befolkningen i de ulike bydelene er forberedt på å klare seg selv i tre døgn er det forholdsvis små forskjeller mellom bydelene. Bergenhus og Fyllingsdalen er imidlertid de to bydelene hvor flest respondenter har svart at de ikke er forberedt eller litt forberedt.

Hvem har størst hjelpebehov fra det offentlige i en krise?

Totalt sett viser resultatene at de aller fleste av respondentene i liten eller svært liten grad har behov for hjelp fra offentlige myndigheter eller redningsinstanser ved en krisesituasjon. Det er i aldersgruppen 18-39 år flest respondenter har svart at de vil trenge hjelp i stor grad. Videre er det respondenter fra bydelene Bergenhus, Årstad og Laksevåg som har flest respondenter som svarer at de vil trenge hjelp fra myndighetene i svært stor grad eller stor grad.

Har egenberedskapskampanjen hatt innvirkning på innbyggerne?

Nesten halvparten av respondentene har svart at de har fått økt sin kunnskap om egenberedskap som følge av egenberedskapskampanjen. Imidlertid svarer kun ca. 22 prosent av respondentene at de har endret sin atferd knyttet til egenberedskap.

Har innbyggerne tenkt på om de kan hjelpe andre i en krisesituasjon?

Egenberedskap handler ikke bare om hvordan man kan ta vare på seg selv og sin husstand under en krise, men også om hvordan man kan ta vare på mennesker rundt seg, som naboer og familie. Innbyggerne ble derfor spurt om de har tenkt over om de kan hjelpe andre rundt seg ved en eventuell krise. Ca. halvparten av respondentene oppgir at de ikke har reflektert rundt egen evne til å hjelpe andre.

Hva mener innbyggerne om egenberedskap – er det nødvendig?

De aller fleste respondentene mener egenberedskap er nødvendig. Det er imidlertid 10 prosent i hver av aldersgruppene 18-39 år, 40-59 år og 60 år eller mer som er usikker på nødvendigheten av egenberedskap.

Og til slutt – hvem er respondentene?

75 prosent av respondentene er kvinner. 51 prosent av respondentene tilhører aldersgruppen 18-39 år, 39 prosent av respondentene er i aldersgruppen 40-59 år, mens 9 prosent er 60 år eller mer.

Innbyggere fra alle bydeler har besvart spørreundersøkelsen. Fana og Bergenhus bydeler var representert med 17 prosent hver av respondentene, Ytrebygda og Arna var representert med henholdsvis 7 og 5 prosent av respondentene.

Satsing på forskning og økt kunnskap

Bergen kommune satser på forskning og økt kunnskap for å forberede seg best mulig på fremtidens utfordringer. Spørreundersøkelsen om egenberedskap er en del av dette arbeidet.  

– Vi synes det er veldig nyttig at vi har fått mer kunnskap om hvordan det står til med egenberedskapen blant innbyggerne. Det er viktig for oss å vite om innbyggerne våre er i stand til å klare seg selv i 72 timer, sier avdelingsleder Britt Lise Nymark i Bergen kommune. Nymark leder det nystartede forsknings- og kompetansesenteret i Samfunnssikkerhetens hus som er et regionalt knutepunkt for samarbeid om samfunnssikkerhet og beredskap.

– Vi samarbeider bredt med forskere, studenter og andre fagmiljø for å skape en trygg fremtid for innbyggerne i regionen vår. I tillegg er vi avhengig av dialog med innbyggerne. Vi håper innbyggerne synes det er nyttig å lese om resultatene fra undersøkelsen og at de setter av litt tid til å vurdere egenberedskapen hjemme. 25 prosent av respondentene har ikke tørrvarer/hermetikk, medisiner og førstehjelpsutstyr. To av tre har ikke drikkevann i beholder eller på flasker i hjemmet sitt. Kanskje det kan være et greit sted å begynne, sier Nymark.  

Har du spørsmål om undersøkelsen?

Kontaktperson hos Bergen kommune:

Avdelingsleder Britt Lise Nymark, britt.nymark@bergen.kommune.no

Kontaktpersoner for selve spørreundersøkelsen og masteroppgaven:

Tidligere masterstudenter ved UiS Ida Bjøntegård Oftedal, ida_oftedal@hotmail.com og Marie Revheim Gestdottirmarie_revheim@hotmail.com