Gå tilbake til:
Du er her:

Styring av egen endringsprosess

Anbefaling

Det bør tilrettelegges for at den unge voksne selv får styre sin behandlings- og rehabiliteringsprosess med koordinert bistand.

I en recoveryorientert tilnærming vil den unge voksne styre egen endringsprosess der den profesjonelles annerkjennelse og medvirkning er sentrale påvirkningsfaktorer. Den profesjonelle innehar profesjonell ekspertise, og anerkjenner den unge voksne som ekspert i eget liv, på seg selv, sine behov, problemer og ressurser. Recovery i praksis innebærer at den unge voksne erkjenner og opplever seg i stand til å ta ansvar for eget liv, endringsprosess og foretar valg i forhold til hva han/hun mener skal til for å leve ønsket liv. Den profesjonelle må lytte til, og bli veiledet av, den unge voksne og handle i tråd med det den unge voksne formidler.

Begrunnelse - Styring av egen endringsprosess

Utgangspunktet er at den unge voksne selv kommer frem til, og formidler, hva som er hans/hennes beste, fremfor at den profesjonelle definerer hva som det beste for den unge voksne. Dette utelukker ikke profesjonelt ansvar og utøvelse av spesifikk ekspertise og kompetanse. Dersom den unge voksne uttrykker at de ikke opplever seg i stand til å ta ansvar for eget liv og endringsprosesser, og at de ikke vet hva de skal gjøre for å komme dit de ønsker, skal den profesjonelle fokusere på dette som et av de mest sentrale områdene. Dette innebærer at den profesjonelles ekspertise benyttes til å hjelpe den unge voksne til å få tilgang på og/eller etablere autonomi og eierforhold til egen tilfrisknings og endringsprosess. Den profesjonelle skal bistå uten at det utøves en bedrevitende ekspertrolle som forsøker å styre, ta makt og kontroll over den unge voksne uten dennes samtykke. Den unge voksne skal få hjelp til å få oversikt over hva som finnes av muligheter og hva som kan kreves for å komme dit. Det er de profesjonelles ansvar å igangsette riktige intervensjoner og behandling for å hjelpe den unge voksne å komme dit han/hun ønsker. Dette skal ta utgangspunkt i at de unge voksne er eksperter på eget liv og hvordan de ønsker å bli møtt når de viser sine utfordringer. 

Les mer om Motiverende intervju på Helsedirektoratet sine nettsider. 

Det er et brukerstyrt valg å selv be om hjelp. Erfaringen tilsier at for mange unge voksne er det andre rundt som «eier» bekymringen, ofte deres pårørende. Dersom kontakten er etablert under press fra eller for å tilfredsstille andre, er det helt essensielt at det jobbes med den unge voksnes eget ønske om endring. Det er viktig at den unge voksne etablerer eierforhold til tiltak. Tiltaket skal være i tråd med den unge voksnes eget ønske og det skal gis den oppfølging som er nødvendig for at den unge voksne skal klare å benytte seg av tilbudet. 

Les mer om tjenestetilbudet DUE, et bo- og nærmiljøtiltak for ungdom 

Hjelper bistår den unge voksne for å komme dit han eller hun vil med sin profesjonelle innsikt, kompetanse og fagutøvelse, og tilpasser utøvelsen etter den enkeltes behov. Det er for eksempel brukerstyring når den unge voksne får anledning å velge mellom ulike tilgjengelige behandlingsmetoder, f.eks. kognitiv terapi eller medikamentell behandling. Når det brukerstyrte valget er foretatt, skal den unge voksne ha anledning til å medvirke i den profesjonelle utøvelse av tilbudet. For eksempel er utøvelsen av kognitiv terapi eller hensiktsmessig dosering av et preparat de profesjonelles ansvar, men utøvelsen skal kunne påvirkes av den unge voksnes ønsker. Når det er god relasjon mellom den unge voksne og hjelpeutøver, iverksettes brukermedvirkning blant annet gjennom gjensidig anerkjennelse av hverandres kompetanse og ved at bruker vurderer det hensiktsmessig å benytte seg av den profesjonelles ekspertise for å nå sine målsettinger. 

I en recoveryorientert praksistilnærming har den unge voksne anledning til å styre sin endringsprosess så langt det lar seg gjøre innen rammeverket. Dette innebærer at selv om ulike systemer lokalt har etablert interne rutiner og prosedyrer for utøvelse av tilbudet, så skal en være villig å se på muligheter fremfor begrensninger når dette interne rammeverket utfordres. Dette innebærer å flytte fokus fra den unge voksne til tjenestens evne og egnethet til å samarbeide med den enkelte i hans/hennes recoveryprosess.  Dersom den unge voksnes ønsker kan vurderes som faglig forsvarlig, i tråd med gjeldende lovverk og mulig å gjennomføre med bruk av eksisterende ressurser, skal det etterstrebes å møte den unge voksnes ønsker. Eksempel på dette er brukerstyrt innleggelse, se under menypunkt Fleksible tjenester. 

I recoveryorientert praksis skal en stille følgende spørsmål: 
Tar det vi tenker å gjøre nå utgangspunkt i den unge voksnes egendefinerte behov?