Gå tilbake til:
Du er her:
Gatemiljø i Bergen

Eiendomsskatt er en kommunal skatt som bystyret i Bergen har valgt å kreve inn. Sammen med inntektsskatten til kommunen er skatten med på å finansiere kommunens tjenester til innbyggerne i Bergen.

ENGLISH: General information about the municipal property tax

Hvor stor er eiendomsskatten og hvor ofte må du betale?

Det er eiendomsskatt på både bolig og næringseiendommer i hele kommunen.

Eiendomsskatten kommer sammen med kommunale avgifter, og blir delt i fire like beløp med forfall 20. februar, 21. mai, 20. august og 20. november.

Eiendomsskatten beregnes med en promillesats vedtatt av bystyret. Promillesatsen er 2,6 promille for bolig og 5 promille for næring. Bunnfradraget er på 1 000 000 kroner for hver godkjente boenhet.

 

Hvordan blir eiendommene taksert?

Eiendomsskatt regnes ut etter formuesgrunnlaget som er fastsatt av Skatteetaten.

Øvrige eiendommer får fastsatt skattegrunnlaget ut fra retningslinjene som ble fastsatt i forbindelse med ny alminnelig taksering 2018.

Nybygg og endringer på eiendommer som er gjort etter denne takseringsrunden blir fortløpende taksert etter de samme prinsippene.

Takstfastsettelsen blir foretatt av en politisk valgt takstnemnd, og danner grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt.

Det skrives ikke ut eiendomsskatt på eiendommer med en beregnet eiendomsskatt under kr. 300,-

Innsyn i eiendomsskattelisten

Etter at den alminnelige taksering er avsluttet, legges takstprotokollene ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Utleggelsen kunngjøres i dagspressen innen utgangen av februar.

Eiere av eiendommer som skal svare eiendomsskatt vil i samme tidsrom motta en skatteseddel med informasjon om eiendommen og hvilken skattetakst som vil bli lagt til grunn i forkant av utleggelse av eiendomsskattelistene. For nye eiendommer og eiendommer der det har skjedd en endring vil skatteseddel sendes ut i etterkant av ny skattetakst.

Ofte stilte spørsmål om eiendomsskatt

Hva er primærrom (p-rom)?
Ved innrapportering av arealopplysninger til Skatteetaten skal bare areal for primære rom (p-rom) i boligen tas med. P-rom er alt som kan defineres som oppholdsrom i boligen, for eksempel stue, kjøkken, soverom, bad, vaskerom og éntre. P-rom må være tilgjengelig via dør eller trapp. Garasje, uinnredet kjellerrom/loft, boder og andre oppbevaringsrom regnes ikke som P-rom.

Alle boligeiere skal ha sendt inn opplysninger om boligens p-rom. Dersom eieren ikke har gjort dette, kan eieren enten bruke skjemaet RF-1282 eller oppgi p-rom i skattemeldingen.

Hva er formuesverdi og hvorfor er taksten min mye høyere enn formuesverdien?

Verdien som du ser i skattemeldingen din fra Skatteetaten er 25 % av den verdien Skatteetaten mener boligen din har. Denne verdien kaller Skatteetaten for formuesverdi. Videre skiller Skatteetaten mellom primærbolig (boligen du faktisk bor i) og sekundærbolig (bolig som du eier men ikke bor i). For din primærbolig er formuesverdien 25% av boligverdien, mens den er 90% for sekundærbolig.

Du regner deg tilbake til boligverdi/formuesgrunnlaget slik:

Primærbolig: Boligverdi / 0,25
Sekundærbolig: Boligverdi / 0,8

Boligverdi er verdien Skatteetaten mener boligen din har. boligverdi er det samme som formuesgrunnlaget.

I 2019 har kommunen fått boligverdien/formuesgrunnlaget fra skattemeldingen for inntektsåret 2017.

Hvordan beregner Skatteetaten boligverdien?

Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet en formel for beregning av boligens markedsverdi. Formelen tar hensyn til boligens beliggenhet, alder, areal (P-ROM/BOA) og boligtype. Basert på opplysninger om omsatte boliger fra SSB, beregner Skatteetaten en årlig beregnet markedsverdi for boligen, og som benyttes for fastsetting av ny boligverdi.

Arealfaktoren i formelen er bygget opp slik at den første kvadratmeteren har større verdi enn den neste – å øke boligens størrelse med 10 kvm fra 50 til 60 kvm betyr relativt sett mer for boligens verdi enn å øke fra 200 til 210 kvm.

Jeg vurderer å kjøpe meg ny bolig – hva vil eiendomsskatten bli?

Da må du først vite boligens verdi. Denne kan du finne ved å bruke Skatteetaten sin boligkalkulator
Dersom boligen skal være din primærbolig er formuesverdien ca 25% av boligverdien/formuesgrunnlaget .
Kommunen regner ut eiendomsskatt på bakgrunn av boligverdi/formuesgrunnlaget som Skatteetaten har fastsatt. Grunnlaget for eiendomsskattetaksten utgjør 80% av formuesgrunnlaget. Bystyret har vedtatt er bunnfradrag på 1 000 000 per godkjente boenhet som trekkes fra skattetaksten. Dersom boligen har flere selvstendige boenheter gis det ett bunnfradrag per boenhet. Slik fremgår skattegrunnlaget.

Eksempel:
Boligverdi/formuesgrunnlag kr 4 000 000 = takst på kr 3 200 000. av dette trekkes bunnfradrag på kr 1000 000 = kr 2 200 000 som utgjør skattegrunnlaget. eiendomsskatten er 2,6 promille av skattegrunnlaget. I dette eksempelet blir eiendomsskatten kr 2 200 000 * 0,0026 = kr 5 720 for ett år.

Hvorfor er eiendomsskatten høyere i år enn i fjor?

Formuesgrunnlaget på eiendom stiger årlig i tråd med den faktiske prisøkningen i ditt geografiske område. Det vil derfor være ulik prisøkning i ulike bydeler i Bergen.

Noen boliger har ikke formuesgrunnlaget fastsatt. Eksempel på dette kan være en nybygd bolig eller seksjonert eiendom i 2017, slik bolig blir taksert etter kommunale retningslinjer vedtatt i 2018. Skatteetatens formuesgrunnlag vil avløse kommunal takst når det foreligger. For eiendomsskatt i 2019 er det formuesgrunnlaget for inntekståret 2017 som ligger til grunn. Overgangen mellom de to takseringsmetodene kan gi en økning i eiendomsskattegrunnlaget.

Alle eiendommer som ikke har takst fastsatt av Skatteetaten har takst fastsatt av Bergen kommune. 

Hvor skal jeg klage?

Det avhenger av hva du skal klage på.

Mener du taksten er for høy?

Da må du klage til den som har fastsatt taksten din. I årlig melding om eiendomsskatt som du har fått tilsendt finner du opplysninger om hvordan skatten er fastsatt. Står det formuesgrunnlag bolig under type eiendom er taksten fastsatt av Skatteetaten og du må klage direkte til Skatteetaten

Dersom taksten er fastsatt av Bergen kommune skal klagen sendes til kommunen.

Feil bunnfradrag eller andre feil?

Dersom du mener at du har fått feil antall bunnfradrag eller det er andre feil og mangler skal klagen også sendes til Bergen kommune. Det anbefales at du sender klagen elektronisk

Dersom du ikke har anledning til å sende klagen elektronisk kan du sende en skriftlig klage til:

Eiendomsskattekontoret
Kemneren i Bergen
Postboks 7000
5020 Bergen

Hvorfor får jeg to fakturaer på huset mitt?

Vi ser at noen boligeiendommer i Bergen har to gårds- og bruksnummer. I de tilfellene boligen har en kommunalt fastsatt takst på det ene gårds- og bruksnummeret og det andre gårds- og bruksnummeret har fått fastsatt takst fra formuesgrunnlag, fjerner vi den kommunale taksten for bolig. Deretter ber vi Skatteetaten flytte formuesgrunnlaget i sitt system til rett bruksnr. Dette skal kunne kontrolleres i din skattemelding påfølgende år.

For å unngå at det blir skrevet ut to fakturaer oppfordrer vi eier å sammenføye de to gårds- og bruksnumrene. Dette er gratis.

Hvorfor er det så stor forskjell i eiendomsskatten på mitt og naboen sitt hus – husene er jo like?

Boligverdi/formuesgrunnlag er basert på opplysninger om blant annet P-ROM som hver boligeier har meldt inn til Skatteetaten. Skatteetaten hadde en stor innsamling av data i 2010 og det er disse som utgjør grunnlaget. Opplysningene som er sendt inn fremkommer på skattemeldingen hvert år. Skatteyter plikter å kontrollere at boligopplysningene er riktige, på lik linje med at en kontrollerer andre opplysninger om inntekt og formue.

Det vises til skatteforvaltningsloven $8-1 om skatteyters opplysningsplikt.

Hvor på skattemeldingen finner jeg opplysningene om bolig?

Du kan kontrollere opplysningene om din bolig på side to i skattemeldingen som du får i mars. 

Boligopplysninger – Grunnlag for formuesverdi, post 4.3.2 Bolig/Boligselskap/Boligsameie

Her finner du eierandel, boligtype, byggeår, P-ROM og primær/sekundærbolig

Hvem kan søke fritak for eiendomsskatt?

Du kan søke om fritak for eiendomsskatt, jamfør eiendomsskatteloven paragraf 7, dersom eiendommen din er av historisk verdi (har et fredningsvedtak fattet av Riksantikvaren), eller om eiendommen eies av en institusjon, organisasjon eller lag som har som formål oppgaver som kommunen er tjent med. Du finner søknadsskjema her

Forklaring av ord og begreper

Ikke alle ord og begrep som benyttes i forbindelse med eiendomsskatt er kjent for alle. Her finner du forklaringer på ord og begrep som brukes.

Boligverdi

Skatteetatens boligverdi (formuesgrunnlag) er utgangspunkt for kommunens beregning av eiendomsskatt. Skatteetaten fastsetter boligverdien som et anslag på boligens markedsverdi, med utgangspunkt i boligens areal, byggeår, boligtype, beliggenhet samt opplysninger om omsatte boliger i kommunen.

I 2019 benyttes boligverdien per 31. desember 2017. Formuesverdien for primærbolig er satt til 25 prosent av beregnet markedsverdi for boligen. For en sekundærbolig er formuesverdien 90 prosent av boligens beregnede markedsverdi.

Borettslag

Beboere i borettslag er eier av en andel som gir enerett til bruk av boligen, men er formelt sett ikke eier av selve eiendommen. En eventuell eiendomsskatt skrives derfor ut til borettslaget, som så fordeler skatten på andelseier etter den fordelingsnøkkelen borettslaget selv velger. Tilsvarende prinsipper brukes eksempelvis også for fordeling av kommunale avgifter i borettslag.

Bruksareal (BRA)

Bruksareal er bruttoareal (BTA) med fratrekk av arealet som opptas av yttervegger. Samlet bruksareal består av primærrom og sekundærrom.

Bruttoareal (BTA)

Bruttoarealet er et utvendig mål av boligen som også omfatter arealet av yttervegger. Mål baseres på ytterveggers utside i gulvhøyde og/eller til midt i skillevegg mot annen bruksenhet og/eller fellesareal.

Bunnfradrag

Kommunen kan fastsette et bunnfradrag for selvstendige boligenheter som ikke brukes i næringsvirksomhet.
I bystyrets vedtak for 2018 er bunnfradraget fastsatt til kr.1 000 000 pr.godkjente boenhet.

Eiendomsregisteret (matrikkelen)

Norges offisielle register over fast eiendom, som bygninger, boliger og adresser. Du finner mer informasjon om eiendomsregisteret på kartverket.no

Eiendomsskattegrunnlag

Grunnlaget for beregning av eiendomsskatt for boliger settes til 80 prosent av boligverdien/formuesgrunnlaget fra Skatteetaten. For eiendommer som kommunen takserer, fastsettes eiendomsskatten av Takstnemnda, som er en politisk valgt nemnd. Bunnfradraget, gjelder bare for boliger og fritidsboliger, og trekkes fra taksten. Eiendomsskatt beregnes fra gjenstående beløp, det vil si skattegrunnlaget.
I 2018 er alminnelig skattesats 2,6 promille, og for næringseiendommer 5 promille.

Eiendomsskattekontoret

Kommunens eiendomsskattekontor er en seksjon hos Kemneren. Eiendomsskattekontoret skriver ut, regnskapsfører og krever inn eiendomsskatten på vegne av kommunen.

Gårds- og bruksnummer (gnr og bnr.)

Gårds- og bruksnummer er en eiendoms identitet og kan sammenliknes med et personnummer. Gårds- og bruksnummer kan også deles opp i seksjoner og får da i tillegg seksjonsnummer (snr.). Du kan lese mer på kartverket.no

Formuesverdi

Skatteetaten beregner boligens formuesverdi basert på opplysningene de har fra boligeier. Formuesverdien fastsettes med utgangspunkt i en kvadratmeterpris som beregnes av Statistisk sentralbyrå (SSB). Kvadratmeterprisen skal gi uttrykk for en estimert markedsverdi pr. kvadratmeter og bygger på statistiske opplysninger om omsatte boliger (boligtype, areal, geografisk beliggenhet og alder). Les mer om formuesverdi på skatteetaten.no

Matrikkelen

Norges offisielle register over fast eiendom, som bygninger, boliger og adresser. Du finner mer informasjon på kartverket.no

Plan- og bygningsetaten

Har ansvaret for kommunens overordnede arealplanlegging, plan- og byggesaksbehandling, kartforvaltning samt kart- og delingsforretninger. Søknadspliktige tiltak på bolig må godkjennes av Plan- og bygningsetaten.

Primær- og sekundærbolig

Skatteetaten skiller mellom primærbolig og sekundærbolig.
Boligen du eier og er registrert med i folkeregisteret ved utgangen av inntektsåret, regnes som din primærbolig. Eier du flere boliger, vil boligene hvor du ikke har folkeregistrert adresse, regnes som dine sekundærboliger (unntatt fritidsbolig).
I 2019 brukes boligverdien per 31. desember 2017.
En primærbolig har en formuesverdi som utgjør 25 prosent av boligverdien.
Formuesverdien for en sekundærbolig er 90 prosent av boligens beregnede markedsverdi. 
Primær- og sekundærbolig har ikke betydning for beregning av eiendomsskatt. Eiendomsskatt er en objektskatt.

Primærrom

Primærrom (P-ROM) er bruksarealet av boligens primærdel og som kan defineres som oppholdsrom i boligen din (Stue, kjøkken, bad og andre rom man naturlig oppholder seg i). P-ROM må være tilgjengelig via dør eller trapp.
P-ROM er det viktigste sammenligningsgrunnlaget for kvadratmeterprisen av boliger.

Sameie

Når to eller flere personer eier noe sammen foreligger sameie. Det er her selve eiendomsretten som er delt, ikke eiendommen. Kommunen forholder seg til èn eierrepresentant ved brevutsending og fakturering.

Sekundærrom

Sekundærrom (S-ROM) er alle de rommene som ikke brukes til opphold. Boder, lagringsrom, garasje og tekniske rom.

Taksering

Kommunen må taksere eiendommer det ikke er mottatt boligverdi på fra Skatteetaten. I tillegg må alle fritidseiendommer, landbrukseiendommer og ubebygde tomter takseres.

Lover, retningslinjer og skattevedtak

Eiendomsskatt er regulert av nasjonal lovgivning. I tillegg har kommunen egne takstvedtekter og retningslinjer for taksering av eiendom.

Nedenfor finner du lenker til lov om eiendomsskatt, takstvedtekter for Bergen kommune og retningslinjer for taksering av eiendom i Bergen.

Behandling av personopplysninger

Bergen kommune har som mål at informasjonssikkerhet og personvern skal være en naturlig del av vår virksomhet.  Les mer om hvordan kommunen håndterer personopplysninger.

Kontakt

Henvendelser som gjelder eiendomsskatt kan rettes til Eiendomsskattekontoret i Bergen på telefon 530 30 800 eller ved å benytte kontaktskjema.

Kontaktskjema for henvendelser om eiendomsskatt