Gå tilbake til:
Du er her:
Illustrasjonsbilde, hus med stråling fra grunnen

Radon er en radioaktiv og kreftfremkallende gass som finnes i berggrunnen. Radongassen kan sive inn i bygninger og oppkonsentreres i inneluften. Her finner du informasjon om radon og hvilke forholdsregler du kan ta for å unngå radonstråling.

Fakta om radon

I Bergen kommune er det Miljørettet helsevern som fører tilsyn med radon. Vår oppgave er å informere innbyggerne om radon. Vi kan også stille krav til barnehager, skoler og utleiere om å dokumentere at radonkonsentrasjonene er innenfor grenseverdiene. Bergen kommune utfører ikke radonmålinger og tiltak, utover i egne bygg. Det er Etat for bygg og eiendom som utfører målinger i kommunale bygg.

Se utfyllende informasjon fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). 

Hvorfor er radon farlig?

Radon avgir radioaktiv stråling. Denne strålingen trenger ikke gjennom hudoverflaten, men lunger og luftveier er utsatt. Når du puster inn luft som inneholder radon, vil strålingen kunne gi skader på cellene der. Dette øker risikoen for å utvikle lungekreft senere i livet.

Risikoen for å få lungekreft øker dersom du utsettes for radon over lang tid, og øker dersom radonnivåene er høye. Det er anslått at radon i boliger medvirker til rundt 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Risikoen for lungekreft er størst for de som røyker eller har røykt. Dersom du har høye radonkonsentrasjoner i boligen din kan du redusere risikoen for å utvikle lungekreft ved å redusere radonkonsentrasjonene.

Les mer om helserisiko fra radon på DSAs nettsider

Måle radon i bolig

Alle boligeiere bør måle radon. Alle som leier ut boliger må måle radon i utleieboligene. Alle skoler og barnehager må måle radon. Det bør måles radon på arbeidsplasser.

Man trenger vanligvis ikke måle i oppholdsrom fra og med tredje etasje over bakkenivå. Det betyr at hvis du bor i en leilighet trenger du ikke måle dersom du bor i tredje etasje over bakkenivå, eller høyere.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har egne anbefalinger om radonmåling i boligblokker 

Hvordan måler man radon?

Radongass lukter ingenting, for å finne ut om du har radon i huset, må du måle. Kjeller og første etasje er mest utsatt siden gassen kommer fra grunnen.

DSA anbefaler alle å måle radon i hjemmet sitt. Det er både enkelt og rimelig. Slik gjør du det:

  • Mål radon i vinterhalvåret, mellom midten av oktober og midten av april.
  • Målingen skal foregå over et tidsrom på minst to måneder.
  • Mål i minst to oppholdsrom i boligen, for eksempel stue og soverom. Har boligen flere etasjer måler du minst i ett oppholdsrom i hver etasje. Leiligheter i boligblokker som ligger fra og med tredje etasje over bakkenivå, trenger vanligvis ikke å måles.
  • Du trenger ikke ha et firma til å plassere ut måleutstyret hos deg, det gjør du selv. Følg veiledningen som skal følge med måleutstyret.
  • Du kan måle radon enten med sporfilmer eller med et elektronisk radonmåleapparat, fremgangsmåten er den samme.
  • Ta kontakt med et firma som selger radonmålinger. Undersøk gjerne med flere for å sammenligne blant annet pris. Du finner et firma ved å søke på internett eller benytte opplysningstjenester. Bransjeforeningen Norsk Radonforening har en oversikt over medlemmer på sine hjemmesider, men det finnes også andre firmaer. Verken Bergen kommune eller DSA godkjenner firma, og vi anbefaler ikke et firma fremfor et annet. Vi selger heller ikke radonmålinger.

Du kan stille firmaet følgende kontrollspørsmål som du bør få ja på:

  • Tilbyr dere radonmålinger som følger DSAs måleprosedyre for radon i boliger?
  • Tilbyr dere langtidsmålinger over minst to måneder?
  • Følger det med veiledning for hvordan måleutstyret skal plasseres i huset?
  • Selger dere radonmålere eller måletjenester som er kalibrerte?
  • Benytter dere et akkreditert målelaboratorium eller kan dere dokumentere at måleutstyret deltar med godkjente resultater i internasjonale sammenligningsmålinger?
  • Vil jeg motta en målerapport etter avsluttet måling?

DSA har mer informasjon om måling av radon

Hva gjør man ved høye radonkonsentrasjoner?

DSA anbefaler at alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig. Måler du 100 becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m3) i boligen, bør du gjøre tiltak. Anbefalt grenseverdi er 200 Bq/m3. Det vil si at Statens Strålevern anbefaler boligeiere å fortsette å gjøre tiltak helt til konsentrasjonen er lavere enn 200 Bq/m3.

Det finnes gode og effektive tiltak mot radon. Man kan øke ventilasjonen for å lufte ut radon, man kan tette bygget slik at radon ikke siver inn, eller man kan lage en radonsug eller radonbrønn slik at radongassen ledes bort.

Hvilket eller hvilke tiltak som egner seg best må vurderes i det enkelte tilfellet. Vi anbefaler at man først får utredet årsaken til radonproblemet, og deretter velger tiltak som er tilpasset den enkelte bygningen. Ofte trenger man profesjonell hjelp til dette. Det finnes en rekke firmaer som tilbyr slik hjelp.

Du kan finne mer informasjon om tiltak mot radon i inneluft

Les mer om de anbefalte grenseverdiene

Hvor i Bergen er det radon?

Radonrisikoen i Bergen varierer, og det kan være store lokale forskjeller. To nabohus kan ha helt ulike radonnivåer.

Tilkjørte masser rundt huset, som pukk og grus, kan bidra til problemer med radon selv om du bor i et område som ellers er lite utsatt. Også byggemateriale av stein kan bidra til radon i innelufta, men dette er sjeldent i Norge.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har et nasjonalt aktsomhetskart for radon. Dette viser hvor utsatt ulike områder er, altså om det er høy eller lav sannsynlighet for at det er mye radon i berggrunnen.

Klikk her for å se nasjonalt aktsomhetskart.

Kartet angir at risikoen er høy i deler av Bergen vest. Dette betyr at du bør måle dersom du bor i Bergen vest, men det friskmelder ikke øvrige deler av Bergen.

Dersom du ønsker å vite radonverdien i din bolig, må du måle.

Ettersom man ikke kan friskmelde områder uten å måle, har Bergen kommune ingen oppdatert «radonkart» med oversikt over utførte målinger.

Tiltak mot radon

I private boliger med for høye radonkonsentrasjoner har huseier selv ansvar for gjennomføring av tiltak.

Dette kan du gjøre selv billig og enkelt ved å kjøpe sporfilmer hos firmaer som analyserer radon, eller få et firma til å utføre målingene.

Tiltaksgrensene

Radonnivåene i norske bygninger varierer mye - fra 10 Bq/m3 i de beste tilfellene til over 10.000 Bq/m3 i de verste. For boliger med radonkonsentrasjon i område 100 Bq/m3, bør enkle og billige tiltak gjennomføres. For radon i drikkevann er tiltaksgrensen 500 Bq/l.

Kontakt Etat for helsetjenester

Etat for helsetjenester har ansvar for å gi informasjon til byens innbyggere om radon og føre tilsyn med at skoler og barnehager med for høye radonkonsentrasjoner gjennomfører tiltak. Hvis du ikke finner informasjonen du er på jakt etter på disse nettsidene, kan du gjerne kontakte oss for å få svar på dine spørsmål.

Etat for helsetjenester utfører ikke radonmåling eller -tiltak og har ingen avtale med firma som utfører dette. Den enkelte må selv ta kontakt med en bedrift. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet  tidligere Statens strålevern, har ikke lenger en liste over godkjente firma. Etat for helsetjenester har derfor ikke informasjon om hvilke firma som kan anbefales.

Radon i vann

Radon i vann kan være en årsak til forhøyede radonkonsentrasjoner i luft.

Risikoen gjelder for hus som har vannforsyning fra private borebrønner. Alle som har vann fra kommunal vannforsyning trenger ikke tenke på dette, for det kommunale vannet kommer fra overflatevann.

Dersom du har målt høye radonverdier i inneluften og har vann fra borebrønn i fast fjell bør du måle radon i vann. Vann fra slike brønner kan inneholde høye konsentrasjoner, og når du dusjer, bruker oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften.

Radonanalyse av vannet kan gjennomføres hele året. Utstyr til prøvetaking får du blant annet hos Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Anbefalt tiltaksnivå for radon i vann i en husholdning er 500 Bq/l. Høye radonkonsentrasjoner i drikkevann kan reduseres ved lufting, lagring eller filtrering.

Radon i utleieboliger

Alle som leier ut en bolig skal kunne dokumentere at radonnivået i utleieboligen er innenfor grensene i strålevernforskriften.

Utleier har ansvar for å få utført en radonmåling. Dersom målingene viser at radonnivåene er høye må det gjøres tiltak for redusere radon. Etter tiltak må det gjøres nye målinger for å kontrollere at tiltakene har hatt effekt.

Dokumentasjon på radonnivåene og eventuelle planlagte eller gjennomførte tiltak skal være tilgjengelig for leietager. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig ved et eventuelt tilsyn fra kommunen.

Tiltaksgrensen for radon er 100 becquerel per kubikkmeter (Bq/m3) og grenseverdien er 200 Bq/m3. Dette innebærer at dersom man måler et nivå over 100 Bq/m3, må det gjøres radonreduserende tiltak. Radonnivået skal uansett aldri overstige 200 Bq/m3.

Les mer om radon i utleieboliger

Radon i nybygg

Nybygg beregnet for varig opphold skal ha radonforebyggende tiltak.

Setter du opp et nybygg som er beregnet for varig opphold, skal det ha radonforebyggende tiltak, ifølge byggeregelverket (byggteknisk forskrift § 13-5).

Tilkjørte masser bør ha dokumentert lave konsentrasjoner av radium og uran. Man bør likevel måle radon i løpet av det første vinterhalvåret, for å kontrollere at de forebyggende tiltakene har virket.

Der det ellers er krav om det, må nye bygg måle på lik linje som eksisterende bygg. Dette gjelder blant annet skoler, barnehager og utleieboliger.

Her finner du mer informasjon om radon i nybygg

Radon i skoler og barnehager

Alle skoler og barnehager må måle radon for å kunne dokumentere at nivåene er innenfor grensene i strålevernforskriften.

Det skal gjennomføres målinger etter større ombygninger og i nye bygg i løpet av det første vinterhalvåret. Deretter skal det måles radon regelmessig.

Tiltaksgrensen for radon er 100 becquerel per kubikkmeter (Bq/m3) og grenseverdien er 200 Bq/m3. Dette innebærer at dersom man måler et nivå over 100 Bq/m3, må det gjøres radonreduserende tiltak. Radonnivået skal uansett aldri overstige 200 Bq/m3.

Hvor ofte man må måle avhenger av hva man har målt før. Dersom det tidligere er målt så høye radonnivåer at man måtte gjøre tiltak må man måle minimum hvert femte år, oftere dersom nivåene var svært høye. Dersom man flere ganger har målt lave radonnivåer er det tilstrekkelig å måle hvert tiende år, forutsatt at det ikke har skjedd bygningsmessige endringer, endringer ved ventilasjonen eller at det har skjedd endringer i grunnforhold.

Den som er ansvarlig for bygget eller den daglige driften må sørge for at målingene utføres. Dersom radonnivåene er for høye, skal radonreduserende tiltak gjennomføres. Deretter må det gjøres nye målinger for å kontrollere at tiltakene har hatt effekt.

Dokumentasjon på radonnivåene og eventuelle planlagte eller gjennomførte tiltak skal være tilgjengelig for elever, foresatte og ansatte. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig ved et eventuelt tilsyn fra kommunen.

Dersom du har spørsmål om radon i en bestemt skole eller barnehage, og ikke får svar fra leder, kan du ta kontakt med Miljørettet helsevern. Vi har oversikt over tidligere målte radonkonsentrasjoner.

Du kan finne mer informasjon om radon i skoler og barnehager her

Radon på arbeidsplassen

Arbeidsgiver har plikt til å vurdere radonnivået på arbeidsplasser og i arbeidslokaler til vern for arbeidstakere mot radoneksponering.

I arbeidsmiljølovgivningen er det et krav om at all stråleeksponering skal holdes så lav som mulig, men det er ingen forskriftsfestede tiltaks- og grenseverdier for radonnivået på arbeidsplassen.

For å vurdere om arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig kan arbeidsgiver benytte anbefalinger for radon i bygninger gitt av Statens strålevern. Anbefalt grense for å gjøre tiltak er på 100 becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m3). Grenseverdien er 200 Bq/m3.

Se Arbeidstilsynets veileder om stråling fra radon på arbeidsplassen