Gå tilbake til:
Du er her:

Voksne med behov for habilitering og rehabilitering kan få hjelp av logopeder ved kompetansesenteret til Bergen voksenopplæring.

Dersom det er vanskelig for deg å bruke digitalt skjema, da er du velkommen til oss i Sandbrogaten for å få bistand til å søke.

Rehabilitering og habilitering

På kompetansesenteret ved Bergen voksenopplæring arbeider vi med direkte kartlegging og oppfølging av voksne med:

- Språkvansker (afasi)

- Talevansker (dysartri og taleapraksi)

- Spise-  og svelgvansker (dysfagi)

- Taleflytvansker (stamming og løpsk tale)

- Stemmevansker

- Vurdering av kompenserende tilnærming ved kommunikasjonsvansker

Kompetansesenteret ble opprettet 1. august 2016. Vi mottar henvendelser og henvisninger fra flere instanser og fra brukere selv. Behovene for logopedisk bistand gjelder oftest oppfølging etter en ny skade eller sykdom. Vi samarbeider tett med kommunens helse- og omsorgstjenester når det gjelder rehabilitering i forbindelse med vansker med språk.

I tillegg til individuelt tilpasset oppfølging, har kompetansesenteret kurs for pårørende og større samlinger og treff for personer rammet av afasi. Vi deler også kompetanse med institusjoner i kommunen og veileder andre yrkesgrupper som arbeider med de samme brukergruppene.

Afasi

Afasi er en språkvanske forårsaket av en skade eller sykdom i hjernen.

Den vanligste årsaken til afasi er hjerneslag. Symptomene på afasi varierer avhengig av lokalisering og omfang. Personer med afasi kan ha vansker med både å bruke og å oppfatte språk. Noen strever med å finne de riktige ordene og snakker gjerne i telegramstil. Andre snakker lett og uanstrengt, men det de sier gir lite mening. Disse kan forveksle ord og språklyder, men er ofte ikke selv klar over sine språkvansker. Mange med afasi får også vansker med å lese og skrive. Dysartri, taleapraksi og synsvansker opptrer gjerne sammen med afasi.

Talevansker (dysartri og taleapraksi)

Ved dysartri har man en svekkelse i talemuskulaturen eller en manglende koordinering av talemuskulaturen.

Det kan være ulike grader og typer av dysartri. Talevansken kan for eksempel arte seg som lett utydelig tale. Ved alvorlig grad kan talen være svært uforståelig eller manglende.  

Taleapraksi kan defineres som redusert evne til å utføre viljestyrte bevegelser uten at dette skyldes pareser eller koordinasjonsvansker. Ved taleapraksi kan man se synlig strev med å finne rette artikulasjonsstillinger og med å gjøre disse i riktig rekkefølge .

 

Taleflytvansker er en fellesbetegnelse for stamming og løpsk tale.

Det kan være vanskelig å skille mellom disse to taleflytvanskene, og noen har både stamming og løpsk tale. Hovedkjennetegnene ved stamming er repetisjon, forlenging og blokkering av språklyder/småord. Noen utvikler også sekundæratferd som medbevegelser eller grimasering.

Karakteristisk ved løpsk tale er hurtig og utydelig tale. Begge vanskene kan medføre utfordringer i kommunikasjon med andre mennesker, og gi følelsesmessige følger som også virker inn på taleflytvansken.

Stemmevansker

Vi har ulike typer stemmevansker. I hovedtrekk skiller man mellom organiske stemmevansker, funksjonelle stemmevansker og organisk-funksjonelle stemmevansker.

Organiske stemmevansker oppstår på grunn av organiske endringer på stemmeleppene eller på nervene som styrer stemmebåndsmuskulaturen. Vanlige symptomer er ubehag og smerte i halsområdet. Stemmen kan få endret karakter. Den kan for eksempel fremstå som hes, svak, ustabil og anstrengt. Organiske vansker er ofte stabile og langvarige, da endringer i strupen skaper konstante vansker med stemmen.

Funksjonelle stemmevansker er den mest vanlige formen for stemmevansker. Feil og uhensiktsmessig bruk av stemmen er årsaken til denne formen for stemmevansker. Symptomene kan være lik som ved de organiske, men symptomene kan her være både kortvarige og langvarige. Symptomene blir gjerne verre ved bruk av stemmen, fordi man overbelaster eller bruker stemmen feil.

Ved organisk-funksjonelle stemmevansker har feilbruk av stemmen over tid gitt organiske forandringer som polypper eller stemmebåndsknuter.

Spise- og svelgvansker (dysfagi)

Ved normal spise- og svelgefunksjon inntar man mat og drikke uten at man reflekterer så mye over selve svelgeprosessen. Når man opplever problemer med å spise og svelge, kalles det dysfagi.

Dysfagi er ikke en sykdom i seg selv. Det er et symptom ved mange sykdommer og tilstander. Ved dysfagi kan man oppleve at måltidet tar lang tid og at det er vanskelig å tygge eller svelge mat og drikke. Noen kan oppleve at mat og drikke svelges feil og kommer ned i lungene (aspirasjon). Dysfagi kan oppstå etter skade eller svekkelse i de musklene og nervene som styrer normal svelging. Dette kan forekomme i forbindelse med hjerneslag, nevrologiske sykdommer, strålebehandling, kirurgiske inngrep, aldersrelaterte endringer, m.m. En del personer opplever tale- og stemmevansker i kombinasjon med dysfagi.

Pragmatiske språkvansker

Ved pragmatiske språkvansker har man manglende kompetanse når det gjelder å bruke språket hensiktsmessig i kommunikasjon.

Personer med pragmatiske kommunikasjonsvansker kan ha vansker med å tolke verbalt og nonverbalt språk som mimikk, øyekontakt og gester. Personer med pragmatiske språkvansker kan blant annet oppleve problemer med å forstå abstrakt språk som vitser og ironi. De kan også ha vansker med å følge sosiale spilleregler i kommunikasjon med andre, som turtaking og holde seg til tema i samtalen. Enkelte kan oppleve å få en monoton stemme med liten variasjon i setningsmelodi. Grad av innsikt i kommunikasjonsendringene kan variere hos personer med pragmatiske språkvansker. Pårørende kan ofte beskrive at de opplever endringer i personlighet. Hjerneslag, hodeskader og hjernesvulster kan føre til pragmatiske språkvansker, som oftest er skaden lokalisert til høyre hjernehalvdel. 

 

 

Behandling av personopplysninger

Bergen kommune har som mål at informasjonssikkerhet og personvern skal være en naturlig del av vår virksomhet.  Les mer om hvordan kommunen håndterer personopplysninger.

Se protokoll over personopplysninger Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett

Søknad om logopedisk hjelp, rehabilitering og habilitering