Gå tilbake til:
Du er her:
Snø rundt Lille Lungegårdsvann

Gjennom vinterhalvåret har Bymiljøetaten ansvar for å brøyte, strø og salte kommunale veier, gater, trapper, fortau og gang- og sykkelveier. Statens vegvesen har ansvar for riks- og fylkesveier.  

 

Slik fungerer ordningen

Starter i oktober

Vinterberedskapen i Bymiljøetaten starter onsdagen som er nærmest 15. oktober hvert år. I forkant av vintersesongen gjør vi forberedelser og forebyggende vedlikehold, og gjennomgår forventninger med våre entreprenører som utfører arbeidet.

Miljøvennlige metoder

Gjennom vinterhalvåret består vinterdriften av brøyting, salting, strøing, bortkjøring av snø, rydding av siktsoner og tilrettelegging for universell utforming. Vi prioriterer bruk av miljøvennlige metoder der det er mulig. Vi strør med singel (stein) som vi koster opp etter sesongen, vasker, og bruker på nytt. Vi har også miljøsalt som benyttes i områder som er spesielt følsomme for salt.

Prioriterer sikkerhet og fremkommelighet

Våre prioriteringsområder er sikkerhet og fremkommelighet. For å imøtekomme disse, følger vi nøye med på utvidet værmeldinger og målestasjoner, samtidig som vi har vakter ute for å inspisere forholdene. Ved snøfall og frost blir alt mannskap kalt ut, og vi prioriterer mekanisk fjerning av snø med bruk av plog/brøyteskjær. Vi jobber også med å teste ut andre metoder som for eksempel bruk av kost/børste på maskiner for å få frem tektile heller for å sikre universell utforming.

Her brøyter vi først

Brøytebilene følger bestemte strekninger for å sikre at alle områder Bymiljøetaten har ansvar for å brøyte blir tatt, og prioriterer brøyting og strøing av kommunale veier i følgende rekkefølge:

  1. utrykningsveier, busstraseer, gang- og sykkelveier
  2. samleveier og tilhørende fortau (inn til boligfelt)
  3. småveier og stikkveier med tilhørende fortau

Trapper er også med i vurderingen.

Turveier

Turveier blir normalt ikke brøytet eller strødd på vinterstid i Bergen. Ønsker du oversikt over hva som er definert som som turveier kan du gå inn Bergenskart.no. (Turveier er merket i grønt.)

Slik varsler du om manglende brøyting og strøing

Opplever du manglende brøyting eller glatte veier, melder du fra til Bergen kommunes feilmeldingstjeneste.

Velg først "Registrer ny melding". Under «observasjonssted» fyller du inn adressen hvor mangelen befinner seg. For at du skal få tilbakemelding på henvendelsen din, må du skrive inn e-postadressen din. For å sikre at driftsansvarlige finner frem til riktig sted og løser problemet, er det viktig at du gir en god beskrivelse av hva henvendelsen dreier seg om. Du finner status på status i feilmeldingstjenesten.

Feilmeldingstjenesten driftes av vaktsentralen, som videre gir beskjed til driftsansvarlig i Bymiljøetaten. Tjenesten er åpen hele døgnet, så du kan når som helst sende inn en melding. Meldingene sjekkes fortløpende. 

Hvilket ansvar har jeg som huseier?

Ifølge Politivedtektene for Bergen kommune (paragraf 16 og 17) har du som huseier plikt til å rydde snø på fortau hvis du eier grunn eller bygning som grenser til offentlig sted.

Som eier har du også plikt til å strø fortauet utenfor eiendommen når det er glatt. Snø og is fra fortau må ikke kastes ut i kjørebanen.

 Ved overtredelse av vedtektene, kan du som huseier få gebyr. Hvis det oppstår skade på grunn av manglende brøyting og strøing, kan du som eier bli erstatningsansvarlig. Du kan også risikere at arbeidet utføres på din regning.

Bymiljøetaten kontrollerer regelmessig at eiere har ryddet snø og strødd i samsvar med politivedtektene.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor har jeg ikke hørt noe fra feilmeldingstjenesten når jeg har sendt inn henvendelse?

For at du skal få direkte status på henvendelsen din til feilmeldingstjenesten må du registrere enten e-postadresse eller telefonnummer når du registrerer henvendelsen. Hvis dette er registrert skal du få en direkte henvendelsene om saken.

Du finner status på feilmeldinger inne på feilmeldingstjenesten. Her vil det bli oppdatert om henvendelsen er løst eller under behandling.

Hvorfor har dere ikke brøytet her?

Brøytebilene følger bestemte strekninger for å sikre at alle områder Bymiljøetaten har ansvar for å brøyte blir brøytet. Klasse 1 veger som uttrykningsveier og busstraseer, og gang- og sykkelveier vil alltid bli prioritert ved snøfall.

Bymiljøetaten følger nøye med på værmeldinger og målestasjoner for å forberede beredskapen ved store snøfall, og for å sikre fremkommelige veier. I tillegg har vi vakter ute.  du at det ikke er brøytet i ditt område, gir du beskjed via feilmeldingstjenesten til Bergen kommune. Da får vi raskt beskjed fra vaktsentralen om behovet for brøyting i ditt område.

 Hvilke veier har Bergen kommune ansvar for å brøyte og vedlikeholde?

For å se hvem som har ansvar for de ulike veiene, kan du gå inn på bergenskart.no. Zoom deg inn på området du ønsker å se nærmere på og trykk på fanen til venstre hvor det står «Tegnforklaring». Her får du en forklaring på fargene på veiene. Alle veier som er merket blå er kommunale veger. Opplever du feil eller mangler på veiene, melder du inn til Bergen kommunes feilmeldingstjeneste.

Brøytebilen har skadet gjerdet, postkassen og lignende. Hva gjør jeg?

Dette skal ikke skje, og vi beklager for skade som er påført. En brøytebil trenger minimum tre meter i bredden for å komme seg frem, og har samme utfordringer som brannvesenet. Om det har oppstått en skade er dette entreprenørens ansvar. Bymiljøetaten tar henvendelsen din videre til riktig entreprenør.

Send inn en henvendelse til bymiljoetaten@bergen.kommune.no og merk den med «Brøyteskade og gatenavn». Beskriv hvor hendelsen har skjedd, når det skjedde og hvordan det har skjedd. Du må også oppgi  kontaktinformasjon som vi kan nå deg på.

Hvorfor salter dere når det ikke er glatt eller kaldt?

Bymiljøetaten følger nøye med på værmeldinger og målestasjoner for å forberede beredskapen ved store snøfall og glatte veier, og for sikre fremkommelige veier. I tillegg har vi vakter ute. Vi utfører ofte preventivt vedlikehold basert på værmeldinger. For å sikre tilfredsstillende friksjon/unngå at det blir glatt benyttes ulike typer strømiddel som må legges ut i forkant av værhendelsen slik at de får funksjon når værhendelsen inntreffer. Dette er årsaken til at du ofte ser at det saltes selv om det ikke er glatt på veibanen.

Hvorfor salter dere noen steder, og strør andre?

Avgjørelsen om det blir saltet eller strødd kan variere med vær og forhold. Som hovedregel blir det saltet på vei med bussruter og sykkelveier.

Hva slags salt er det som brukes?

I områder hvor det saltes brukes befuktet salt. Befuktet salt er natriumklorid (sjøsalt) blandet med vann. Dette brukes av hensyn til miljøet. Vi bruker også magnesiumklorid i områder med mye vegstøv. 

Hvorfor salter dere ikke i trapper?

Mange av byens trapper og trappeløp er i betong. For å unngå skader på betongen brukes singel. Opplever du at det er glatt et sted, melder du fra til Bergen kommunes feilmeldingstjeneste