Gå tilbake til:
Du er her:

Om arealplaner

Bergen kommune har ansvar for planlegging av bruk og vern av kommunens areal gjennom overordnede planer og reguleringsplaner. Planlegging skal legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gagn for den enkelte og samfunnet.

Kommunen utarbeider og forvalter arealplaner iht. plan- og bygningsloven, og saksbehandler private planforslag. I tillegg utarbeides temaplaner, analyser, planrapporter og veiledningsmateriell.

Kategorier/plantyper

En enkelt eiendom kan være berørt av flere arealplaner og plantyper. Ved motsetning gjelder sist vedtatte plan foran eldre planer.

Kommunen kan også utarbeide planer som ikke har hjemmel i plan- og bygningsloven, for eksempel temaplaner og strategiplaner.

Kommuneplan

Kommuneplanen er kommunens overordnete styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Kommunal planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanen gjelder for hele kommunen og er en del av kommunens langsiktige planlegging.

Kommuneplanens samfunnsdel legger de overordnede og langsiktige strategiene.

Kommuneplanens arerealdel består av et kart med bestemmelser og retningslinjer for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i hele kommunen. Kommuneplanens arealdel og bestemmelser er rettslig bindende for alle arbeid og tiltak som omfattes av loven.

Kommunedelplan

En kommunedelplan er en overordnet plan, men på et noe mer detaljert nivå enn kommuneplanens arealdel. En kommunedelplan kan for eksempel være en mer detaljert utdyping for en del av kommunens areal eller en plan for et bestemt tema. Kommunedelplanene utarbeides bare av det offentlige.

Reguleringsplan

En reguleringsplan er en mer detaljert plan enn kommuneplan/kommunedelplan. En reguleringsplan består av et arealplankart med tilhørende bestemmelser. Planen angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser for avgrensede områder. Reguleringsplan er også i mange tilfeller nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, herunder ved eventuell ekspropriasjon. Det er i dagens lovverk to typer reguleringsplaner som kan utarbeides; områdereguleringsplan og detaljreguleringsplan. I tillegg finnes det mange gjeldende reguleringsplaner vedtatt etter eldre lovverk som kategoriseres som "eldre reguleringsplaner".

Områdereguleringsplan benyttes der det er behov for store områdevise avklaringer eller der det er stor kompleksitet eller mange ulike interesser som skal ivaretas. Områdereguleringsplanene utarbeides i hovedsak av det offentlige.

Detaljreguleringsplan er planformen for mindre områder og gjennomføring av utbyggingsprosjekter og andre tiltak. Denne planformen kan også brukes for større arealer dersom planarbeidet har liten kompleksitet. Private aktørers forslagsrett er knyttet til detaljreguleringsplan. Detaljreguleringsplaner utarbeides både av private og av det offentlige.

Bebyggelsesplan (etter plan- og bygningsloven av 1985)

En bebyggelsesplan er en mer detaljert plan enn en reguleringsplan. Bebyggelsesplan utgår som plantype etter plan- og bygningsloven av 2009. Der det i eldre reguleringsplaner er stilt krav om bebyggelsesplan, skal det etter gjeldende planlov utarbeides detaljreguleringsplan.

Utbyggingsplan

Dette er en gammel plantype som ikke er hjemlet i lov. En del reguleringsplaner har krav om utbyggingsplan. Dette plankravet praktiseres i dag i hovedsak som en mindre endring av en reguleringsplan og som utfyllinger innenfor hovedtrekkene av planen.

Konsekvensutredning – planprogram

Dersom virkningene av planer og tiltak kan ha vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn skal det utarbeides konsekvensutredning (KU) etter nærmere bestemte kriterier i sammenheng med det pågående reguleringsplanarbeidet. Program for utredning skal fastsettes av kommunen.

Andre plantyper

Kommunen kan velge å utarbeide andre typer planer enn de som framgår av plan- og bygningsloven. Eksempelvis kan strategiprogram utarbeides hvis kommunen ønsker å vedta prinsipper for langsiktig utbygging, uten at disse gjøres juridisk bindende. Andre typer planer kan ha titler som f. eks. handlingsprogram, forvaltningsplan, arealanalyse, arealvurdering, arealscenario osv. Felles for disse plantypene som ikke inngår i plan- og bygningsloven er at de må etterfølges av ordinære planer med hjemmel i plan- og bygningsloven hvis forslagene, prinsippene og retningslinjene i planene skal søkes gjennomført.

Slik er saksgangen

Slik kan du påvirke