Gå tilbake til:
Du er her:

Den kulturelle bæremeisen

DKB er et kunstformidlingsprosjekt som ble startet opp høsten 06 med en prosjektperiode på 3 år.

Det er et samarbeid mellom Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett og Byrådsavdeling for barnehage og skole. Kunstprosjektet er lagt til Barnas Kulturhus, og det er ansatt en prosjektleder. Prosjektet har fått god oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Tre av prosjektets barnehager har også vunnet den nasjonale barnehageprisen (2008, 2009, 2010). Høsten 2009 ble DKB videreført i en ny treårsperiode.


To delt profil
DKB arbeider innenfor det profesjonelle kunstmiljøet med å utvikle gode kunstmøter for barn. Prosjektet har en todelt profil. Barna skal møte kunsten på de profesjonelle kunstarenaene, og kunstnere skal jobbe i utvalgte barnehager med å skape kunst sammen med barna.


Tredje uttrykk
Ulike typer kunstnere deltar i et utforskende miljø der man ønsker å bedre forstå hvordan barn leser kunst, hva som er god kunst for barn, og hva barna bruker kunsten til. Ved å føre barnets uttrykk og kunstnerens uttrykk sammen, skapes noe nytt og uforutsigbart, og underveis har kanskje begge parter fått nye perspektiver. Profesjonelle kunstnere har tidligere jobbet på sine arenaer med sin kunst, mens barnehagebarn har jobbet i sitt miljø med sine arbeider. I DKB får disse gruppene en mulighet til å møtes, og da får man et tredje uttrykk.


Pilotpakken
DKB i Bergen er en helhetlig pakke. Prosjektet har aldri vært tenkt som et lite drypp der kvantiteten er rådende. Man gjør gjennom en helhetlig tankegang et forsøk på å utvikle kompetanse både teoretisk og praktisk, og å skape og videreutvikle kunst og kulturbarnehager. DKB skal være banebrytende og ha et langsiktig barnekulturpolitisk grep, kjennetegnet ved viljen til å satse og ta valg der kvalitet går foran kvantitet. DKB skal ikke omfatte flertallet av bergensbarnehagene.


Kriterier for opptak
Kunst. Erfaring fra kunstfaglig arbeid/ ha jobbet med kunstprosjekter.
Pedagogikk. Erfaring fra pedagogisk utviklingsarbeid
Fysisk miljø. Det fysiske miljøet bør ha potensiale til å tilrettelegge for å kunne ivareta valgte aktiviteter.
Forventninger til personalet. Engasjement, vilje til ressursavsetting og motivasjon fra personalet er et must hvis man skal delta i et kunstnerisk prosessuelt arbeid der kunstnere, barn og pedagogisk personale er involvert. Personalet må kunne påta seg å utvikle ny kompetanse, og å videreføre den opparbeidede kompetansen til andre barnehager i ettertid.


Kontrakt for piloter
Som pilotbarnehage innen DKB med de goder dette innebærer: prosjektmidler til kunstnere, profesjonelle programtilbud, kompetanseutvikling i form av seminarer/ kurs/ verksteder, filosofisk og kunstfaglig veiledning/ oppfølging, forplikter vi oss til:
Å delta på møter i pilotnettverk, seminarer og kurs.
Å delta på/ ta imot eksterne profesjonelle tilbud, samt evaluere disse.
Å bruke prosjektets filosof jevnlig knyttet opp mot temaet for kunstprosjektet.
Å åpne opp barnehagen for observasjon og forskning.
Å dele sin erfaring og kompetanse med andre barnehager.
Å dokumentere kunstprosjektet underveis, og å delta på ekstern presentasjon/ utstilling/ utstillingsåpning en gang pr. år.
Å levere rapport med regnskap hvert halvår på bakgrunn av mal som er utarbeidet. Sammen med rapporten skal det leveres kort prosjektskisse og rapport fra kunstner.


Pilotnettverk
For at barnehagene skal ha et samlingspunkt, og for å sikre at informasjonen begge veier blir ivaretatt, er to representanter fra hver barnehage samlet i et pilotnettverk.

Følgende kurs har vært holdt: foto, videoredigering, filosofi, Reggio Emilia, animasjon, og diverse kurs i filmskaping generelt.


Kunstnerbank
Kunstnerne inviteres inn i prosjektet av prosjektleder og engasjeres gjennom en samtale av kunstfaglig og barnefaglig art. DKB har på denne måten utviklet en kunstnerbank. Deretter møter kunstnerne personalet i barnehagen og på bakgrunn av disse møtene skriver kunstnerne prosjektskisser.


Kompetanseoverføring
Erfaringsmessig vet man at det å være tilstede fysisk i direkte praktisk arbeid med barna kan ha positive ringvirkninger. Derfor har DKB valgt en modell der kunstner kommer inn i barnets omgivelser/ miljø, og jobber skapende: Kunstfaglig kompetanse møter barnefaglig kompetanse med barnet i sentrum.


Formidling
Å formidle kunst er ikke et spørsmål om videreformidling av informasjon. Det handler om viten, relevant planlegging og sammenhenger. For å møte barnet, må man være oppmerksom på barns utvikling. Teknikken er kun et middel, ikke et mål i seg selv. I langt større grad enn teknikker og materialer har barn bruk for betydningsfulle opplevelser, der de kan utdype deres forståelse og bygge opp betydningsfull viten. Hvem skal formidle? Kunstneren selv? En kunstformidler? Pedagogen?


Barnas perspektiv
I DKB skal barna være deltakende, medskapende, og medansvarlige. Det er den personlige opplevelsen som skal stå i fokus. Man skal ta på alvor barnas egen fortolknings og forståelseskompetanse. Opplevelsen skal være meningsfull, betydningsfull og føre til fordypning.


Barn som drivkraft
Det er ikke temaet, men barnet som skal være i fokus ved ethvert prosjekt. Man må bygge delaktighet ved å gi barna verktøy og muligheter uten at de voksne sier fra seg ansvaret. Man skal være medforskende som pedagog. Man må la barnas spørsmål og interesser være drivkraften uten å overlate ansvaret for innholdet til barna. Det er viktig å jobbe med refleksjon og synliggjøre ferdigheter. På den måten tar man i bruk barns kunnskap og kompetanse.


Individ- individualist
Barn er ingen homogen masse. De oppfatter kunst forskjellig, og har evne til å forstå kompleksitet. Derfor er det viktig at man gir de møter som er varierte og åpner opp for egne tolkningsmuligheter. Dette tar prosjektet på alvor ved å jobbe i dialog med et profesjonelt kunst- og kulturliv som ofte mangler barnefaglig kunnskap.


Kunst er kommunikasjon
Det er vanskelig å måle hvordan barn leser kunst. Man kan ikke ta i bruk ferdighetsmål eller karakterskala. Det er komplisert å vurdere glede, konsentrasjon, refleksjon, samvær, sosialitet og læring. Barn er tegntydere som utforsker, beskriver og tolker sin omverden. Dokumentasjon er viktig i prosjektet. En utfordring er å tolke funn.

Barnet er kreativt, nysgjerrig og fra første stund i gang med å kommunisere med og forstå verden. DKB legger vekt på barnets enorme potensial og evne til å uttrykke seg. Dialog og samspill er grunnlaget for all læring. Barna skal sosialiseres, læres til å fungere i et fellesskap, samtidig med at de skal utvikle sin egen identitet.


Voksenrollen
Personalet skal trenes på å tilegne seg kunstfaglig kompetanse, og bli klokere på hvordan barn "leser kunst". Da må man ikke være forutinntatt og tradisjonell. Voksne ser ofte forståelse som et kriterium for kvalitet. Små barn har ingen problemer med forståelse. De tar utgangspunkt i egne referanserammer. De er her og nå, velger ut detaljer, situasjoner og biter i kunstmøtet som interesserer dem, og knytter dette sammen.


Profesjonelle møter
Gjennom hele året får pilotbarnehagene tilbud om produksjoner innen ulike kunstsjangre. Mange av disse er initiert og utviklet i samarbeid med prosjektleder. Slike bestillinger krever mye arbeid i form av ideer, observasjon, regi og oppfølging. Det er derfor en forutsetning i prosjektet at barnehagene bruker disse, og gir tilbakemeldinger. Prosjektet har fokus på barnas opplevelse, og det er derfor viktig at de voksne ikke setter egne meninger i fokus.


Kunst og kulturlivet
Kunst og kulturlivet får tilbud om barnefaglig veiledning, og prosjektet bidrar til utvikling av nye programmer. For at kunstinstitusjonene skal få økonomisk bistand ligger det inne en føring om samarbeid med prosjektleder. Derfor vil aldri betegnelsen "støttet av" være et tema innenfor DKB sine rammer. Vi snakker hele tiden om "samarbeid med". DKB jobber barne- og kulturpolitisk med å utvikle barnefaglig repertoar, kompetanse og metode.


Festivaler- også for barn
Festivalene får økonomisk gevinst og betydelig profileringsgevinst ved at prosjektleder deltar i gjennomføringen av festivalene. På den måten blir det skapt gode modeller som er en forutsetning for kompetansespredning. Erfaringsmessig er verken interessen for barnehagebarn, viljen eller kunnskapen til stede for at festivalarrangørene skal kunne drifte et slikt arrangement.