Gå tilbake til:
Du er her:

Ofte stilte spørsmål

Her finner du svar på de vanligste spørsmålene som stilles til brannvesenet.

Varsling

Hva er krav til varslingsutstyr i boliger?
Alle boliger og fritidsboliger skal ha minst en godkjent røykvarsler eller detektor i hver etasje. Disse skal dekke kjøkken, stue, sone utenfor soverom og sone utenfor tekniske rom. Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom når dørene mellom rommene er lukket. Eieren av boligen har ansvaret for å anskaffe og montere røykvarsler samt å sørge for at røykvarslere blir kontrollert og fungerer som forutsatt.

Røykvarslere bør være seriekoblet slik at de varsler samtidig. Røykvarslere bør monteres på høyeste punkt i taket og minimum 50 cm fra vegg. Følg monteringsbeskrivelsen.

De fleste røykvarslere lager korte og svake pip når batteriet begynner å bli dårlig. Du må da skifte batteri så snart som mulig. Røykvarslere bør testes minst én gang i måneden og hver gang du har vært bortreist over lengre tid. Batteriet bør skiftes en gang i året, gjerne 1. desember som er røykvarslerens dag. Test også om røykvarsleren reagerer på røyk. En røykvarsler som er eldre enn ti år bør skiftes ut.

Slokkeutstyr

Hva er krav til slokkesutstyr i boliger?
Alle boliger og fritidsboliger skal ha egnet slokkeutstyr. Det kan enten være en husbrannslange, pulver- eller et skumapparat. Det beste er å ha både husbrannslange og et pulver- eller skumapparat. Slokkeutstyret skal monteres lett tilgjengelig og må kontrolleres jevnlig. Det er eiers ansvar å anskaffe og montere slokkeutstyr.

Husbrannslangen har ubegrenset slokkekapasitet. Slangen bør være fast montert til en kran og skal rekke frem til alle rom i huset. Skumapparatet inneholder vannbasert skum som slokker brann ved kvelning og nedkjøling samtidig. Dette må enten være 9 liter, eller 6 liter med slokkeeffekt på minst 21A. Skumapparater tåler ikke frost. Pulverapparatet må være på minst 6 kilo. Et pulverapparat er lett å ta med seg og kveler en brann effektivt. Det kan brukes på alle typer branner.

Hvor kan vi få gjennomført kontroll og service av håndslokkemateriell?
Bergen brannvesen gjennomfører ikke slike kontroller. Rådet for vedlikehold av brannslokkemateriell har laget en liste over kompetente virksomheter.

Hvor ofte må vi sjekke brannslokningsapparater?
Kontroll av pulverapparatet skal utføres hvert femte år, og service hvert tiende år av en autorisert fagperson. Et skumapparat skal på kontroll og service hvert femte år. Det oppfordres til å selv gjennomføre en kvartalssjekk av at manometerpilen står på grønt felt, at splinten sitter i og at det ikke er hull eller sprekker i slangen. Et pulverapparat kan være lurt å vende et par ganger i året for å forhindre at pulveret pakker seg i kolben.

Hvor kan vi levere fra oss gammelt slokkeutstyr?
Gamle brannslokningsapparater kan enten leveres til miljøstasjoner eller leveres tilbake til et utsalgssted.

Rømningsvei

Hva kan lagres i rømningsvei?
Rømningsveier skal holdes fremkommelige og ryddige. Det skal ikke lagres noe som er til hinder for trygg og sikker rømming. Som hovedregel bør du ikke lagre noe der. Husk at ved en brann kan situasjonen være uoversiktlig.

Snakk med familien om hvordan dere skal opptre ved brann, og hvilke rømningsmuligheter dere har fra ulike rom. Avtal en fast møteplass utenfor boligen. Det anbefales å gjennomføre brannøvelse med alle som bor i boligen. Kontroller at vinduer og dører er lette å åpne og vurder om det er behov for ekstra rømningsmateriell.

Ildsted

Jeg skal installere en nytt ildsted - hva er kravene?
Ved installasjon av nytt ildsted må eier melde fra til brannvesenet. Meldingsskjema kan sendes elektronisk. Det er kun boliger med registrerte ildsteder som jevnlig får besøk av feier.

Kontrollerer brannvesenet ildsteder?
Nei, brannvesenet foretar ikke kontroll av installasjon av ildsted. I Plan og bygningsloven stilles det ikke krav til montør av ildsted, men brannvesenet anbefaler å bruke kvalifiserte installatører. Du kan få hjelp til å skaffe en montør der du kjøper det nye ildstedet. Brannvernforeningen har også en liste over sertifiserte montører. Skal du montere ildstedet selv, må du sørge for å følge kravene til sikkerhet og dokumentasjon. Ildstedet må etter montering kontrolleres av kvalifisert kontrollør som er faglært murer eller ildstedsmontør/kontrollør med minimum nivå 2 fra Norsk Varmes bransjeskole.

Bør jeg skifte til et rentbrennende ildsted?
Ja! Nye ovner reduserer risikoen for sotbrann, og gir 30–50 prosent mer varme enn gamle ildsteder. De forurenser i tillegg mye mindre og er mer energiøkonomisk. Fra 2021 blir det forbud mot ikke-rentbrennende ildsteder i Bergen.

Fyring

Jeg har fyringsproblemer. Hva kan det skyldes?
Husk at fuktig ved gir dårlig forbrenning. I tillegg til at du får mindre varme enn du får fra tørr ved, kan den i tillegg forårsake bekdannelse som igjen kan medføre skorsteinsbrann. Les mer og se hvordan du fyrer riktig.

Feiing og tilsyn

Når kommer feieren?
Hvor ofte feieren kommer for å feie avhenger av hvilke type ildsted og skorstein du har. Har ditt ildsted og skorstein økt risiko for brann, vil vi komme oftere for å feie skorsteinen og føre tilsyn med fyringsanlegget, og du må betale en høyere pris. Har vi kartlagt en lav brannrisiko på ditt fyringsanlegg, behøver vi ikke komme så ofte på besøk, og prisen blir tilsvarende lavere.

Brannrisikoen er basert på statistikk over skorsteinsbranner i perioden 2010-2015. Den viser at stålskorstein gir den laveste risikoen for brann, elementskorstein middels risiko og teglskorstein høyest risiko. Når det gjelder ildsted, er et rentbrennende ildsted med flytende eller gassformig brensel det tryggeste. Fast brensel i rentbrennende ildsted gir middels risiko for skorsteinsbrann, og fast brensel i ikke rentbrennende ildsted gir den høyeste risikoen.

Må jeg være hjemme når feieren kommer?
Dersom du skal få utført tilsyn av brannsikkerheten i boligen må du eller en stedfortreder være tilstede. Feiing av skorstein kan bli utført uten at du er hjemme, dersom det er avtalt med feieren.

Hvordan varsler dere at feieren kommer?
Normalt varsles det syv virkedager før feiing/tilsyn med SMS eller brev til alle eiere med adresser som er registrert med skorstein/ildsted. I enkelte tilfeller kan varselet komme senere, men eier skal være varslet minst tre dager i forkant. Borettslag og eiere av mange leiligheter varsles en måned i forveien da det går lang tid med postgang og varsling av de enkelte leiligheter.

Er det spesielle krav til adkomst til tak?
Det er eiers ansvar å legge til rette for at brannvesenet har sikker tilkomst til skorsteinen. Er feieren avhengig av løs stige for å komme opp på taket, skal eieren sørge for at stige er tilgjengelig. Les mer i brosjyren «Arbeid på tak». Du må huske å sette frem ubrennbar beholder til soten. Ved feiing må trekkventiler, spjeld og ovnsdører være lukket. Ikke fyr den dagen feieren kommer, sentralfyr og oljeovner må også være slukket.

Hva bestemmer feie- og tilsynsgebyret?
Tjenesten og gebyret er knyttet opp mot fyringsanlegg (ildsted og skorstein). Feie- og tilsynsgebyr sendes ut årlig og gjelder per boenhet. Har ditt ildsted og skorstein økt risiko for brann, vil vi komme oftere for å feie skorsteinen og føre tilsyn med fyringsanlegget, og du må betale en høyere pris. Har vi kartlagt en lav brannrisiko på ditt fyringsanlegg, behøver vi ikke komme så ofte på besøk, og prisen blir tilsvarende lavere.

Hva innebærer et tilsyn fra brannvesenet?
Tilsynet omfatter informasjon om hvordan du best kan ivareta brannsikkerheten i boligen din. Feieren inspiserer ildsted, røykrør, skorstein, røykvarslere, slokkemateriell, rømningsveier og oppbevaring av brannfarlig vare. Eier eller representant for eier må være tilstede i boligen under tilsynet. Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) fører tilsyn med det elektriske anlegget.

Kan vi bestille tilsyn av brannsikkerheten i hjemmet fra brannvesenet?
Nei, det kan du ikke, men er du i tvil om brannsikkerheten er ivaretatt i boligen, ta kontakt med brannvesenet med en bekymringsmelding. Brannvesenet utfører regelmessig tilsyn i boenheter som har ildsteder/fyringsanlegg.

Komfyrvakt

Hva er en komfyrvakt?
Komfyrvakten består av en sensor og en strømbryter, som enten er plassert bak komfyren eller i sikringsskapet. Sensoren overvåker kokeplatene. Hvis sensoren oppdager fare for brann, utløser den en alarm. Om ingen reagerer på alarmen, gir sensoren signal til bryteren om å kutte strømmen til komfyren.

Finnes det noen krav til komfyrvakt i boligen?
Nei, men i alle nye elektriske anlegg skal det være en fast integrert komfyrvakt. Kravet gjelder for alle nye installasjoner og omfattende rehabiliteringer etter 1. juli 2010.

Hva koster en komfyrvakt?
Komfyrvakter koster fra rundt 3500 kroner. Det finnes to ulike typer komfyrvakt. Den ene typen kobles til via ledning i stikkontakt. Den andre typen kobles til det faste elektriske anlegget.

Er det noen som har rett på komfyrvakt?
Hjelpemiddelsentralene vil kunne installere komfyrvakt gratis hos spesielt utsatte personer. Sjekk med sentralen om den eldre du kjenner er berettiget til dette. Kommunale ergoterapeuter, fastlege eller hjemmesykepleiere kan bistå med søknad.

Sameier/borettslag/styrer

Hva er styrets plikt når det gjelder røykvarslere og slokkemateriell?
Det er sameiet/borettslaget/styret som har ansvaret for å anskaffe og montere røykvarslere og slokkemateriell. Det er brukeren av boligen som har ansvaret for å teste røykvarsleren og skifte batteri jevnlig.

Trenger vi HMS i borettslag og sameier?
HMS-arbeid er lovpålagt gjennom forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Denne forskriften gjelder også boligselskaper som borettslag, sameier og vel, representert ved styret. Det innebærer at styret i boligselskapet skal kartlegge hvilke ulykker og uønskede hendelser som kan inntreffe, og gjennomføre tiltak for å hindre at slikt skjer.

En virksomhet som eier et byggverk skal fastsette mål og iverksette planer og tiltak for å sikre byggverket mot brann. Virksomheten skal iverksette:

a) rutiner som sikrer at kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket blir overholdt

b) rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge mangler ved bygningsdeler, installasjoner og utstyr som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann

c) rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge mangler ved det systematiske sikkerhetsarbeidet.

Det systematiske sikkerhetsarbeidet skal være tilpasset byggverkets størrelse, kompleksitet, bruk og risiko.

Se mer informasjon på brannvernforeningen.no.

Oppbevaring av gass

Hva er kravene til oppbevaring av gass i private boliger?
I en boenhet kan det maksimalt oppbevares 55 liter brannfarlig gass. Det tilsvarer to 11-kilos flasker. I garasje, utvendig bod, båthus eller lignende kan det maksimalt oppbevares 90 liter brannfarlig gass. Det er forbudt å oppbevare propan på loft, i kjeller og i andre rom under terreng. Bruker du propan må du jevnlig sjekke slanger og koblinger på propanutstyret.

Nedgravde oljetanker

Jeg har en nedgravd oljetank. Hva gjør jeg med denne?
En del av oljetankene tilknyttet oljefyringsanlegg i private boliger er nedgravd. Det er eiers ansvar at det blir gjort tilstandskontroll på tankene. Tilstandskontroll utføres av godkjente firma. En oljetank som ikke er i bruk skal graves opp og fjernes. Les mer om nedgravde oljetanker.