Gå tilbake til:
Du er her:

Hva kan gamle fotografier fortelle oss?

Gamle bilder har mye spennende å fortelle, men historiene kan vi ikke lese direkte. Fotografier er sjelden en fullstendig teknisk eller mekanisk registrering av en objektiv virkelighet.

Dette var temaet for foredraget Ine Merete Baadsvik holdt på Arkivdagen 2008 ved Bergen Byarkiv.

Vi kan ikke lese et fotografi uten å ta fotografen og dennes historiske kontekst med i betraktningen.


Udsigt fra Ravnejuvet nedover Tokelven, Telemarken 1885-88 (KK2127-0677). Bildet tilhører Billedsamlingen ved Universitetet i Bergen.

En av fotografene jeg vil presentere er Knud Knudsen (1832-1915). (Knudsens bilder er fra Universitetsbibliotekets billedsamling i Bergen) Produksjonen hans spenner seg fra 1860-tallet til begynnelsen av 1900-tallet.

Knudsen dokumenterte det norske folk, landsbygdens seder og skikker. Han tok bilder for å lokke turistene ut i den norske naturen, og han lagde bilder som fremmet den norske identitetsbyggingen etter Norges nyvunne selvstendighet.


Fotograf Knud Knudsen: Loft fra 1681 i Valle, Sætersdalen 1890-årene (KK1622-9505). Bildet tilhører Billedsamlingen ved Universitetet i Bergen.

Naturbildene utgjør størstedelen av Knudsen-samlingen, som i alt består av ca. 12.000 bilder, men jeg har konsentrert meg om folkelivsbildene hans, som begrenser seg til ca. 200 bilder.

Knudsen hadde sitt virke som fotograf i Bergen, men han var fra Odda i Hardanger, hvor han drev med fruktdyrking på si.


Fotograf Knud Knudsen: Parti fra Tysnæsøen ca. 1872 (KK1318-0825). Bildet tilhører Billedsamlingen ved Universitetet i Bergen.

På dette bildet sitter blant annet en kvinne ute og spinner. Bildet kan gi inntrykk av at det var vanlig for kvinnene å sitte ute og spinne i sommerhalvåret, noe som er feil. Sauene ble klippet om høsten og arbeidet med ullen ble startet like før jul.

Det vi generelt sett kan si om bilder fra 1800-tallet og godt inn på 1900-tallet er at de fleste bilder av mennesker er enten manipulert eller arrangert. Det har noe med tidens fototeknikk å gjøre. Alle bevegelser måtte fryses fast, for at motivet skulle bli tydelig.

En grunn til at dette bildet ble tatt utendørs er at blitsen på den tiden enda ikke var i alminnelig bruk, fordi den var svært brannfarlig! Fotografen var avhengig av dagslys, noe det var lite av inne i bøndenes hus. Det var rett og slett for mørkt inne i husene, slik at innendørsscener måtte flyttes utendørs. Videre er stort sett alle bildene til Knudsen tatt i sommerhalvåret. Om vinteren var lysforholdene for dårlige, og ferdselsveiene var heller ikke så lett fremkommelig.

For å vurdere gamle bilders kildeverdi må vi vite noe om den tekniske utviklingen innen fotografi, det kan gi svar på hvorfor innendørsmotiver er tatt utendørs og hvorfor menneskene i gamle portretter ser så stive og alvorlige ut.

Det siste kommer av at eksponeringstiden kunne ta noen minutter og da måtte en sitte helt stille og ikke lee på en muskel. Det ble gjerne brukt en nakkestøtte, som hjalp en å sitte helt stille.

Det at eksponeringstiden tok litt tid kan vi se på jenten i dette bildet. Hun har tydeligvis ikke klart å stå stille. Hun er blitt et gjenferd. Noe som vi kan se av eldre bybilder. Der er det en del gjenferd. Fotografen kunne ikke akkurat be alle stå stille!

Det vi kan lese ut av dette bildet er småbøndenes arbeid. Det var et selvbergingssamfunn. Mannen kommer med et stort lass høy til dyrene.

Kvinnene bearbeidet ullen for å lage klær og annet tøy. Den andre kvinnen står og strikker. Kvinnene på den tiden hadde alltid strikketøy for hånden, det tok de frem i enhver ledig stund. Selv når de var ute og gikk.


Fotograf Knud Knudsen: Kone fra Hamre, Osterøen ved Bergen 1870-årene (KK1318-1645). Bildet tilhører Billedsamlingen ved Universitetet i Bergen.

Bildeneviser også det at barna gikk i lære hos foreldrene.


Fotograf Knud Knudsen: En gruppe (motiv for Malere) ca. 1875 (KK1318-1701). Bildet tilhører Billedsamlingen ved Universitetet i Bergen.

Dette bildet har vært gjengitt i flere kulturhistoriske publikasjoner, med forskjellige bildetekster. Felles for alle tekstene er at de indikerer at bildet er av en fortidig virkelighet, som fotografen tilfeldig har kommet over og knipset.


Fotograf Knud Knudsen: Parti fra Tokheim/Hardanger ca. 1870 (KK1318-0407). Bildet tilhører Billedsamlingen ved Universitetet i Bergen.

Men for å realisere dette bildet måtte en rekke teknisk og praktiske problemer løses. Motivet måtte planlegges nøye. Fotografen iscenesatte motivet og personene poserte for ham. Hele scenen måtte fryses slik at bildet kunne bli til. Derfor kan dette ikke være et spontant ”snapshot” av en autentisk situasjon.

En annen ting som taler mot at dette kan være en autentisk scene er at kjærlighetslivet var ikke noe man ønsket å eksponere for allmennheten. Dette var noe som hørte til den private sfære. Det ville vært skammelig å la seg avfotografere når man hadde et stevnemøte.

Det fotografen kanskje ville si med dette motivet er hvor kummerlige forhold kjærligheten hadde på landsbygden. De står tett inntil fjøset med to smågutter som tjuvtitter.

Nå skal vi over til Russland, eller rettere sagt Sovjetunionen. Her har vi et bilde av Lenin som taler til folket i 1919. Dette bildet er manipulert. Det ble gjort på ordre fra Stalin på 1930-tallet.


På originalbildet står Trotskij i trappen. Det vil si at det første bildet lyver, Ikke alle bilder forteller en sannhet.

Selv om et bilde lyver kan det likevel fortelle oss noe. Når vi nå vet at Trotskij er retusjert bort fra bildet, kan vi stille oss spørsmål om hvorfor det ble gjort, vi må også sette oss litt inn i Stalin-tiden.

Trotskij ble landsforvist av Stalin. Det retusjerte bildet forteller noe om Stalins forhold til dem som stod nær makten, de var farlige for ham. De kunne jo ta makten fra ham.

De måtte som sagt fjernes, men det var ikke nok å fjerne dem fra maktposisjonen, eller fra landet, de måtte også fjernes fra historien.

Ved å fjerne Trodskij fra fotografiet ble han symbolsk fjernet fra historien. Det forteller noe om utrenskingen på 30-tallet, som var et resultat av en sykelig paranoia: alle som kom for nær makten var en potensiell trussel.

Den aktuelle kildeverdien avhenger av de spørsmål vi stiller om fortiden, de problemer, det emneområdet vi er opptatt av. Et arrangert bilde kan i en sammenheng være et tvilsomt vitnemål om dagliglivet i sin samtid, men kan i andre sammenhenger være en ypperlig kilde til samtidens sosiale konvensjoner og idealer, eller til fotografens arbeidsmetode. Slik kan det arrangerte eller manipulerte ved bildene være historisk verdifulle i seg selv, og fungere som verdifulle kilder.


Fotograf: August Sander: Borgerfamilie 1905. Bildet er hentet fra Gunter Sander: Citizens of the twentieth century: portrait photographs, 1892-1952/August Sander.

Fotografiene må tolkes. Når vi tolker kommer vi ikke frem til en universell sannhet, men en mulig historie. De svarene vi finner kommer helt an på spørsmålene vi stiller.

For å tolke et fotografi trenger vi å vite noe om det bestemte fotografiets samtid. Hvordan var samtidens konvensjoner og idealer.

Her har vi et bilde av den tyske fotografen August Sander. Han var mest aktiv mellom de to verdenskrigene. Dette bildet er fra 1905.

Bildet kan fortelle oss noe om tidens ideal og familiestruktur.

Far sitter i høysetet som husets herre. Mor står delvis bak sin mann og holder barnet i hånden, som betyr at hun er underordnet sin mann og er en omsorgsperson i forhold til barnet. Det at familiefaren holder en bok i hånden viser til at han er lærd, intellektuell. Gutten står med en fot på farens skammel, noe som kanskje viser til at han en dag skal overta farens plass.


Fotograf August Sander: Bondefamilie 1931. Bildet er hentet fra Gunter Sander: Citizens of the twentieth century: portrait photographs, 1892-1952/August Sander.

Her er et annet bilde av August Sander, tatt i 1931. Dette er et mindre formelt motiv, men fortsatt er far fremhevet og mor står i bakgrunnen, mens sønnen står i en mellomposisjon. Sannsynligvis er det i kjøkkendøren mor er plassert, det sier noe om hvor hun hørte hjemme, eller hvor hun er sjefen.

Noen fotografer har gjort det enklere for oss å tolke bildene sine, ved å gi bildene en beskrivende tekst. Men noen ganger gjør teksten det vanskeligere for oss å tolke bildene selvstendig; vi blir ledet til en bestemt tolkning.

Den amerikanske fotografen Dorothea Lange har gitt bildene sine konkrete, beskrivende titler. På den måten styrer hun tolkningen av bildene sine. Lange tok bilder for et statelig byrå, FSA. Farm Security Administration, som var en del av New Deal etter det store krakket i 1929. Bildene fungerte som propaganda for president Roosevelts politikk.


Fotograf Dorothea Lange: Ditched, Stalled and Stranded, San Joaquin valley, California 1935. Bildet er hentet fra Robert Coles: Photographs of a lifetime/Dorothea Lange.

Her ser vi en mann i en gammel og slitt bil, med ikke helt nye klær. Han ser ut til å stirre på noe utenfor bilen, eller kanskje han sitter fortapt i egne tanker. Leser vi teksten til Lange får vi vite at mannen er fastkjørt, stagnert og strandet. Teksten forteller også hvor og når bildet ble tatt. Kanskje Lange instruerte mannen i å se litt fortapt ut, men det vet vi ikke noe om.

(Ditched, Stalled, and Stranded, San Joaquin Valley, California, 1935,)

Når vi tar teksten med i analysen av fotografiet, blir vi ledet til å tolke det som et bilde av en mann som føler seg forkastet og ubrukelig. Han kommer ikke videre, med mindre noen hjelper ham. Det var budskapet FSA ville ha frem.

Dette bildet er beskåret etter at det ble tatt. Hadde det opprinnelige bildet blitt publisert, ville vi også ha sett mannens kone, som sitter og smiler. Hadde ikke hun blitt beskåret bort, ville bildet fått en helt annen mening.


Fotograf Dorothea Lange: Mother and Children on det road, Tulelake, Siskiyou County, California 1939. Bildet er hentet fra Robert Coles: Photographs of a lifetime/Dorothea Lange.

Langes bilder forteller ikke bare en historie. Som kulturhistorisk kilde forteller bildene om mennesker som har det tøft, men de forteller også om hvordan disse menneskene ble betraktet av fotografen. Videre sier konteksten bildene opptrer i noe om hvordan samfunnet så på disse menneskene, og de sier noe om samfunnet og tiden. Bildene sier kanskje mest om hvordan borgerklassen så på disse menneskene, som ble fremstilt som hjelpeløse og trengte hjelp til å komme videre i livet.

Fotografen er sterkt tilstede i bildene sine. Bildene er kulturelt betinget av fotografens tid og miljø. Det er fotografens synsmåte og en eventuell oppdragsgivers krav som setter fotografiets endelige karakter.


Fotograf Dorothea Lange: Migrant mother, Nipomo, California 1936. Bildet er hentet fra Robert Coles: Photographs of a lifetime/Dorothea Lange.

Det var mange fattige bønder og landarbeidere som fikk hjelp gjennom FSA, men de brukte enkeltmennesker hensynsløst som symbol og propaganda. Dette bildet heter Migrant mother, migrant betyr landarbeider. Bildet over er det mest brukte bildet og er selve symbolet på FSA og New Deal.

Kvinnen på bildet var ikke landarbeider. Hun hadde det tøft som så mange andre, men hun klarte seg likevel bra. Hun prøvde å få stoppet bildet mange ganger uten hell.

Nå skal vi tilbake til Knud Knudsen. Dette er et ganske fasinerende bilde. Det er av tre fjellklatrere fra 1890-årene. Vi kan se at de er fjellklatrere ut fra utstyret de har: Tau og hakker.


Fotograf Knud Knudsen: Opbrud til tindebestigning, Skjolden, Sogn 1890-årene (KK1622-8303). Bildet tilhører Billedsamlingen ved Universitetet i Bergen.

Det som fasinerer mest i dette bildet er den ranke kvinnen i fotsidt skjørt. Hun har et barskt utrykk i ansiktet, noe som står i stil med det som hun skal utføre.

Det kan se ut som om kleskoden er svært streng på den tiden, i og med at hun skal klatte med det lange skjørtet. Som tidligere klatrer fikk jeg raskt stor respekt for denne damen, hvordan i all verden skulle hun klare det?

Nå viser det seg at denne kvinnen er veldig kjent i norsk klatrehistorie. Hun heter Therese Bertheau og hun var den første norske kvinnelige tindebestiger, som det het den gangen.

Det finnes også et bilde hvor hun startet oppstigningen, fortsatt iført skjørt. Men hun klatret faktisk ikke med skjørtet på, under hadde hun nikkers. Hun tok av seg skjørtet i det hun startet oppstigningen, og fotografen var ferdig med sitt. Men dette var ca. 40 år før det ble akseptert at kvinner gikk i bukser, derfor lot hun seg aldri avfotografere i nikkers!

Folkloristen og fotografen Nils Keyland (1867-1924) jobbet på Nordiska Muséet i Stockholm i begynnelsen av 1900-tallet, hvor han blant annet tok bilder av gjenstander og mennesker i sosiale sammenhenger.

Keyland var av finsk herkomst, og hovedoppgaven hans var å dokumentere finske tradisjoner i Värmland, hvor han selv kom fra. Han tok flere serier med bilder for å illustrere arbeidsoppgaver, tradisjoner og hvordan redskaper ble brukt. Slik dokumenterte han bygninger, verktøy og andre gjenstander i sin rette kontekst. Bildene hans er i hovedsak tatt mellom 1904 og 1922. På den tiden var det bare han, av museumsansatte, som fotograferte arbeidsoppgaver, tradisjoner og gjenstander i bruk. Derfor ses Keylands bilder som en av de viktigste kulturelle og historiske kildene fra begynnelsen av 1900-tallet.

I ettertid viser det seg at flesteparten av bildene var rekonstruksjoner av døde tradisjoner, de var ikke autentiske slik man trodde. Flere av bildene er tatt i og utenfor et lite sommerhus, eid av Keylands familie og leid ut til stockholmere om sommeren.

Noen av leietagerne spilte bønder i bildene hans. Denne bondejenten var egentlig en grevinne og legekone fra Stockholm.

Bildene forteller ikke en sannhet om Värmland på begynnelsen av 1900-tallet. Flere av tradisjonene og arbeidsmetodene var ikke i bruk lenger på den tiden. Fotografiene til Keyland er likevel et viktig bidrag til den visuelle kulturhistorien, fordi han tok bilder av arbeidslivet og sosiale situasjoner som ingen andre forskere hadde gjort tidligere.

Keylands bilder viser også at kilder i arkivene våre, fotografier og tekster, ikke er annet enn historiske gjenstander, som er konstruert av sin egen tid og blir rekonstruert av senere perioder. De blir forandret ved redigering, plassering og av publikums tolkning.

Til slutt vil jeg vise et bilde av Knudsen som jeg liker veldig godt. Det er av en mann som står på et berg av torskehoder, et sted i Lofoten. Bildet sier noe om hvor viktig fiskerinæringen var for kystfolket. Tørkede torskehoder ble malt opp til fiskemel som var en viktig eksportvare.


Fotograf Knud Knudsen: Milioner torskehoveder, Lofoten 1970-tallet (KK1318-2805). Bildet tilhører Billedsamlingen ved Universitetet i Bergen.