Gå tilbake til:
Du er her:

De ukjente krigsarkivene

Når en arbeider i en arkivinstitusjon, blir en av og til slått av hvordan enkelte kilder blir brukt igjen og igjen, nesten til kjedsommelighet, mens andre blir liggende urørt. Ofte ganske ufortjent.

Når det gjelder annen verdenskrig, må vi si at mesteparten av det som skrives baseres på andre kilder enn de kommunale. Her skal vi forsøke å peke på noe av det man da går glipp av.

Krigen satte selvsagt sitt preg på alle kommunale etater, og på bedrifter og organisasjoner. En kan derfor finne relevant materiale i arkivene etter alle instanser som eksisterte i denne tiden. Spesielt vil vi fremheve materiale fra Formannskap, Finansrådmannen, skoleadministrasjonen og brannvesen.

I tillegg til de ordinære etatene blir det i krigs- og krisetider gjerne opprettet spesielle organ for de spesielle forholdene. For Bergens vedkommende har vi materiale fra en hel rekke slike organer. For oversiktens skyld kan vi gruppere dem i 6 områder:

Opptakt
Her finner vi f.eks. Gassvernkomiteen (1934-36) og Kriseutvalget. Kriseutvalget var et mindre, ekstaordinært utvalg med store fullmakter. Dets møtebok og notater (sept. 1939 - desember 1940) er ofte svært detaljerte. I motsetning til de fleste andre møtebøker gjengir denne ikke bare vedtak, men også synspunkter og diskusjoner. Den gir et godt bilde av kommuneledelsens disposisjoner og kontakt med de tyske myndighetene.

Katastrofe
Katastrofeutvalget ble opprettet utfra instruks 5.11.1943 fra Politidepartementet om organisering av tiltak i forbindelse med luftangrep. Byarkivet har materiale fra utvalgene fra Bergen og Laksevåg. Hovedtyngden utgjøres av materiale fra eksplosjonsulykken 20.april 1944 og flyangrepet 29.10. samme år.
Hovedutvalget for pengebidragsfordelingen i Bergen og Laksevåg ble oppnevnt 23.april 1944 for å "være ansvarlig for utdelingen til de skadelidte av alle de innkomne pengebidrag i anledning eksplosjonsulykken". Arkivet gir en detaljert oversikt over person- og løsøreskader. Sammen med dette materialet finnes også deler av arkivet etter Krigsskadetrygden for bygninger, som har en like detaljert oversikt over skader på hus.
Andre instanser som arbeidet i forhold til katastrofer og evakuering var Beredskapskomiteen, Innkvarteringssjefen, Utflyttingssjefen i Bergen luftvernkrets, og Det sivile luftvern.

Forsyning
Et stort apparat ble stablet på bena for å sikre tilstedeværeslen av nødvendighetsartikler. Navn som Bergen komm. fiske og landbrukshandel, Brenselsnemnda, Forsyningsnemnda, Ved- og jordbruksnemnda og Materialkontoret taler for seg selv. Rekvisisjonskontoret/ Boligformidlingsnemnda kan også nevnes her.

Kontroll
Kontrollnemnda sto for prisreguleringstiltak. Prisrådet for Bergen og omegn ble oppnevnt av Fylkesmannen 22.04.1940 da Bergen ble isolert fra sine omgivelser. Rådet eksisterte kun noen få måneder.

Etterarbeid
Oppgjørsnemnda er hjemlet i kgl.res. 6.juni 1947 og hadde til oppgave å forberede behandlingen av saker om erstatning for tap og skader som skyldtes krigen. Nemnda fikk også arbeidet med å tilbakeføre beslaglagte gjenstander, bl.a. radioapparater. Oppgjørsnemnda i Bergen har et stort og interessant arkiv, som beklageligvis ennå er uordnet.

I gjenoppbyggingen av byen spilte Koordineringskomiteen for de bombeherjede strøk (1946-63) en betydelig rolle.

Historikk
I etterkrigstiden har det vært to komiteer i arbeid for å samle inn materiale og beretninger fra krigstiden i Bergen. I 1940-årene arbeidet det såkalte Coucheron-utvalget, og i rundt 1980 arbeidet Okkupasjonshistoriekomiteen med Egil Hiis Hauge som formann. Tim Greves bok "Bergen i krig" bygger i meget stor grad på dette materialet. Det innsamlede materiale er inntil videre plassert på Universitetsbiblioteket, men komiteens arkiv er i Byarkivet.

Fra de tidligere omegnskommunene finnes i hovedsak arkiver etter: Forsyningsnemnd, Hestenemnd (Fana), Kontrollnemnd, Nasjonalhjelpens herredsnemnd, Rekvisisjonsnemnd for bruksrett til husrom, Vedutvalg (Fana).

Privatarkivene domineres av hjelpetiltak i organisert form: Danskehjelpen, Svänska Norgeshjälpen, Næringslivets hjelpekomite for de krigsskadelidte, Gavepensjonskassen for krigsskadelidte, Kvinnenes Arbeidshjelp i Fana, Frihetsgaven til de falnes etterlatte, m.m.

Av mer spesielle arkiver fra denne tiden er et forholdsvis stort arkiv etter Landsutstillingen i 1940, som aldri ble av, og et meget lite arkiv etter Sporveiens Tobakkslag. Nevnes må også materiale fra Bardufangenes minnefond.

Byarkivet har også mottat mindre samlinger fra enkeltpersoner. De fleste gjelder krigens dagligliv eller personer fra motstandsbevegelsen.

To fotosamlinger er mottatt fra Tyskland i forbindelse med oppryddinger etter tyske soldater som var stasjonert i Bergen. Det disse dokumenterer er at Norge er et vakkert land med mye snø og dype fjorder. Svært lite i disse fotosamlingene kan assosieres med krig.

------------

Artikkelen ble publisert første gang i Byarken 1993
(Note 1999: Siden artikkelen ble skrevet er materialet fra Okkupasjonshistoriekomiteene overført fra Universitetsbiblioteket til Byarkivet, og materialet fra Bardufangenes minnefond, Sporveiens Tobakkslag samt de tyske soldatene er innlemmet i Motstandsarkivet.)