Gå tilbake til:
Du er her:

Norges dokumentarv

Grunnleieprotokollene

Grunnleiebøkene for Bergen 1686 – ca. 1854 består av seks protokoller som beskriver byens eiendomsstruktur, tomteinndeling og eierskap i eldre tid.


Grunnleiebok 1686–1687 - Referanse: BBA/A-1687/F/L0001

Byens huseiere betalte en tomteavgift (grunnleie) til grunneieren, som oftest var byen eller en kirkelig institusjon. Grunnleien for byens og kongens eiendommer i Bergen ble etter hvert lagt til byens Tukt- og manufakturhus som en del av deres finansiering. I 1687 ble det gitt kongelig instruks om å utarbeide en oversikt over alle byens tomter og deres grunnleieforpliktelser, et arbeid som allerede var påbegynt. Den eldste grunnleieboken ble ført 1686-1687 og har opplysninger om alle byens tomter, i stor grad med oppgitt størrelse.

Bøkene forteller også om befolkningens forhold til bygrunnen. Opplysninger om eie eller leie av tomter forteller om personene, deres økonomiske posisjon og geografiske plassering i byen.

Historisk hjelpemiddel

Bergen var uten offisielle adresser på 1600-tallet. Gjennom grunnleiebøkene er det mulig å følge en tomt fra 1686 til 1770-årene, da det med utgangspunkt i grunnleiebøkene ble innført numre på tomtene. Dermed kan vi identifisere hvilke moderne tomter som tilsvarer en beskrevet tomt i 1686. På grunn av kun små endringer i tomtestrukturen fra senmiddelalderen til 1686, med unntak av utvidelser med bygging i nye områder, er bøkene et uvurderlig hjelpemiddel til kunnskap om tomtestrukturen i den fysiske middelalderbyen.

Grundig kunnskap om middelalderbyen har også betydning for å forstå eldre byutvikling generelt, i tillegg til at middelalderforskningen om Bergen settes i relasjon til tilsvarende forskning på kontinentet. Kildene har også en betydning for bredere norsk og internasjonal byforskning om 1600-tallet og middelalderen.

Bøkenes tilstand

Fem protokoller finnes ved Bergen Byarkiv. En versjon av den eldste protokollen er brukt til å føre kontroll med innbetalingen av grunnleie og innføring av nye tomter. Den protokollen er trolig i sin tid innlevert til Stiftamtmannen i Bergen for kontroll, og er i dag i Stiftamtmannens arkiv (lnr. 2049) ved Statsarkivet i Bergen.

Bøkene er til tross for noen mindre skader i rimelig god fysisk tilstand. Innbindingene er enkle og solide arkivinnbindinger fra sin tid, med relativt få og små skader. Bokblokkene er i god stand. Papir og skrift er meget godt bevart. Totalt er bøkene godt bevarte og bærer sin høye alder godt.

Den eldste protokollens paginering gjengis i de følgende protokollene, uavhengig av de senere bøkenes egen paginering. Eiendommenes rekkefølge i bøkene opprettholdes, og den eldste pagineringen fungerer som et viktig hjelpemiddel til å følge en eiendom mellom eldre og nyere protokoller.


Grunnleiebok 1702–1720(ca.)
Referanse: BBA/A-1687/F/L0002


Grunnleiebok 1721–1753(ca.)
Referanse: BBA/A-1687/F/L0003


Grunnleiebok 1753–1781(ca.)
Referanse: BBA/A-1687/F/L0004

.