Gå tilbake til:
Du er her:

Arkitekt Leif Grung

Bergen Byarkiv har ordnet og registrert teningsarkivet etter arkitekten Leif Grung. Deler av arkivet er også digitalisert. Arbeidet er utført med støtte fra Norsk Kulturråd.

Arkitekt Leif Kuhnle Grung (1894-1945) var en av de ledende arkitektene i Bergen på 1920-, 30- og 40-tallet. Han var eksperimenterende og framtidsrettet og hadde nye ideer om rasjonelle bygningsmetoder.

Grung var en konsekvent forkjemper for den internasjonale modernismen, med blant annet flate tak og store utsiktsvinduer. I flere foredrag og artikler argumenterte Grung mot den såkalte Bergensskolen, arkitekter inspirert av eldre vestlandsarkitektur. Samtidig brukte han noe av de samme trekkene som Bergensskolen i enkelte av sine bygg, blant annet i en rekke villaer med bratte tak og smårutete vinduer.

Leif Grungs arkitektur


Billedserien viser arkitekttegninger av Leif Grung. Alle prosjektene er fra Bergen og omegn, med unntak av et prosjekt fra Kaupanger. Grung hadde flere prosjekter utenbys, blant annet i Haugesund og Førde, men de er ikke tatt med her. Arkivet er ikke fritt tilgjengelig. Byarkivet kontaktes ved ønske om bruk.

Egentlig ønsket Grung å bli billedkunstner, og han studerte grafikk og malerkunst i Kristiania 1912-1914. Deretter studerte han arkitektur ved Tekniska Högskolen i Stockholm, sannsynligvis som et kompromiss med familien. Etter en studiereise i Italia og praksis som arkitektassistent i Sverige etablerte han egen praksis i Bergen i 1923.

Grung tegnet en rekke markante bygg både i Bergen sentrum og omegn. Blant de mest kjente er Blaauw-gården og Kalmarhuset, begge tegnet i 1936. For Blaauw-gården fikk han Houens fonds premie for utmerket arkitektur.

Sosialt engasjement
Helt fra starten av sin karriere var Grung sterkt engasjert i sosial boligbygging og arbeidet med å skaffe gode, selvstendige boliger til de husløse etter bybrannen i 1916. På Nymark, i Årstad bydel, utarbeidet han en bebyggelsesplan og tegnet om lag 180 boliger, hovedsakelig rekkehus, men også noen små eneboliger og tomannsboliger. Boligene ble overtatt av eierne i halvferdig stand.

På 1920- og 30-tallet ble Fridalen bygd ut med boliger, forretninger og enkelte offentlige bygninger. I tillegg til sitt eget hus, i amerikansk bungalow stil, tegnet Grung flere boliger i området. For Langhaugen Egne Hjem tegnet han hus i «italiensk stil». Disse husene ligger langs Birkeveien, Jomfrustien og Konvallveien.

Villaer på Tveiterås
Jægers Minde i Ytre Sandviken er et annet område Grung utviklet, både med bebyggelsesplan og tegning av rundt 80 boliger, de fleste villaer i funksjonalistisk stil, men også tomanns- og flermannsboliger. Han har også satt sitt preg på Tveiterås Hageby, tidligere Tveiterås gård. Her tegnet han for det meste villaer for de mer bemidlede, men også et par mindre eneboliger og tomannsboliger. Han tegnet blant annet et hus for seg og sin familie på Tveiterås i 1938.